Vie Sundal om prisstigningen for bankene:
– Kan ha vært med på å bremse fusjonstakten

Nylig kunne porteføljeforvalter i Borea Asset Management, Magnus Vie Sundal, fortelle til BankShift at han hadde solgt unna en liten porsjon av hans beholdning i norske sparebanker. Det gjorde han på bakgrunn av det han vurderer som høy prising i det korte bildet.

Som Vie Sundal påpeker i den artikkelen, har den norske bankbransjen sett en oppsving i pris på Oslo Børs de siste par årene, som har vært sterkere enn børsen selv. Men til tross for dette er bankene fortsatt priset et godt stykke under Oslo Børs. I skrivende stund handles bankene og Oslo Børs på henholdsvis 1,5- og 2,1-ganger bokført egenkapital. Sundal påpeker likevel at bankene og børsen historisk sett har gitt tilsvarende avkastning på egenkapitalen og at bankene fortsatt er attraktive investeringer.

En trend de siste årene er imidlertid at tidevannet har løftet alle båter. Sundal mener dermed at mindre, børsnoterte banker har fått en litt for høy prising, sammenlignet med de store regionbankene.

Kan ha påvirket fusjoner

Et poeng i prisingen av norske banker, og da de litt mindre, kan være hvordan prisen fungerer som et konkret forhandlingspunkt for to banker i fusjonssamtaler. 

– Kan det at en mindre bank blir priset for høyt fordi den har vært med på oppgangen til resten av markedet, sette en stopper for fusjon? Eller si det sånn, at en mindre bank ikke vil få prisen de mener er riktig, fordi den er priset for høyt?

– Det er et godt poeng. En høy pris/bok for små banker kan nok være et hinder for fusjonssamtaler. Hvert fall i situasjoner der det vil oppfattes at den mindre banken kjøpes av en større aktør og det forventes en budpremie, sier Vie Sundal.

– Ofte ser vi at begrenset kjøpsinteresse kan sende illikvide bankaksjer betydelig opp. Da får vi situasjoner med litt fiktive markedsverdier, men som jeg tror likevel kan sette en forventing hos eierne av disse bankene. Dersom en bank allerede prises til halvannen ganger bokført egenkapital, men burde være priset på éngangeren, kan det bli vanskelig å komme med en budpremie på toppen av dette, legger Vie Sundal til.

Ikke lenger nødvendig?

Analytikere BankShift har pratet med viser også til endringen i kapitalkravene, der nåværende kapitalkravsregelverk har frigjort betydelig egenkapital for standardbankene, sammenlignet med tidligere. Dermed er fordelen med å fusjonere med en IRB-bank og løfte porteføljene over på IRB blitt betydelig redusert.

– Vår erfaring fra bankfusjoner i Norge er at mange gjennomføres som sammenslåinger mellom parter som oppfatter seg som likverdige. Da er det ikke naturlig å tenke oppkjøpspremie, og prisingen av bankene i et bytteforhold vil være avhengig av hva de bringer inn av verdier, både substans og inntjening, sier administrerende direktør Erik Valen i Norne Securities til BankShift.

– Det gjennomføres jo også oppkjøp i mer tradisjonell forstand, og da er det ikke uvanlig at man ser en oppkjøpspremie på overdragende bank, men vår oppfatning er at denne må gjenspeile en samlet vurdering av den reelle operative og finansielle situasjonen for bankene, legger Valen til.

De mindre bankene som da har vurdert en fusjon, og ønsket å få en premie på sin bank for å skape en sparebankstiftelse med god kapital, kan med nye kapitalregler nå måtte revurdere fusjonsplanene.

Derfor peker Vie Sundal på at de bankene som ble overtatt gjennom fusjoner før de nye kapitalkravsregelene kom på på plass, kan ha gjort et smart trekk.

– Hvordan vurderer du de som fusjonerte før de nye reglene kom, da prisingen var høy, kontra de som vurderer det nå, hvis det kommer en liten korrigering også på pris på bankene?

– Det kan ha vært med på å bremse fusjonstakten. Hvis bildet korrigeres litt, og mindre banker blir litt billigere på børs, kan fusjoner bli mer realistiske. Men man kan også tenke andre vei; selgere som fusjonerte mens de var dyrt priset, tok smarte beslutninger, sier Vie Sundal.

– Det kan også bli segmenter av banker som verken er attraktive å fusjonere inn, men heller ikke er store nok til å stå helt alene over tid. Bokført verdi kan være så lite som et par måneder med organisk vekst for de større bankene. Så banker kan trenge å slå seg sammen med jevnstore banker for å bli mer konkurransedyktige, legger han til.

Pris i fusjon

Til tross for at bankene i Norge har vært med på en oppsving i verdi på Oslo Børs, virker det som om bransjen ikke har tatt høyde for verdivurderingen i markedet, når det har blitt gjennomført fusjoner etter de nye kapitalkravsreglene.

En liten gjennomgang av fusjoner, som har oppgitt nødvendig informasjon i sine børsmeldinger, kan BankShift se at fusjoner er gjennomført ved at overtakende bank har betalt omtrent rundt bokført verdi, og altså ikke en multippel eller premie, annet enn en liten premie i noen få tilfeller.

Ser vi kort tid tilbake, i en av bransjens større fusjoner, uttalte daværende konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer i det som var i ferd med å bli Sparebank 1 Sør-Norge seg til BankShift om at «Sparebanken Sør hadde solgt seg litt billig», i fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør, som ble til Sparebanken Norge. 

I den fusjonen var bokført egenkapital ved utgangen av andre kvartal 2024 på 21.710 millioner kroner i Sparebanken Vest, og 15.607 millioner kroner i Sparebanken Sør. Bytteforholdet ga Sparebanken Sør 35,7 prosent i fusjonen.