Egenkapital­beviset under lupen: – Det er klart vi er nervøse

Det har i lengre tid vært snakk om at reguleringer gjør det tøft for de minste sparebankene i Norge å operere effektivt nok. De fleste analyser går ut på at det vil være flere fusjoner i tiden fremover, nettopp fordi bankene er nødt til det for å overleve.

Da var det noe overraskende at Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Sørøst-Norge valgte å slå seg sammen. To allerede store banker, som vil bli Norges tredje største bank.

EU vil endre egenkapitalbeviset for Norge

Administrerende direktør Per Halvorsen i Sparebank 1 Sørøst-Norge fortalte til BankShift at det var flere grunner til at man ønsket en sammenslåing, deriblant utredningen på egenkapitalbeviset som nå foregår.

Ordlyden fra EU gikk ut på at det norske egenkapitalbeviset, som mange norske sparebanker benytter seg av, ikke er godt nok egnet til å være et instrument for ren kjernekapital. Det kan skape problemer for norske sparebanker, noe Sparebank 1 Sørøst-Norge vil slippe om de blir en del av aksjebanken SR-Bank.

– Det er klart vi er nervøse for at de velger å ikke bevare egenkapitalbeviset på listen over instrumenter for ren kjernekapitaldekning, men vi håper og tror at det ikke er der vi ender opp, sier administrerende direktør Therese Riiser for Sparebankforeningen til BankShift.

Finansdepartementet har satt ned et utvalg som skal vurdere kapitalstrukturen til norske sparebanker for å se om egenkapitalinstrumentene er i tråd med europeisk kapitalkravsregelverk.

For Sparebankforeningen er instrumentet et helt sentralt instrument for norske banker.

– Jeg er veldig opptatt av det sparebankutvalget som er satt. Jeg mener egenkapitalbeviset er helt sentralt for at vi kommer til å ha en mangfoldig bankstruktur, sier Riiser.

Spent på reaksjonen fra markedet

Når en så stor bank som Sparebank 1 Sørøst-Norge velger å ta grep før et eventuelt utfall har kommet fra utvalget, kan man spørre seg om hva de mindre sparebankene tenker. Og Riiser selv er spent på hvordan markedet reagerer på en fusjon mellom to så store banker.

– Det blir interessant å se hvordan sparebank-Norge reagerer på dette og om det får andre effekter. Det betyr at vi får en veldig stor sparebank i Norge, sier Riiser.

– Dette er jo en bransje som har hatt mange konsolideringer i det siste, men det er spesielt at det er en bank som blir så stor og kommer nærmere DNB i størrelse, legger Riiser til.

– Er man da litt nervøs for at flere store banker fusjonerer?

– Jeg tror man skal være forberedt på at det skjer. Det handler om flere ting. Det regulatoriske er krevende. Det er veldig vanskelig å være liten, så disse alliansesamarbeidene har veldig mye å si. Så er det det digitale, samtidig som vi er i en økonomisk situasjon i dyrtiden der folk krever at banken er til stede på en annen måte, sier Riiser.

Hun tror derfor at det fortsatt er god plass til både store og små banker i bankmarkedet i Norge.

– Jeg mener Norge er tjent med at vi har det mangfoldet som vi har i norsk banksektor. Det håper jeg virkelig at vil bestå, sier Riiser.