DNB etterlyser tilbakemelding fra Økokrim: – Vi får mer informasjon fra svensk politi

DNB rapporterte 2563 forhold til Økokrim på grunnlag av mistanke om hvitvasking i 2023. Det er en økning på 37 prosent fra 2022 og en dobling siden 2020, skriver DNB i rapporten «Finansiell trygghet i en usikker verden».

Konstituert leder for Group AML i DNB, Terje Aleksander Fjeldvær, forklarer at Økokrim har analysert rundt syv prosent av forholdene DNB meldte inn til dem. Dette er en økning på to prosent sammenlignet med 2022, men betyr likevel at Økokrim ikke ser på over ni av ti saker som de får inn fra banken.

– DNB får bare vite om en sak er tatt inn til analyse, og ikke vite hvorfor Økokrim tar tak i noen saker og ikke i andre. Det kan være kvaliteten i forholdene, måten meldingene er satt sammen på eller det kan være tematikken som avgjør og dette skulle vi gjerne hatt mer informasjon om. Mer informasjon fra Økokrim kan gjøre bekjempelsen av økonomisk kriminalitet mer effektiv, sier Fjeldvær til BankShift.

Tolker lovverket for strengt

Han mener at norsk politi tolker lovverket for strengt i forhold til hva de mener de kan dele.

– Vi får mer informasjon fra svensk politi og vi oppfatter at de har noenlunde samme lovverk. Svenskene gir oss opplysninger ned på person nivå og det gjør at vi er bedre i stand til å forhindre økonomisk kriminalitet. Norske myndigheter har skjøvet mye ansvar for kriminalitetsbekjempelse over på privat sektor og da hadde det vært en fordel for den totale kriminalitetsbekjempelse om de inkluderte oss mer, mener Fjeldvær.

Ifølge rapporten er de viktigste endringene som Økokrim har gjort i fjor, er å prioritere bedragerisaker sterkere, mens de i mindre grad prioriterer klassisk økonomisk kriminalitet og narkotikaomsetning. Videre ser DNB at det er relativt få saker som oversendes andre kontrolletater som NAV og Skatteetaten ettersom det er få saker innen de aktuelle kriminalitetsområdenes som tas til analyse.

Utbytte fra bedragerier topper listen

Den største trusselen på antihvitvaskingsområdet er ifølge rapporten hvitvasking av utbytte fra digitale bedragerier. Frem til i fjor har skattesvik toppet listen over saker som DNB har meldt inn til Økokrim. Men i år har bedrageri seilt opp som det DNB har meldt fra om mest. Totalt har banken rapportert 1028 forhold som utgjør 40 prosent av de rapporterte forholdene. I år beregner DNB at mer enn 330 millioner kroner i bedrageriutbytte vil bli forsøkt hvitvasket gjennom banken.

– Det er annerledes å jobbe med den type hvitvasking. Kriminaliteten skjer mens hvitvaskingen blir gjennomført. Klassisk hvitvasking har gjerne dreid seg om penger man har forsøkt å skjule, utbyttet fra bedragerier forsøker man å få gjennom finansinstitusjonene raskest mulig. Det gjør at det er annerledes å jobbe med, forklarer Fjeldvær.

Samtidig som at DNB ser et voldsomt oppsving i forsøk på å vaske utbyttet fra bedrageri gjennom banken, så lykkes de også i å stoppe hvitvaskingsforsøkene og tilbakebetale svindelbeløpene. I 2020 ble rundt 10 millioner kroner i bedrageriutbytte stoppet og tilbakebetalt, i 2023 var det økt til oppunder 90 millioner kroner.

– Det er et godt samarbeid mellom bankene som gjør at vi ikke bare klarer å stoppe penger som våre kunder blir svindlet for, men vi klarte også å stoppe og tilbakebetale oppunder 90 millioner kroner som andre bankers kunder ble svindlet for i fjor, smiler Fjeldvær.

– Har bankene blitt bedre på samarbeide de siste årene?

– Det har alltid vært et fokus på det og bankene har aldri konkurrert på dette området. Men nå er det flere som jobber med antihvitvasking og bedragerier. I tillegg er kompetansen blitt enda bedre og det gjør at samarbeidet er blitt mer effektivt, svarer Fjeldvær.

Som nummer to på listen over det DNB rapporterer mest av til Økokrim er annen vinningskriminalitet som har økt med 136 prosent til 987 meldte forhold. Totalt utgjør denne kategorien 39 prosent av de forholdene DNB meldte inn til Økokrim. Dette er en samlekategori som inneholder flere typer kriminalitet hvor primærforbrytelsen ikke alltid er identifisert av banken. Skattesvik er nummer tre på listen og utgjør 30 prosent av de totalt innmeldte forholdene.

Mer effektiv monitorering

DNB rapporterte rundt 52 prosent flere saker direkte fra transaksjonsovervåkningen sammenlignet med 2022. Fjeldvær forklarer at det har sammenheng med bedre scenarioer og maskinlæring.

– Vi har over tid jobbet med å tilpasse scenarioene som fører til at transaksjoner blir flagget. Målet er færre falske positive treff og det har vi lykkes godt med. I tillegg bruker vi maskinlæring mer utstrakt slik at treffene blir bedre, sier Fjeldvær.

– Vil det si at dere levere bedre kvalitet til Økokrim?

– Nei, vi har alltid fokusert på å levere god kvalitet i meldingene til Økokrim. Men nå identifiserer vi mer enn tidligere. Kvaliteten på det rapporterte er den samme, svarer Fjeldvær.