Visa om KI-assisterte betalinger: – Vi må finne gode løsninger som lever opp til de regulatoriske kravene i Europa

– Uten betalinger finnes det ingen KI-handel – bare vindusshopping, sa Visas konsernsjef Ryan McInerney da den amerikanske betalingsgiganten nylig gjennomførte sin største produktlansering noensinne med Visa Intelligent Commerce (VIC) som hovednummer.

I en setning klarte han å oppsummere hvorfor de store betalingsaktørene er nødvendige for at «agentic commerce», eller KI-assistert handel, skal bli det neste store.

Alle de store aktørene innen kunstig intelligens, OpenAI, Microsoft, Anthropic, Perplexity og Mistral satser stort på å lage KI-agenter som skal hjelpe folk med å administrere hverdagen sin og er nå også partnere til Visa i betalingssatsingen.

Eksplosiv vekst

Ikke minst ventes det at disse agentene skal bidra til å revolusjonere netthandelen slik vi kjenner den i dag. KI-assistert handel ventes å få en eksplosiv vekst de kommende årene. En prognose fra firmaet Marketsandmarkets tror på nesten en tidobling i markedsstørrelse i løpet av 20-tallet, fra 5,1 milliarder dollar i 2025 til 47,1 milliarder i 2030. 

På mange måter handler utviklingen om når, ikke hvis det skjer. De store KI-plattformene skal ha omtrent én milliard brukere til sammen og av disse er det stadig flere som bytter ut Google-søk med KI-spørsmål for å finne de billigste skoene eller den beste feriereisen.

Savner betaling

– Det som mangler er betaling, sier Helene Bredesen, leder for produkt i Norden og Baltikum i Visa og forteller om egne erfaringer.

– For et par måneder skulle jeg bestille en tur til Italia til meg og noen venner. Denne gangen brukte jeg Perplexity, og ga beskjed om at vi skulle til Napoli, Pompeii og Amalfi-kysten og ba den om å finne fly, hotell og restauranter, etter noen justeringer av ønskene satt jeg igjen med en haug gode lenker, som jeg kunne gå videre med, forteller Bredesen og legger til:

– Der stoppet det. Resten av jobben måtte jeg gjøre selv. Tenk om jeg i stedet hadde hatt betalingskortet mitt koblet til søket, med tydelige forhåndsdefinerte instrukser om hvor mye penger som kan brukes på hva. Da hadde jeg bare måttet autentisere meg og gitt KI-agenten beskjed om å gjennomføre kjøpet. Det hadde vært fantastisk, sier Bredesen, og forteller at grunnlaget for dette ligger klart i API-ene som er en del av den plattformen som kalles Visa Intelligent Commerce.

BankShift har avtalt møte Bredesen og Norges-sjef Bente Josefsen for å finne ut når denne visjonen til Visa vil kunne bli en del av nordmenns hverdag.

Forskjell mellom USA og Europa

For selv om Visa slo på stortromma ved lanseringen i California, vil Bredesen og alle andre nordmenn måtte vente på KI-assistert handel en stund.

– I USA er pilottestene allerede i gang. Der kommer en lansering senere i år, sier Bredesen.

– Hva med Europa og Norge?

– Vi jobber målrettet mot å lansere også i Europa innen utgangen av 2025, og vi arbeider for tiden med å fastsette tidsrammer for hvert marked, inkludert Norge, fortsetter Bredesen.

– Så det faktum at EUs personvernregler skiller seg fra USAs vil ikke påvirke tidslinjen? 

– Vi er opptatt av å følge lokale lover, så her må vi finne gode løsninger som lever opp til de regulatoriske kravene i Europa. Men vi har erfaring med å navigere i ulike regulatoriske miljøer rundt om i verden, sier Bente Josefsen.

Tillit og tokenisering

To ting går igjen når Visa snakker om satsingen: Tillit og tokenisering.

Betalingskjempen beskriver Visa Intelligent Commerce som en tillitsplattform bygget av tre teknologiske byggesteiner:

► KI-klare betalingskort der kortdata tokeniseres og knyttes til spesifikke agenter, med høy sikkerhet og kontroll.

► Sikre API-er: Med nye grensesnitt ser man til at betalingsintensjon og datatilgang bekreftes på tvers av alle involverte aktører. Bente Josefsen forteller at partnerprogrammet med de store KI-aktørene har en såkalt «Know Your Agent»-løsning som skal sikre at alle «agenter» som onboardes på Visas plattform tilfredsstiller alle krav.

► Personalisering: Ved hjelp av innsikt fra milliarder av transaksjoner kan anbefalinger og kjøpsopplevelser skreddersys med brukersamtykke, uten at brukerens eierskap til egne data svekkes.

– Tokenisering er helt sentralt. Våre undersøkelser viser at antallet svindeltilfeller reduseres med rundt 50 prosent når et betalingskort tokeniseres, sier Josefsen.

Har flere tokens enn kort

Ifølge Norge-sjefen har Visa i dag faktisk utstedt flere tokens enn kort – 4,8 milliarder kort og 13 milliarder tokens globalt for å være eksakt. I Norge ligger også selskaper godt an. Josefsen forteller at 98 prosent av de norske bankene som Visa har avtale med, har tokenisert kortene de utsteder.

– Det er en god start, mener hun.

På et annet punkt er reglene rundt tokenisering mer utfordrende. Visa har nemlig samlet på seg informasjon om rundt 3,3 billioner transaksjoner siden millennieskiftet. 3300 milliarder betalinger som hver inneholder rundt 100 ulike datapunkter. Det er enorme mengder informasjon om kjøpsvaner som Visa kan bidra med for å gjøre KI-assistentenes anbefalinger til den enkelte bruker enda mer nøyaktig,

– Vi ser nå på hvordan vi kan få til gode løsninger på dette området, som også oppfyller det regulatoriske rammeverket, sier Josefsen.

Det kan legges til at den regulatoriske nøtten er noe Visa må knekke også når det gjelder et par av de andre lanseringene, som å gjøre det mulig å betale med stablecoins alle steder der Visa er akseptert, og Visa Pay som skal kunne integreres i alle typer lommebøker.

Har folk flest virkelig tillit?

At KI-assistert handel skal få følge av KI-assisterte betalinger høres på mange måter logisk ut, men er folk flest virkelig klare til å delegere betalingen til en KI-assistent? Har vi virkelig tillit nok til å ta bruk KI-løsninger i den skalaen?

– Vi mener jo det. Se på varemerkene som står bak. Vi er et syvende sterkeste «brandet» i verden, Microsoft er vel også på topp ti. Ser du et Visa-emblem i en butikk, vet du at det er trygt å betale, sier Josefsen og fortsetter:

- At det er seriøse aktører som står bak er et avgjørende punkt for å skape tilliten, at tjenesten fungerer er en annen. En tredje er at den gir deg et bedre resultat enn om du hadde gjort jobben selv.