Når den norske stat blir hvitvaskeren

Når den norske stat blir hvitvaskeren.

Ikke av hensikt, men som følge av utformingen av systemer bygget på tillit.

Marit Rødevand Marit Rødevand

Daglig leder i Strise

Altfor lenge har vi operert med en antakelse om at kriminalitet utelukkende er grasrot—vold og tyveri i gatene som mater finansiell korrupsjon i systemene.

Vi trodde at små, synlige lovbrudd som narkotika, menneskehandel, tyveri og vold til slutt endte opp i storskala finansiell korrupsjon, hvitvasking og stråselskaper.

Men en ny reportasje i Norges forretningsavis Dagens Næringsliv antyder at vi har hatt det bakfram.

Oslos politisjef, Grete Lien Metlid, hevder at narkotikahandelen ikke lenger er den primære driveren for organisert kriminalitet—det er staten selv.

Disse oppsiktsvekkende uttalelsene kommer i kjølvannet av en særlig voldelig periode i byen jeg bor i: granatangrep, knivstikkinger og rekruttering av tenåringer har rystet oppfatningen av den norske hovedstaden.

Metlid mener vi må se denne voldsbølgen i et helt annet lys—som noe drevet av penger som svindles fra staten, kanaliseres inn i narkotikahandel og resulterer i disse utbruddene.

En granat kastet i Oslo sentrum, potensielt finansiert av våre statlige systemer.

«Hvordan» er langt mer kontorpreget enn kriminelt. Gjenger utnytter sårbarheter i digitale, tillitsbaserte systemer som A-ordningen (ordningen for rapportering av arbeidsforhold og inntekt) og refusjoner av merverdiavgift (MVA).

De overtar selskaper med god økonomisk historikk—så uskyldige som en lokal frisør—for raskt å ta opp lån til verdifulle gjenstander, som biler.

Disse kriminelle nettverkene bruker identitetstyveri og tvinger ofre til å overlate BankID-en sin. De misbruker systemene ved å registrere fiktive ansatte, manipulere meldinger om arbeidsledighet og blåse opp inntektsgrunnlag. Kort sagt: Vårt digitale sikkerhetsnett blir ikke bare utnyttet—det er revet i stykker av gangstere.

Dette er ikke bare en bigeskjeft. Ser vi over grensen til Sverige, anslås nå fortjenesten fra trygdesvindel å være tre ganger større enn fortjenesten fra hele narkotikahandelen.

Hvis du, som meg, finner ideen om at staten utilsiktet finansierer granatangrep gjennom restaurantvinduer i byen vår både rasende provoserende og uforståelig, finnes det likevel håp.

Den kriminelle klassen har begynt å lene seg på denne kilden til enkle penger for å finansiere imperiene sine. Vi har muligheten til å stanse den.

Vi må raskt etablere trygge, lovlige kanaler innenfor GDPR og personvernreglene som gjør det mulig for politiet, offentlige etater (NAV, Skatteetaten) og finansinstitusjoner å dele informasjon i sanntid.

Ved å dele data kan vi lete etter mønstre og luke ut disse parasittene—og hindre dem i å bruke våre egne penger til å ødelegge innbyggernes liv og levebrød.

Oslos politisjef Metlid kaller dette en «skremmende fase», fordi disse kriminelle virksomhetene raskt vinner terreng. Hvis vi ikke handler nå og kutter pengestrømmen, blir denne operasjonen enda mer inngrodd og nærmest usporbar.

Vi trenger ikke la det skje.