Spenn-gründer: – Vi har ikke vært gode nok til å kommunisere hva vi har fått til i Zambia og Rwanda

Da Jens Glasø i 2015 startet Blockbonds var målet å skape tilgang til finansielle tjenester i mobiltelefonen for alle dem som står utenfor det tradisjonelle bankmarkedet på kontinentet. Eller «banking the unbanked» som det så vakkert heter på fintechsk.

At dette er et tema han brenner for blir fort åpenbart når han begynner å snakke om virksomheten. Det er ikke bare den daglige lederen med store ambisjoner som forteller, men minst like mye idealisten som vil gjøre livet bedre for så mange som mulig.

– Vårt arbeid handler om mer enn bare teknologi. Det handler om å skape nye muligheter innenfor betalingsinfrastruktur, noe som igjen kan gi økonomiske muligheter og trygghet for millioner av mennesker som tidligere har stått utenfor det finansielle systemet, sier Glasø.

Mer enn «Vipps for Afrika»

Her til lands har satsingen til Glasø blitt kalt for «Vipps for Afrika» omtrent ni av ti ganger den har blitt omtalt. Uansett om det offisielle navnet på selskapet bak satsingen har vært Blockbonds, Spenn Technology eller Tyrill, som blir navnet på det nye, svenske selskapet som kontrollerer de fire Glasø-relaterte virksomhetene; Spenn, Kazang, Valiant og Jenga X.

Kallenavnet er ikke så rart ettersom en mobil lommebok er helt sentral i Glasøs omfattende økosystem. Den er lommeboken som gir nærmere fire millioner mennesker i de tre hovedmarkedene Zambia, Rwanda og Nigeria tilgang til finansielle tjenester.

Men en annen del av økosystemet får «Vipps for Afrika» til å høres ut som en vel forenklet beskrivelse av hva selskapet gjør.

Lager digital valutakopi 

I de tre hovedmarkedene; Zambia, Rwanda og Nigeria har Spenn skapt en digital kopi av henholdsvis kwacha, franc og naira. Kopien er en digital myntenhet, der transaksjonen blir lagret i en proprietær blokkjede. Den fungerer i praksis som en slags stablecoin med et verdimessig 1:1-forhold til den offisielle valutaen i landene

Det er også smøremiddelet i et lukket, helt digitalt betalingssystem som Spenn har laget. Det fungerer parallelt med papirpengene, og er den virkelige kjernen i det selskapet holder på med.

Om en kunde setter inn 1000 kwacha på konto hos en av de tilknyttede zambiske bankene, økes den digitale pengepoolen i Spenn-systemet med like mange «coins». Deretter kan kunden sende 500 kwacha til en venn via SPENN, som også er navnet på den Vipps-lignende appen. Hvis vennen så tar ut 200 i sedler minker poolen tilsvarende.

Har myndighetene med seg

Det gjør at Spenn-systemet også fungerer som et avregningssystem som balanserer alle kundetransaksjoner i banken i løpet av dagen.

– Vi har både myndigheter og banker på vår side i dette. Vi kan gi bankene tilgang på mer kapital, noe de sårt trenger i et marked der ikke mer enn 30-40 prosent av befolkningen har bankkonto. Myndighetene på sin side får mye mer kontroll over økonomien i landet og kan dermed begynne å bygge opp et bedre fungerende skattesystem, sier Jens Glasø til BankShift.

– Har dere egentlig laget en form for digitale sentralbankpenger i disse landene?

– Nei, pengene ligger i vårt system og er ikke garantert av sentralbanken, men siden pengeflyten i vårt system er hundre prosent digital kan det ligne en del på hvordan DSP-systemer ville fungere, sier Glasø.

Skal utbetale lærerlønninger

Å bygge en slik infrastruktur er ikke gjort over natten, og selv om virksomheten har vært regulert fra dag én, har det tatt enda lenger tid til å bygge tilliten. Nå begynner Spenn imidlertid å få tilliten fra myndighetene.

– Vi har inngått en avtale med myndighetene i Zambia og Rwanda om at alle lærere skal få lønnen utbetalt i vårt system, og etter hvert også ansatte i helsesektoren, mens vi i Nigeria distribuerer sosiale stønader, forteller Glasø.

– Hvorfor skjer det? Jo, fordi vi hjelper myndighetene med digitalisering og kontroll. Det er ikke bare lønninger som blir utbetalt, vi trekker også skatt på inntektene på vegne av myndighetene, fortsetter han.

Tjener penger på stor pengebinge

Det at stadig flere i Spenn-systemet får jevnlige utbetalinger eller har begynt å sette inn pengene på en sparekonto, har gjort det mulig for Spenn å lage et låneprodukt med rentefri tilbakebetaling løpet av to uker.

– Myndighetene garanterer for at vi distribuerer disse pengene måned etter måned. Dermed kan vi gi kreditt basert på inntekten. Om noen ikke betaler, kan vi trekke det fra neste lønn. Etter 2,5 år er vi nå nede i en andel misligholdte lån på under syv prosent. Det er høyt med norske øyne, men fantastisk sett til de markeder vi opererer i, sier Glasø.

Han poengterer at det er bankene i systemet som låner ut pengene og tar risikoen, mens Spenn bare er en teknologileverandør, ikke en bank.

– Vi tjener penger på det som går inn og ut av det sentrale flytsystemet av digitale coins. Bankene betaler oss basert på den avtalen. Jo større den er, jo bedre for oss, sier Glasø.

Viktig omstruktureringsbrikke

En annen suksessfaktor er det zambiske datterselskapet Kazang, som distribuerer betalingsterminaler og tilbyr pre-paid-løsninger for alt fra ringetid og elektrisitet til data og regningsbetalinger. Ifølge Glasø står Kazang for cirka 25.000 av totalt 40.000 terminaler i landet. Disse er åpne for betalinger mellom ulike banker takket være Spenns digitale system, mens andre terminaler er direkte koblet til en bank.

Til forskjell fra Spenn, er Kazang også et lønnsomt selskap. Glasø anslår at overskuddet ligger på 2,5-3 millioner kroner i måneden.

Det gjør at Kazang er en viktig brikke i den store omstruktureringen som Glasø-universet nå gjennomgår, etter at den norske investor-kvartetten Jan Haudemann-Andersen, Arne Blystad, Øystein og Torstein Tvenge har kommet inn som nye eiere.

Derfor vil norsk kvartett være med

– Når det gjelder mobil betalingsinfrastruktur ligger Afrika på mange måter foran Europa. Slik har det vært siden M-Pesa ble lansert for snart 20 år siden. Vi har en plattform som fungerer i et raskt voksende marked, men som også kan brukes av andre aktører i andre markeder, forteller Glasø, og legger til:

– De nye investorene så potensialet og bidrar med kapitalen vi trenger for å finansiere nye oppkjøp og vekst. Tyrill skal investere i betalingsinfrastruktur i et globalt perspektiv.

Dermed ble de fire virksomhetene Spenn, Kazang, Valiant og Jenga X tidligere i vår kjøpt ut fra holdingselskapet Spenn Technology, som var notert på børsen i København. Prisen det nyopprettede svenske aksjeselskapet Tyrill betalte var 210 millioner kroner.

Mener selskapet er billig 

Investorkvartetten bidro med 10 millioner kroner, mens de resterende 200 millioner kronene kom i form av et tingsinskudd fra Spenn-systemet, som var lik verdsettelsen på de fire virksomhetene. Etterpå har kvartetten bidratt med ytterligere penger slik at verdsettelsen på Tyrill i den pågående kapitalrunden er på 250 millioner kroner før penger.

Glasø mener det er billig og gjør en sammenligning mellom Spenn og noen andre kjente fintech-selskaper ut fra det litt mindre brukte begrepet pris/salg – altså aksjekursen i forhold til salgsinntektene.

– Om vi utgår fra børsverdien vi hadde, så har vi en P/S-multippel på 0,5. Vipps ligger på 7, mens selskaper som Venmo og Revolut ligger på henholdsvis 40 og 33.

Ambisjonen ved oppkjøpet var å hente 100-300 millioner kroner. Nå forteller Glasø at man i en første runde sikter på minimum 100 millioner slik at man kan kjøpe ut resterende 40 prosent av Kazang.

– Spenn brenner «roughly» én million i måneden, mens Kazang er et skikkelig profitabelt selskap. Når vi eier alt, får vi en positiv cash-flow på rundt 2,5 millioner kroner i måneden. Det vil gjøre oss mer interessant i kommende runder, sier Glasø.

Ingen suksess på børs

De tre årene som børsnotert selskapet i Danmark var alt annet enn en suksess for Spenn. Bortsett fra en kort kurseksplosjon våren 2021, som gjorde Glasø til milliardær på papiret i noen uker, har utviklingen i aksjen vært begredelig. Siden noteringen har aksjen mistet godt over 90 prosent av verdien.

– Hvor har dere ikke klart å overbevise børsen om mulighetene som du sier at dine norske investorer har sett?

– Vi gikk på børs da hypen rundt noteringer var som størst. Vi fikk en mulighet til å gjøre en omvendt børsnotering der vi kunne overta et dansk selskap. Jeg synes fortsatt det var et riktig valg den gang, men at vi fikk den kurstoppen så kort tid etter noteringen, var ødeleggende for oss. Det blir fort oppfattet som useriøst når kursen går opp og ned slik på veldig kort tid.

– Vi må også innrømme at vi ikke har vært gode nok til å kommunisere hva vi har fått til i Zambia og Rwanda.

Kjos blir med

For et år siden meldte Spenn sin interesse for å kjøpe kryptobørsen Norwegian Block Exchange, NBX. Det ble det aldri noe av. Ifølge NBX skal et problem ha vært at Spenn måtte ha søkt om og fått godkjennelse av Finanstilsynet for å få kjøpe en kvalifisert andel av selskapet, noe som ville «innskrenke Spenn sitt strategiske handlingsrom betydelig».

Kontakten med NBX førte likevel til en ting. Bjørn Kjøs likte det han så i Spenn, og blir med videre inn i styret til det nye selskapet Tyrill.

I midten av mai ble det også kjent at Jens Glasø bytter jobb og blir daglig leder i Tyrill AB. Ny sjef i datterselskapet Spenn Technology blir Erik Selving, som har vært COO i samme selskap.