Vil ha avklaring på kundeutbytte etter svikt i utlånsvekst: – Er det så vanskelig, da?

Sparebanken Øst leverer et godt resultat preget av salget av Eksportfinans. Men det underliggende resultatet viser både en nedgang i rentemarginen og marginalt lavere egenkapitalavkastning ekskludert salget.

– Det er rentenetto som presses nedover fra en veldig fin posisjon. Det har vært hyggelige marginen både på utlånssida og på innskuddssiden. Og så ser man at marginene på innskuddssiden er på vei ned. Og det er jo ikke verken uventet eller unormalt at man får den effekten. Det er overraskende hvis noen banker har en annen utvikling. Så jeg tror bare det er et eksempel på at ikke trær vokser inn i himmelen, kommenterer administrerende direktør i Sparebanken Øst, Pål Strand, til BankShift.

Resultatet er også preget av et utlånsvolum som fortsetter å krympe noe. Mens det fortsatt er en 12 måneders vekst i privatmarkedet på 6,6 prosent, så blir den kontret av et fall i digitalkonseptene Nybygger og Dinbank på til sammen -28,8 prosent. Strand forklarer nedgangen med en voldsom vekst under pandemien, som banken nå konsoliderer. Utlånsvolumet i konseptene er tilbake til der det var like før pandemien.

Også utlånsvolumet i bedriftsmarkedet er ned med -12,9 prosent de siste 12 månedene. Totalt har banken et utlån til bedrifter på 3,4 milliarder kroner og 36,8 milliarder totalt. Fallet i bedriftsutlån har skjedd over tre kvartaler og er nå stabilisert.

– Vi har jobbet med kvalitet i porteføljen. Hvor vi ser hvordan lav yield presser prisene og eiendommer opp. Refinansieringsbehovet er stort, og vi valgte å takke nei. Det førte til at vi fikk en reduksjon på rundt 400 millioner, forklarer Strand.

Bankens fordeling på rundt 10 prosent bedrifter i porteføljen er noe lavere enn sammenlignbare banker som ofte ligger rundt 30 prosent. Strand vil ikke fastsette et mål, men sier at han vil ha opp bedriftslånsprosenten.

Vil ha en avklaring på kundeutbytte 

Under resultatpresentasjonen mandag 14. juli sa Strand at banken skulle se på konseptenes posisjon utover høsten.

– Hva legger du i at dere skal se på posisjonen til konseptene?

– Innenfor det så ligger det jo en del konkurranseelementer. Jeg skal ikke dra den lengre, men det er klart at vi ønsker å få en avklaring på kundeutbytte, fordi vi ser at vi har et kjempepotensial. Og vi kan forholde oss til det uansett hva myndighetene kommer frem til, svarer Strand.

Grunnfondet utgjør i dag rundt 72 prosent av eierbrøken hos Sparebanken Øst, og banken ville dermed kunne utbetale mye i kundeutbytte hvis de gikk inn for det. Strand forklarer at banken har forsøkt å få en avklaring på spørsmålet, uten å få svar.

– Vi får jo ikke et svar, ergo sier det oss at det er noe som er uavklart, kommenterer Strand.

– Det er snart regjeringsskifte og det er en del uro rundt tollene fra USA, tror du det kommer en avklaring snart?

– Nei, og vi skjønner at dette ikke kommer øverst. Men det hadde vært fint om det kom en avklaring i hvert fall til høsten. Det hadde vi trengt. Er det så vanskelig, da? Kan man ikke bare si at sånn er det, ferdig med det. Det er ikke verre enn det, svarer Strand.

Banker som har kundeutbytte får i dag igjen på skatten for det som utbetales. Strand forstår at det var fristene for bankene som har innført kundeutbytte, men forklarer at det ble brukt noe mer offensivt enn det Sparebanken Øst i utgangspunktet tenkte at det skulle være.

– Vi merket at bruken av kundeutbytte etter hvert ble veldig aktiv og aggressiv. Gjennom kronikker og diskusjoner i media, så ser vi at det er flere enn oss som opplever det på måten, påpeker Strand.

Fortsetter med 100 prosent utbytte

Med innføring CRR3 og endringen av utregning for kapitalkrav, så går Sparebanken Øst fra en solid bank med ren kjernekapital på 18,6 prosent, til en veldig solid bank med kjernekapital på 22,9 prosent. Strand forklarer at det gir bankene mulighet til å forsette utbyttepolitikken sin.

– Vi har utbetalt 100 prosent av utbyttet vårt de siste årene. Med den nye måten å regne ut kapitalkrav, så er det grunnlag til å fortsette med det, poengterer Strand.

– Kommer dere til å utbetale noe av den frigjorte kapitalen?

– Vi oppfatter at Finanstilsynet er veldig tilbakeholdende med å gi godkjennelse for tilbakebetaling av egenkapital, svarer Strand.

Fortsatt ikke avklart om Frendegruppen

Sparebanken Øst er den eneste banken som var en del av det gamle Frende-samarbeidet, som valgte å ikke gå inn i Frendegruppen. Strand forklarer at innmeldelse i gruppen fortsatt blir diskutert i banken.

– Gruppen har endret seg mye de siste årene. Vest og Sør har fusjonert og andre banker har forlatt den. Det gjør at det er en stor aktør og 16 små aktører i gruppen. Vi faller litt mellom dem og trenger egentlig å finne ut litt mer hvordan det kan være positivt for oss. Så det vurderer vi faktisk fortsatt, sier Strand.

I januar forklarte konsernsjef for Sparebanken Norge, Jan Erik Kjerpeseth, at planen var å vokse organisk i Østlandsområdet, i mai kom nyheten at de fusjonerte med Oslofjord Sparebank. Sistnevnte er en relativt liten bank med et utlån til kunder på 3,8 milliarder ved utgangen av 2024. Kontoret til banken ligger et steinkast unna kontoret til Sparebanken Øst i Oslo sentrum.

– Har dere vært i fusjonssamtaler med Kjerpeseth?

– Nei, vi prater med Sparebanken Norge og de andre bankene i alliansen, men ikke i forhold til strukturelle endringer, svarer Strand.