– Tenk deg når KI kan lage et TV-show som Luksusfellen basert på din egen økonomi  

Siden mars har Anne Karen Aanonli vært tilbake i jobben som software-utvikler i New Tech Lab, teamet der DNBs egne fremtidsspanere holder til. Da hadde hun tilbrakt nesten to år som storbankens lyttepost i Silicon Valley.

I forbindelse med DNBs innovasjonsdag nylig fikk BankShift en liten prat om hvilke som er de viktigste trendene hun tar med seg hjem.

– Det har stort sett handlet om kunstig intelligens, sier Aanonli.

Det haster mer i USA

Et par måneder før Aanonli kom til California, nærmere bestemt 30. november 2022, ble nemlig verden kjent med Open AIs språkmodell ChatGPT, og siden har verden ikke vært seg lik. I hvert fall med amerikansk ordbruk.

– En hovedforskjell mellom Norge og Silicon Valley er at de har mye større «sense of urgency» rundt KI. Det haster, og du må ikke risikere å komme bakpå. Så bruker de gjerne store ord som at dette er «større enn den industrielle revolusjonen», som en trønder kanskje ikke ville brukt, sier trønderen Aanonli.

Sikter mot månen

Kollega i New Tech Lab, Yngvar Ugland, ga tidligere i vår ut boken «Moonshotsmetoden – magisk medisin mot myopi» for å beskrive hvordan teamet lager fremtidsscenarioer over ting som ikke finnes i dag og er teknologisk umulige, men som i overmorgen kan ha blitt både mulige og nødvendige.

For å forklare forskjellen mellom New Tech Labs tankemåte og mer tradisjonell, inkrementell innovasjon bruker Ugland de to speedometrene til Il Tempo Gigante fra Flåklypa som bilde.

Den som stopper på 250 km/h er bildet av de mer kortsiktige kundefokuserte produktforbedringene som blir til gjennom å gjøre gamle ting på nye måter, mens den som stopper på 400 km/h blir bildet av det langsiktige målet der man må kunne fange opp embryoet til nye ideer i en hverdag som endrer seg veldig fort.

Med andre ord omtrent det en lyttepost i Silicon Valley må være opptatt, og der de første årene med kunstig intelligens som en del av hverdagen, har bidratt til at gasspedalen til speedometer 2 har blitt trukket ned i bunn.

Hverdagen blir mer kundesentrisk

– Bortsett fra at KI vil påvirke det meste av vår hverdag, hva er de viktigste trendene du tar med deg hjem?

– Hyperpersonalisering og «agentic AI» er to ting som definitivt vil påvirke folks hverdag, og er noe vi i DNB også vil merke, sier Aanonli, og forteller at man er godt i gang med å se på ulike måter for å gjøre kontakten med kundene enda mer sentrert rundt kundens egen økonomi.

At vi alle skal få oss en KI-assistent som hjelper oss i hverdagen, er et scenario som har blitt veldig aktuelt de siste månedene. Ikke minst fordi KI-assistert handel (også kalt agentic commerce) stadig mer ser ut som en av årets store trender og der alle tech- og betalingsgiganter vil ha et ord med i laget.

– Det er åpenbart mange som ønsker å bli plattformen som er din personlige agent, sier Aanonli og legger til at kombinasjonen personalisering og personlige agenter åpner en del spennende perspektiver også med bankøyne.

Privatøkonomisk TV-show

Plutselig får BankShift servert et scenario som omfatter ikke bare disse trendene, men også muligheten å lage video av tekst og andre muligheter med bevegelige bilder.

– Tenk deg at KI kan lage et TV-show som Luksusfellen basert på din egen økonomi, fordi det er den måten du foretrekker å få informasjon på, sier Aanonli.

- … med Silje Sandmæl som kjefter på deg, skyter kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø inn.

Sandmæl var programleder for Luksusfellen i mange år, men også forbrukerøkonom I DNB frem til i fjor.

– Så du mener at DNB ved hjelp av KI skulle kunne gi kundene sin egen private Lukusfelle?

– Så lenge du er beredt til å dele all økonomisk informasjon– inntekter, utgifter, formue og gjeld – så burde det være mulig gi personlig tilpasset tilbakemelding. Det er jo på en måte en del av den fremtiden som har blitt solgt inn de siste årene.

Mer personlige tjenester

– Kan ikke en slik utvikling risikere å redusere DNBs rolle i den finansielle hverdagen til mer av en informasjonsleverandør, selv om dere fortsatt passer på pengene til kundene?

– Det har vært bekymret for tidligere også. Jeg tror ikke nødvendigvis vi ender der, men at utviklingen fører til at DNB blir nødt til å levere mer personlige tjenester er ganske så sikkert, sier Aanonli.

– Er det noe annet du har med deg hjem fra USA, som ikke har med AI å gjøre?

– Njaeee, det har vært veldig KI-tungt. USA er på mange måter både gammeldags og i front. I San Francisco kan folk ta Waymo for å levere sjekken som de betaler husleia med. Det viser jo bare at det er vanskelig og helt forutsi hva som endres og hva som fortsetter som før.

Aanonli tilhører imidlertid ikke dem som har et pessimistisk syn på kunstig intelligens. Tvert imot.

– Jeg ser for meg at KI kan bidra til å gjøre banken litt menneskeligere en før. Ta min mormor. Hun bor på et lite sted der alle bankfilialene er stengt, Hun er nødt til å gå inn på nettbanken for å betale regningene. Hvis det da dukket opp et KI-generert ansikt og sier «Hei, dette er DNB. Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?» og så betaler regningen mens mormor venter. Det tror jeg ville ha noe for seg, sier Aanonli.

Den siste lytteposten

Aanonli ble den siste på lytteposten i Silicon Valley. I forbindelse med omorganisasjonen i fjor ble det bestemt at DNB ikke skulle fortsette å ha en person på plass.

«Vi har hatt stort utbytte av lytteposten vår i Silicon Valley, og tar med oss nettverket og kunnskapen. Vi kommer fortsatt til å ha en aktiv tilstedeværelse i og kontakt med internasjonale innovasjonsmiljøer, selv om vi på kort sikt ikke kommer til å ha folk permanent i Silicon Valley fremover», skriver Per Kristian Næss-Fladseth, konserndirektør for produkt, data og innovasjon i DNB, i en e-post til BankShift.