BÆREKRAFT
Dette er de røde flaggene ESG-analytikeren ser etter hos bankene
Og han er ikke i tvil – norske banker mangler ESG-kompetanse for å rapportere godt nok.

Hos ESG-analyselskapet SustainAX har man delt opp ESG-analysen i 152 punkter hvor det gjøres et utvalg basert på risikovesentlighet for hver sektor. Når det kommer til bank og finans, er det spesielt ett punkt senioranalytiker Dag Messelt trekker frem.
– Det vi bedømmer, som veier tyngst i vår analyse, er om banken har et program for å integrere ESG-risiko i kredittprosessene. Det veier seks prosent. Med unntak av kontroverser selvsagt, for det kan slå hardt ut og veie tyngre, sier Messelt.
– Da kan man jo spørre seg om hvorfor det bare veier seks prosent om det er så viktig, men det er fordi det er så mange ulike punkter vi ser på, som for eksempel om de har et program for bærekraftig finans i banken? Har de et program for å tiltrekke og beholde viktige talenter? Det er mange forskjellige punkter i analysen, legger Messelt til, før han innrømmer at de aller fleste bankene scorer null på det viktigste punktet rundt kredittprosessene.
Ansatt av investorer
SustainAX er et analyseselskap som spesialiserer seg på ESG-risikovurdering. Selskapet utfører ESG-risikoanalyser og -vurderinger av selskaper på forespørsel fra investorer. Messelt var med på å starte selskapet, og fra kontoret i Malmö forteller han BankShift hva den norske bankbransjen er nødt til å bli bedre på, og gir et innblikk i hva analytikerne ser på når de analyserer norske sparebanker.
– Det er institusjonelle investorer som kommer til oss og ønsker ESG-analyser av blant annet norske sparebanker. De aller største bankene er det større, internasjonale selskap som tar seg av, men det brede sparebankmarkedet i Norge, det er vårt, sier Messelt.
SustainAX henter åpen informasjon om selskapene som vurderes. Og om selskapet ikke rapporterer noe, så regner heller ikke SustainAX med at selskapet har gjort noe på punktet.
Messelt har lang bakgrunn fra finans og kapitalforvaltning, der han hovedsaklig har jobbet i spesialistsalgsposisjoner. Han forteller om en enorm utvikling innen ESG de siste årene, noe som gjør at selv de beste investorene trenger hjelp av spesialister på ESG-analyse.
Analyseselskapet kom ut med en rapport i fjor, der flere norske banker ble rangert sammen med andre nordiske banker. I alt var det 43 banker i rapporten, der et par av de norske bankene får noen av de bedre tilbakemeldingene. Rapporten viser også at nisjebankene scorer lavere enn dagligbankene.
Røde flagg går igjen – «dette må bankene gjøre»
På spørsmål om hvordan bankene skal bli bedre, og få til en god rating på blant annet det viktigste punktet i analysen, blir svaret at det handler om kompetanse.
– En gjennomsnittlig norsk sparebank må egentlig bare få inn en ekspert som kan hjelpe dem og lære opp rådgiverne, sier Messelt.
For når det kommer til kompetansen hos de mindre norske bankene, er ikke Messelt spesielt imponert over nivået.
– Kompetansen er ikke god nok, i hvert fall ikke hos de minste, sier Messelt.
Han forteller om to ting analytikerne ser som røde flagg hos bankene.
– Det ene er om personen med ansvaret for ESG har jobbet i banken i ett år, eller kommer rett fra skolebenken. Det andre er når ESG-ansvaret ligger hos de som jobber med informasjon og ikke finans, sier Messelt.
Likevel påpeker han at han forstår hvorfor det gjøres på den måten, og at det uansett er bedre å ha noen som spesifikt jobber med ESG, enn at ingen i banken gjør det.
Skeptisk til ESG-mal for rådgivere
Et annet problem for bankene som Messelt tar opp, er standardiseringen der rådgiverne i bankene har fått en mal som skal ta for seg spørsmål til kundene, som igjen skal fungere som grunnlag for bankens ESG-risikobedømming.
– Når rådgiverne får den malen, så må de forstå det de spør om. Nå fungerer det mer som en «tick-off»-mal. Vi har også noen diskusjoner med enkelte banker som bruker store dataleverandører med ESG-risikomoduler, men dataleverandøren er jo heller ingen spesialist. Så stiller man egentlig de riktige spørsmålene? Det er bra bankene tar steg, men det er flere steg igjen før vi ser at bankene har kontroll på ESG-risiko, sier Messelt.
– Er det sånn at bankene har fått så mye å rapportere på, at de rett og slett ikke tør å si at de ikke kan eller forstår hva de faktisk skal gjøre?
– Dessverre er nok det korrekt, særlig for de mindre. Det er en del selskap som har begynt å tilpasse seg ned på detaljnivå, og det er lovkrav det skal rapporteres etter, men det er mye tekstforklaringer uten at det nødvendigvis styrkes av KPI-er. De skriver at det skal gjøres, men ikke hvordan prosessen faktisk skal gjennomføres, sier Messelt.
Må ha finansiert virksomhet
Når det gjelder rapportering på utslipp spesifikt, ser Messelt at det er mye å hente. Ikke alle banker rapporterer sine Scope 3-utslipp (se faktaboks), og det er også ifølge ESG-analytikeren store spenn blant de norske bankene.
– Scope 3 er veldig viktig, for det er der de har de største tallene. Man kan nesten si at en middels stor sparebank kan ignorere scope 1 og 2, om den har 3. For virksomheten til en bank er ikke å trykke på tastaturet på kontoret, det er å låne ut penger. Det er jo noen banker som hvert fall prøver å gjøre et overslag, og det setter vi pris på, sier Messelt.
– Ser jeg en bank som ikke har noe om utlån, så er det heller ikke interessant å få vite om de fem flyturene administrerende direktør tok til Oslo. Jeg vil se finansiert virksomhet, legger han til.
DNB har til nå unnlatt å rapportere scope 3-utslippene.
Fakta – og ærlighet
Messelt påpeker at det analytikerne ønsker å se er hvilke prosesser som foregår på de forskjellige områdene hos banken. Og ønsker seg mer harde fakta enn bare utfyllende tekst i rapporteringen.
– Det er en del beskrivelser der ute som ikke reflekterer realiteten i en prosess. Finanstilsynet i Norge har vært ute og påpekt dette, og det har man i Sverige og Danmark også, om hvordan man integrerer ESG-risiko i investeringsbeslutninger.
– Ofte beskrives ikke en prosess, bankene sier ikke hva som skal gjøres, av hvem eller hvordan. Men vi skal også være realistiske her, det er mye å gjøre og bankene er tross alt på gang. Men jeg skulle ønske det var litt mer ærlighet. Det er mer å vinne på å være dønn ærlig, sier han.
Mangler styre-kompetanse
Den største utfordringen for SustainAX og Messelt når det kommer til ESG-risiko hos bankene, går på kompetansen. Nummer to er å sette opp fungerende systemer. Og er det én ting Messelt mener bankene burde tenke på fremover, er det hvem som sitter i styret.
– Jeg syns sparebankene generelt skal ta en runde med seg selv og spørre om det er de rette folkene som sitter i styrene. Der sitter det ikke nok kunnskap om bærekraft i dag, det er jeg ganske trygg på. Det blir litt for mye lokalpolitikere og «gamle rever», som jeg ikke er sikker på at har tilstrekkelig kunnskap for å lede selskapet best mulig inn i en fremtid med bærekraftsrisiko som kan bety store kostnader. Med noen hederlige unntak, selvsagt, sier Messelt.