Vil ikke avsløre om DNB eller Sbanken står for snu­operasjonen: – For oss handler det om å se dette som en helhet

DNB kunne levere svært gode resultater for tredje kvartal 2024, med 12,2 milliarder kroner etter skatt. Det er 2,1 milliarder kroner, eller 19,9 prosent, høyere enn i samme kvartal i fjor. Mye av veksten ligger i storkunde-segmentet.

Vekst i personmarkedet

Bankens finansdirekør Ida Lerner kunne fornøyd vise til en bedring innen personmarkedet, hvor det i foregående kvartaler har vært tilbakegang eller stillstand. I tredje kvartal vokste personmarkedet med 0,8 prosent. 

Lerner tror mye av grunnen er arbeid med de teknologiske løsningene.

– Vi har jobbet målrettet med kundedialog og proaktivitet ut mot kundene. I tillegg har vi gjort flere oppgraderinger i mobilappen, både for Sbanken og DNB-merkevaren, forteller hun.

Ifølge Lerner har ikke DNB et spesifikt vekstmål for personmarkedet. 

– Vi har et vekstmål for konsernet på 3-4 prosent lønnsom vekst, men vi har ikke delt opp dette eksternt på kundesegmenter, sier hun. 

Lerner kan heller ikke si noe om hvorvidt veksten i personmarkedet ligger i Sbanken eller i DNB.

– Vi kommenterer ikke spesifikt fordelingen mellom Sbanken og DNB når det gjelder vekst i personmarkedet, men vi ser god vekst og aktivitet i begge merkevarene. For oss handler det om å se dette som en helhet, sier hun.

Kapital-lette inntekter

– Når det går såpass bra for DNB i dette kvartalet, hvorfor må dere kutte ansatte? Og hvorfor må dere kjøpe dere vekst?

– Vi må sikre at DNB er en solid og sterk bank også i fremtiden, en fremtid der vi mener at vi ser en økt aktivitet og et økt behov for flere kapital-lette inntekter, jobbe enda mer med kapitalmarkedet fra et nordisk perspektiv. I tillegg ser vi at vi må gjøre noe med vår kostnadsbase, som fortsetter å øke. Vi må også rigge oss for de fremtidige renteutsiktene.

– Selv om det er to separate transaksjoner, forstår du at utenfra kan det se litt umusikalsk ut at dere kutter 500 årsverk og samtidig tar på over 800 nye?

– Jeg har full respekt for at den nedbemanningsprosessen vi står i nå, er krevende. Dette handler om folk og våre ansatte. Det er alltid smertefullt, sier hun, og legger til at hun ikke kan kommentere sluttpakkene eller de interne prosessene ytterligere.

– Fos oss er det viktig å presisere at dette er to separate prosesser som begge har som felles mål å rigge DNB for fremtiden. Vi må sikre at banken forblir solid og sterk for våre eiere, kunder og ansatte, sier hun.

Innskuddsnedgang

Av kvartalspresentasjonen fremgikk det at DNB ser en innskuddsnedgang, og Lerner kan fortelle at denne er en typisk sesongmessig utvikling i personmarkedet. 

– I andre kvartal ser vi ofte en økning på grunn av feriepenger, som så blir brukt i løpet av sommeren, forklarer hun.

I storkundsegmentet forteller hun at noen kunder har flyttet kortsiktige innskudd til andre banker eller investeringer, men at dette var lavmargininnskudd, så marginutviklingen ikke er negativt påvirket.

– Vi ser at storkundsegmentet har hatt en veldig god vekst på 4,7 prosent dette kvartalet. Hovedporteføljen vår består fortsatt av personkundesegmentet, i tillegg til bedriftsmarkedet i Norge. Large corporate-segmentet jobber mye med å omsette kapital i kapitalmarkedet eller syndikere det ut til andre, forteller hun.

Stans i BM-vekst

DNBs bedriftsmarked og storkunde-segment er omtrent like store i dette kvartalet. Lerner poengterer at under BM Norge ligger offentlig sektor og næringseiendom, som er storkunder også. 

– Hver tredje bedrift i Norge er kunde av DNB og dette er en stor rolle for oss. Vi følger mange bedrifter fra oppstart til stor bedrift, og denne veksten og reisen er viktig for Norge og for oss. Storkundsegmentet gir oss en internasjonal dimensjon, men vi har også et sterkt lokalt fokus i Norge. Så disse segmentene komplimenterer hverandre, sier Lerner.

Veksten i BM-porteføljen står nesten stille dette kvartalet, og her forklarer Lerner at det er boligbyggingen som drar ned aktiviteten.

– Boligbyggingslån er ofte kortsiktige, og når prosjektene fullføres, overføres de til boliglån. Når det bygges færre nye boliger, reduseres også volumene i porteføljen vår. Vi håper at aktiviteten vil ta seg opp, og vi som samfunn trenger at den tar seg opp, for boligprisene fortsetter å stige på grunn av lavt tilbud, til tross for at folk kjenner på økningen i rentekostnader og utgifter generelt.

Carnegie – et engangstilfelle?

– Oppkjøpet av Carnegie ble annonsert i går. Er dette DNBs nye startegi: vekst utenfor Norge via oppkjøp? 

– Når det gjelder vekst utenfor Norge, har dette lenge vært en del av vår strategi  storkundsegmentet, samt i markedet og delvis også i «wealth management». Dette oppkjøpet med Carnegie er en videreføring av den organiske veksten vi har bygget opp over tid, sier Lerner.

Hun forteller at DNB ser på dette fra et nordisk perspektiv, hvor mange bedriftskunder allerede fra dag én tenker nordisk. Lerner påpeker at Carnegie også er veldig sterke på små og mellomstore bedrifter.

– Jeg skulle ikke si at dette oppkjøpet er første steget på en ny reise hvor DNB skal kjøpe opp selskap utenfor Norge, sier hun, selv om hun ikke kan utelukke fremtidige oppkjøp i utlandet.