Økokrim begraves i meldinger fra bankene: – Vi må gjøre noen tøffe prioriteringer

I 2019 fikk Enheten for finansiell etterretning (EFE) hos Økokrim inn 11.545 meldinger fra rapporteringspliktige og fra enheter for finansiell etterretning i andre land. I fjor var det tallet firedoblet til 46.086 meldinger. 

Likevel er det små forandringer i ansatte som skal håndtere informasjonsstrømmen. I 2019 var det 18 ansatte og i 2023 var det 20 personer som skulle håndtere meldingene, fremkommer det av EFEs årsrapport for 2023. 

Leder for avdeling for etterretning og forebygging i Økokrim, Lone Charlotte Pettersen, vedgår til BankShift at det er utfordrende at det ikke blir oppbemannet.

– Vi forholder oss til de budsjettene vi blir gitt, men vi må gjøre noen tøffe prioriteringer for å få det til å gå opp. Det er god grunn til å tro at økningen i mottatt informasjon vil fortsette å øke i årene som kommer. Deler av arbeidet kan løses ved hjelp av teknologi, men vi trenger folk som kan følge opp og holde kontakt med dem som rapporterer, sier Pettersen.

Flere meldinger fra flere hold

I 2022 fikk EFE inn 31.718 meldinger. I fjor steg antallet med 45 prosent. 

Hovedbolken av økningen kom fra utenlandske enheter for finansiell etterretning. I 2023 mottok EFE 22.383 meldinger fra kollegaer i andre land, noe som er en dobling fra året før. 

Bankene leverte også flere meldinger. Ifølge EFEs rapport for 2022 ble det levert rundt 13.650 meldinger om mistenkelige transaksjoner fra norske banker det året. I 2023 leverte norske banker 17.869 meldinger. Pettersen mener norske banker tar oppgaven på alvor.

– Vi opplever at bankene leverer meldinger med god kvalitet til Økokrim. Bankene har også i økende grad et ønske om å stoppe den økonomiske kriminaliteten. Mens rapporteringen tidligere har vært preget av frykt for å ikke etterleve regelverket. Meldingene om mistenkelige transaksjoner som bankene leverer til Økokrim nå er ofte av høy kvalitet, forklarer Pettersen.

Vil dele mer med bankene

Til nå har Økokrim kun delt med bankene når de bruker informasjonen de får fra dem i operative analyser. DNB har vært blant dem som har kritisert tilbakemeldingene fra Økokrim. 

Da DNB la frem rapporten «Finansiell trygghet i en usikker verden», påpekte de at Økokrim hadde analysert rundt syv prosent av forholdene banken meldte inn til dem.

Pettersen forklarer at Økokrim planlegger å dele mer med bankene.

– Fordi vi ikke har meldt tilbake til bankene, så har det blitt et inntrykk av at vi ikke gjør noe med mesteparten av informasjonen vi får fra dem. Det stemmer ikke. Vi bruker også informasjonen fra dem til å lage analyser og rapporter der vi ser på trender og utvikling. Nå jobber vi med å gi tilbakemelding til bankene når deres meldinger blir brukt på den måten også, sier Pettersen.

Mer komplekse saker

Økokrim har få egne etterforskninger. Mesteparten av informasjonen de håndterer blir brukt til å bistå etterforskning politiet har andre steder i landet. Når Økokrim bistår politiet, kontrollmyndigheter i Norge, eller finansiell etterretning i andre land, gjør de det gjennom rapporter som de omtaler som produkter.

I 2023 produserte EFE 1024 slike produkter. Ifølge EFEs årsrapport for 2022 leverte de 1181 produkter det året. Pettersen forklarer at det har sammenheng med at meldingene de får inn er mer komplekse enn tidligere.

– Det tar mer tid å sette seg inn i meldingene vi får inn fordi meldingene og saksforholdene er blitt mer komplekse. Så det kan ta noe mer tid, forklarer Pettersen.

Sanksjoner

I 2023 fikk EFE inn 148 meldinger der det var mistenkt omgåelse av sanksjonsregler. Det er opp fra året før, da tallet var 83. Pettersen forklarer at det er blitt klarere for de rapporteringspliktige hva som er sanksjonsomgåelse.

– Det var ingen som var ordentlig klar for å håndtere sanksjonene mot Russland da de angrep Ukraina i 2022. Men det er blitt bedre nå og det ser vi i våre tall, sier Pettersen.

Hun forklarer at Økokrim ikke egentlig er instansen for sanksjonsomgåelse. Det er Utenriksdepartementet som skal håndtere meldingene og PST som skal etterforske dem.

– Vi får de inn fordi det ikke alltid er klart om det er en hvitvaskingssak eller om det er sanksjonsomgåelse. Det kan også være begge deler. Men vi har et godt samarbeid med både PST og Utenriksdepartementet, påpeker Pettersen.

DNB etterlyser tilbakemelding fra Økokrim: – Vi får mer informasjon fra svensk politi

DNB-ansatte ble truet med kniv: – Terskelen for å true ser dessverre ut til å ha blitt lavere