KAPITALKRAV

Advarer mot «paradoksal» risikovurdering: – Det er uheldig

De dårlige nyhetene står i kø for Sparebanken Vest, som ikke bare er den banken som rammes hardest av det økte IRB-risikovektgulvet for boliglån, men også av den foreslåtte strupingen av kundeutbytte-praksisen.

Finansdirektør i Sparebanken Vest, Frank Johannesen.
Publisert Sist oppdatert

Finansdepartementet har i dag besluttet å øke IRB-risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent, og Sparebanken Vest anslår at endringen vil føre til en isolert reduksjon i bankens rene kjernekapitaldekning på cirka 1,5 prosentpoeng, ifølge en børsmelding. 

Sparebanken Vest forventer at øvrige deler av CRR3-regelverket kan bidra til å øke bankens kjernekapitaldekning med mellom 0,5 og 0,7 prosentpoeng, noe som kan dempe effekten av det økte risikovektgulvet.

Ved utgangen av tredje kvartal 2024 rapporterte banken en kjernekapitaldekning på 18,0 prosent, mens deres langsiktige soliditetsmål er satt til 16,05 prosent.

– Vår oppfatning er at regelendringen vil kunne bidra til økt risikotaking, ved at det kan svare seg å ta større volumer med høy belåningsgrad, sier Frank Johannessen, finansdirektør i Sparebanken Vest, til BankShift.

Paradoksalt

Johannesen mener det er et paradoks at man med standardmetoden kan oppnå lavere risikovekt på forholdsvis lave belåningsgrader, enn bruk av et risikobasert kapitalregime. 

– Ved det vedtatte gulvet vil det for IRB-bankene ikke lenger være effektiv kobling mellom risiko og kapitalbinding for boliglån, sier Johannesen, og legger til:

– Det er uheldig.

Kundeutbytte og varemerke

Sparebanken Vest kan ikke sies å ha hatt en fantastisk førjulstid så langt.

Sparebanken Vest er ikke bare den banken som rammes hardest av de nye kapitalkravene. Denne uken har debatten rast om kundeutbytte-praksisen. Hvis denne vedtas fjernet, er Sparebanken Vest en av de bankene som vil rammes hardest også av dette.

Bankens administrerende direktør, Jan Erik Kjerpeseth, har uttalt at dette hverken vil være bra for banken eller kundene. 

– Å fjerne kundeutbytte til være svært uheldig og et stort tap for kundene i dyrtid og i en tid med høye renter, har Kjerpeseth uttalt til BankShift.

Denne uken ble det også klart at Sparebank 1 gruppen fikk godkjent varemerke-søknaden sin om "Sparebank 1 Norge". Dette til tross for at dette varemerket er svært likt det allerede godkjente Sparebanken Norge, som Sparebanken Vest planlegger å ta i bruk når fusjonen med Sparebanken Sør formaliseres i sommer. 

Geir Bergskaug, administrerende direktør i Sparebanken Sør, har uttalt til BankShift at det er den som først tar navnet i bruk, som er den med eierskap til det:

– Vi tar nå navnet Sparebanken Norge og kommer til å sette vårt preg på det, og det er der vi er nå. For oss er planen å ta navnet formelt i bruk når fusjonen er gjennomført, noe vi planlegger skal skje 1. juli neste år, sa Bergskaug til BankShift i høst