Ja takk til svenske tilstander (i finans)

Sverige blir regnet som Nordens fintech-hub. De har fostret Klarna, iZettle og Trustly, og huser desidert flest fintech-selskaper i Norden. Det er ikke er tilfeldig. Tiltakene for å fremme svensk finansnæring og fintech synes å følge et mønster hvor landets Finansdepartement har en klar strategi, tar initiativ, bevilger midler, og gir tydelige mandater til Finanstilsynet på måter som tilrettelegger bedre for industrien. Denne tilnærmingen etterlyser jeg også her i Norge.

På tampen av fjoråret ble Finansinspektionen (Sveriges finanstilsyn) pålagt av Finansdepartementet å starte et forenklingsarbeid for å redusere bedriftenes regelbyrde og administrative kostnader. I tillegg skal de se på hvordan de kan gjøre det enklere for virksomheter under tilsyn å motta nødvendig juridisk veiledning. Som en del av oppdraget, er Finansinspektionen pålagt å levere en årlig rapport om fremskrittene i forenklingsarbeidet. Det vil spesielt treffe små og mellomstore fintech-selskaper, som ikke har de samme ressursene som etablerte finansaktører til å håndtere komplekse reguleringer. 

Initiativet kommer i et marked hvor jeg allerede opplever at behandlingen av regulatoriske krav og implementeringen av nye EU-regler går raskere og mer smidig enn i Norge. Derfor skulle jeg ønske at initiativet kom fra norske myndigheter. Det burde i det minste fange oppmerksomheten hos vårt eget finansdepartement og tilhørende tilsynsmyndighet. 

For det går altså an, også i land vi liker å sammenligne oss med, å gi et mer åpent og tydelig mandat for tilsynsmyndighetene, slik at det legges til rette for både forenkling og mer innovasjon. 

Dette er ikke bare et drypp fra svenske myndigheter. Tre år før det norske finanstilsynet omsider etablerte en regulatorisk sandkasse i 2021, bevilget det svenske Finansdepartementet 10 millioner kroner til Finansinspektionens innovasjonssenter. Et initiativ departementet selv stod bak, som en del av en større strategi for å fremme effektivitet og forbrukerbeskyttelse i det finansielle systemet. Senteret skal lette samarbeidet mellom fintech-selskaper og myndighetene, og tross kritikk om effektiviteten, er mange enig i at senteret har styrket dialogen mellom aktørene.

Det samme departementet bestilte i 2021 en analyse (tilväxtanalys) om hvordan den svenske fintech-sektoren kan styrkes. Rapportens anbefaling er at Finansinspektionen øker fokuset på innovasjonsfremmende tiltak og forbedrer dialogen med bransjen.

I Norge har vi et kontrollorgan, men i Sverige er det noe mer. I overført betydning, du får også «fika» til kaffen. Sveriges forenklingsarbeid og tiltak for å styrke finans- og fintech-industrien, illustrerer på mange måter hovedforskjellene mellom finansmyndighetene i Norge og Sverige. Tilsynsmyndighetene i Sverige fremstår mer som veiledere og tilretteleggere for å sikre at rammebetingelsene fremmer innovasjon i finansinstitusjonene. Den samme veiledende kulturen har du også i Danmark, og i enkelte norske statlige organer som Skatteetaten. 

Finansmarkedet et strengt regulert marked, av gode grunner. Men utfordringen, spesielt for oppstartsvirksomheter, er at det blir både vanskelig og dyrt å lansere innovative forretningsmodeller, når de må navigere seg gjennom en jungel av komplekse lovgivninger og reguleringer, spesielt hvis de ikke er i harmoni med resten av EU. Men noen veiledning på om tilsynsmyndighetene vil godkjenne modellen din, kan du ikke etter min erfaring forvente å få, før alle investeringene er gjort og modellen er bygget. Vi har riktignok en regulatorisk sandkasse, men den treffer altfor få, og inkluderer bare helt nye teknologiske løsninger. Den dekker ikke nye forretningsmessige løsninger, som ikke bygger på ny teknologi.

Ved å ta veiledningsplikten på alvor og med tydeligere mandater og initiativ fra departementet, kan tilsynet bedre legge til rette for at nye innovative selskaper kan etablere seg og nye løsninger blir tilgjengelige for forbrukere og næringsdrivende. De fleste som starter en virksomhet ønsker å bruke tid og penger på de riktige søknadene, og utvikle produkter som er lovlige og i henhold til reglene. Det er for enkelt å bare henvise til de dyre advokatene, som ofte heller ikke kan svare sikkert på hva tilsynet vil tillate eller ikke. 

Da jeg oppfordret finansminister Vedum til å snakke mer med næringsminister Vestre i fjor høst, og inviterte Vedum på kaffe var det nettopp med tanke på slike tiltak. Som vi lærer fra det svenske markedet, er det er tydelige bestillinger og justeringer i mandatet fra departementet til tilsynet som utgjør en forskjell. Når jeg nå ser hva svenskene gjør, er det kanskje vel så viktig for Vedum og Vestre å ta toget til Stockholm for ikke bare ta en kaffe, men også en «fika» med finansminister Elisabeth Svantesson og Energi-, og Näringsminister Ebba Busch om hvordan vi kan gjøre finansindustrien og fintech til den nye oljen.