TEKNOLOGI
Nå popper nye funksjoner opp i mobilbankene: – Økt fokus på differensierende tjenester
KI-chat, boliginformasjon og nye varsler. Sakte men sikkert bygges norske mobilbanker ut og gir et mer komplett bilde av privatøkonomien.

Nylig fikk brukere av Sparebank 1-appen tilgang til funksjonen «Min bolig», som samler informasjon om egen bolig, som byggeår, energimerking og estimert verdi, samt lignende salg i området. Dette knyttes tett til finansiell informasjon om boliglån, som belåningsgrad, eller sparing til bolig, og utgifter til bolig.
– Vi så at kundene ikke tenker i typiske bankprodukter som lån, forsikring osv., men heller fokusert rundt noe som ofte er den største investering til folk flest – nemlig boligen, forklarer Matilde Slotte, produktområdeleder Digitalbank PM i SpareBank 1 Utvikling i en epost til BankShift.
Lanseringen kommer kort tid etter at samme bank lettet på sløret om en ny KI-funksjon som lar kundene chatte direkte med sin egen transaksjonshistorikk; en løsning som etter planen skal rulles ut bredt snart.
– Løsningen har fått ekstremt gode tilbakemeldinger fra kundene våre, og vi skal fortsette å utvikle tjenesten videre, sier Slotte om boligtjenesten.
Personalisering
Sparebank 1 ble på tampen av fjoråret kronet til Norges beste mobilbank av konsulenthuset Cicero Consulting. DNB kapret andreplassen, mens Sparebanken Norge-konseptet Bulder måtte nøye seg med bronse.
Sistnevnte har vært blant de mest offensive hva gjelder nye tjenester, og lanserte allerede i fjor høst en løsning som lot kunder følge sitt lokale boligmarked rett i appen. I et intervju med BankShift i vinter fortalte produktsjef Nicolai Hope Møller om hvilke funksjoner som blir overflødige, og hva man bør forvente mer av i mobilbankens relativ nære fremtid.
Flere nye aktører har også kommet til i det siste, deriblant Eikas digitalkonsept Penni og boliglånsutfordreren Heder (tidligere Mybank). Sistnevnte har blant annet kapret fintech-profil Marius Hauken som sjef for brukeropplevelser. Under vårens fintech-festival i Bergen sådde han tvil om bankapper i det hele tatt hadde en fremtid.
Både Hauken og Hope Møller er skjønt enige om at en langt mer personalisert brukeropplevelse blir avgjørende for fremtidig suksess som mobilbank.
Kjerneområdet viktigst
En som deler den oppfatningen, er analysesjef Petter Solerød i nevnte Cicero Consulting, som står bak mobilbank-kåringen.
– Utviklingen går stort sett ikke så raskt, men det har kommet flere nye funksjoner i den siste perioden, bekrefter han.
Solerød viser blant annet til KI-chat med transaksjonshistorikk i Sparebank 1, samt nye varslingsfunksjoner i Bulder og Penni, for eksempel når lønna kommer på konto.
– Å kalle det et taktskifte er i overkant, men økt fokus på differensierende tjenester, det ser vi. Det går ikke lynraskt, men et knepp raskere enn tidligere.
Samtidig påpeker Solerød at de nye tjenestene som nå dukker opp er tett knyttet til kjerneområdene til bank - lån og betaling - i motsetning til for noen år siden.
– For 3-4 år siden så man noe mer i grenseområdet bank, og så har man slått fra seg det. Nå er det fokus på det som gir kjernekundene mer verdi.
– Ta boliglån, for eksempel. Det er noe man betaler på, en utgift. Men med nye tjenester kan man snu den oppfatningen litt, og vise frem at avdrag på boliglånet er den viktigete sparingen man gjør.
Fortsatt forsiktige og konservative
Solerød mener bankappene slik vi kjenner dem i dag vil bestå en god stund til.
– Det blir veldig spennende å se hva de ulike bankene kan og tør hva gjelder kunstig intelligens og maskinlæring; de nye teknolgiene som har vokst frem i det siste. Men bankene kommer til å være forsiktige. Det er relativt klokt, og i tråd med deres konservative natur, påpeker han.
– Hvordan står norske mobilbanker seg i et internasjonalt perspektiv?
– Målt mot internasjonale bankapper har man et høyt nivå. Neobankene har hatt mer innovative tjenester, som man har lært av. Bulder har vært relativt åpne om at de har hentet en dose inspirasjon fra fintech og neobank. Men når det gjelder tradisjonelle banker, så er det ingen som holder samme nivå som de norske.