Finans Norge om utsatt regelverk: – Bekymret for at strengere kapitalkrav kan svekke likviditeten

Rett før jul sendte Finans Norge inn sitt høringssvar der organisasjonen støtter EU-kommisjonens forslag om tilpasning av kapitalkravsregelverket for markedsrisiko (Fundamental Review of the Trading Book - FRTB). Men Finans Norge velger å samtidig advare EU-kommisjonen mot konsekvenser for mindre obligasjonsmarkeder, som Norge, og ber kommisjonen om utsatt innføring.

Innføringen av tilsvarende regler er forsinket og forventes å være mer lempelig i blant annet, Storbritannia og USA. Regelverket, som bygger på en internasjonal standard, vil innføre strengere kapitalkrav for markedsrisiko, og EU-bankene vil få en konkurranseulempe internasjonalt, om regelverket innføres slik det er nå.

Problemet som da oppstår, er at FRTB-reglene var en del av CRR3, som ble innført 1. januar 2025. Tilpasningene har allerede blitt utsatt i to år, og har nådd punktet for hvor lenge man kan utsette reglene. Derfor foreslår kommisjonen å gjøre justeringer i regelverket for å nøytralisere økningen i kravet, mens man venter på avklaringer internasjonalt og blir i stand til å sikre likere konkurransevilkår på lang sikt.

– I korte trekk er dette justeringer i regelverket for kapitalkrav for handelsporteføljen. Det er stort sett de største bankene som har en slik handelsportefølje, som består av verdipapirer som holdes for handelsformål, ikke til forfall, sier fagsjef Katrine Olsen i Finans Norge til BankShift.

Kan få konsekvenser

Hun forklarer at temaet er en «het potet» i resten av EU, selv om det kanskje ikke har fått like stor oppmerksomhet her i Norge, ettersom det ikke er så mange banker som blir rammet i utgangspunktet. For i utgangspunktet er det de store bankene gjennom sin «market making-aktivitet» som blir påvirket, men det vil også påvirke resten av markedet, påpeker Finans Norge i sitt høringssvar.

– Konsekvensen er at det blir høyere kapitalkrav for markedsrisikoeksponeringer, som da særlig rammer de som driver market making. De største bankene sitter på en del verdipapirer for å kunne være kjøper og selger, og bidrar til likviditet i markedet.

– Når det skal utstedes nye obligasjoner i det norske markedet, kjøper de opp deler av det nye volumet og gjør det enklere å gjøre nyutstedelser. Når dette da blir dyrere og mindre attraktivt, kan det påvirke likviditeten i obligasjonsmarkedet negativt. Vi er bekymret for at strengere kapitalkrav kan svekke likviditeten i mindre markeder og øke finansieringskostnadene for mindre banker, bedrifter og kommuner, sier Olsen.

Hun peker på at de største bankene kan finansiere seg internasjonalt, mens for de mindre bankene som stort sett er finansiert i det norske obligasjonsmarkedet, kan det bli dyrere finansiering om reglene blir iverksatt. Økte finansieringskostnader for bankene vil i sin tur kunne gi økte lånekostnader for kundene.

Foreslår foreløpige justeringer av regelverket

Selve høringen Finans Norge nå har svart på, går i utgangspunktet ut på om man kan gjøre justeringer i regelverket som gjør at regelverket blir iverksatt, men da med lettelser, enn så lenge, slik at man kan få likere konkurranse i markedene mellom EU og USA.

– Dette er jo en internasjonal standard som skal implementeres i veldig mange land. Så er det slik at innføringen i USA og UK er litt forsinket. Spesielt i USA er det også i vinden med reduserte kapitalkrav, så det forventes at regelverket blir mindre strengt der. Og da må vi vurdere det og tilpasse, slik at de europeiske aktørene ikke får en konkurranseulempe, sier Olsen.

Forslagene fra EU-kommisjonen er å gjøre justeringer i regelverket, der man blant annet introduserer multiplikatorer for å nedjustere kravene i inntil tre år. 

– Det er flere forslag i høringen. Det er forslag om å innføre multiplikatorer for å nøytalisere effekten, men det er ulike løsninger for hvordan disse kan fastsettes, for eksempel om de skal fastsettes per bank og om de skal oppdateres i løpet av perioden. For å sikre at kapitaleffekten nøytraliseres fullt ut ønsker vi heller at man utsetter det lenger, sier Olsen.

Finans Norge anbefaler i sitt høringssvar at kommisjonen vurderer endringer i CRR som gir mulighet for fortsatt utsatt implementering, slik at EU-reglene harmoniseres med USA, som man forventer implementerer tidligst 2028.

Problemet da er at det er mye vanskeligere for EU-kommisjonen å gjennomføre en endring av forordningen, enn hva det er å bruke handlingsrommet i gjeldende regelverk til å gjøre justeringer.