Finans Norge: Bransjen mener nemnda prinsipielt tar feil

Tirsdag kom avgjørelsene til Finansklagenemnda Bank rundt rentejusteringssakene om at norske banker har justert boliglånsrenten på ulovlig vis. Her har, under dissens, nemnda tatt klagernes side. 

Nemnda påpeker at boliglånskontrakten er for uoversiktlig for forbruker.

– Den norske modellen for flytende rente gir både fleksibilitet for kundene og grunnlag for at bankene kan tilby boliglån med lang løpetid. Omtrent 80 prosent av befolkningen eier sin egen bolig, og de fleste av disse boligene er finansiert nettopp gjennom langsiktige lån med flytende rente. Modellen har dermed i en årrekke fungert svært godt for det norske samfunn, sier kommunikasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge til BankShift.

Han gjør seg tydelig på hva bransjen, og Finans Norge som uttaler seg på vegne av bransjen, mener.

– Normalt følger bankene Finansklagenemndas vedtak selv når de er uenige, men i denne saken mener de prinsipielt at flertallets vurdering er feil. Finans Norge deler dette synet: Vi mener at dagens avtalevilkår for renteendring er lovlige og ikke urimelige, sier Staavi.

– Vilkårene for renteregulering bygger på en enighet mellom forbrukersiden og finansnæringen fra 1988. De er standardiserte og følger Finans Norges mønsteravtaler, noe som bidrar til reell konkurranse ved at forbrukerne møter like vilkår uavhengig av hvilken bank de velger. Dette har gjort det enkelt og oversiktlig å flytte boliglån mellom banker. Mindretallet i Finansklagenemnda redegjør etter vårt syn godt for dette, legger han til.

Behandling i justisdepartementet

Staavi forteller videre at Finans Norge tok initativ til en tydeligere regulering da sakskomplekset kom opp i 2024, og at det spørsmålet foreløpig fortsatt er til behandling.

– Nemnda legger til grunn at vilkårene er urimelige fordi de ikke er tydelige nok, men uten å si noe om hvordan de burde vært utformet. Finans Norge tok allerede i 2024 initiativ til en tydeligere regulering av rentejustering i lovverket, og spørsmålet er for tiden til behandling i Justisdepartementet. Det er viktig å understreke at vårt formål, da som nå, ikke er at dagens praksis skal endres. Målet er derimot å fjerne tvilen om den norske renteendringsmodellen. 

Nemnda tok opp to saker på rentejustering, der DNB og Handelsbanken var bankene som ble klaget inn. Nemnda tok da siden til klageren mot DNB, og kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde deler Finans Norges syn.

– Vi deler ikke flertallet i nemndas vurdering, og den rådgivende avgjørelsen fører ikke til noen endring hos oss. Vi mener vilkårene i låneavtalene er lovlige, og ikke urimelige, og at dagens system med flytende renter fungerer godt, sier Lunde til BankShift.