LØNNSOPPRØR
Braathen etter lønnsopprør: – Jeg opplever ingen bred misnøye eller ukultur
DNB har vær gjennom en nedbemanning og et lønnsopprør. Konsernsjefen opplever ingen bred misnøye eller ukultur etter turbulensen.
Publisert
Sist oppdatert
Årets lønnsoppgjør gikk ikke den veien mange ansatte hadde sett for seg i DNB. Frontfaget landet på 4,4 prosent, og finansnæringens oppgjør havnet på det samme som frontfaget. Inkludert overheng og glidning landet DNBs lønnsoppgjør på 4,4 prosent og likt med frontfaget, men fratrukket overheng og glidning ble tillegget for de ansatte på 3 prosent fra 1. mai.
Konsernsjef Kjerstin Braathen sier til BankShift at det er viktig å følge frontfagsmodellen.
– Ansatte i DNB har fått et godt oppgjør, hvor mange også får reallønnsvekst og økning i disponibel inntekt på linje med mange andre i Norge. Så ønsker noen representanter og tillitsvalgte seg et enda bedre oppgjør. Men vi har fulgt frontfagsmodellen, som er en viktig modell for Norge, konstaterer Braathen etter en kvartalspresentasjon der utviklingen i kostnadene svarte til forventningene, mens inntektene skuffet.
– Er rammen i frontfaget et tak, eller er det normgivende, altså kan man skyte over?
– Frontfaget er normgivende, og arbeidsgivere har et kollektivt ansvar for å forholde seg til det normative. Hvis ingen gjør det, så vil jo modellen bli utfordret og kanskje ryke over tid, svarer Braathen.
Ikke redd for misnøyekultur
Lekkede interne samtaler viser et lønnsopprør i banken og frustrerte ansatte som føler at innsatsen deres ikke blir verdsatt. Lønnsoppgjøret kommer et halvt år etter at banken kuttet 500 årsverk, en prosess som også skapte gnisninger. Konsernsjef Kjerstin Braathen mener at det er viktig å ha en takhøyde i banken, også for å lufte frustrasjon rundt lønnsoppgjøret.
– Kan det spre seg en kultur av misnøye i DNB?
– Jeg opplever ingen bred misnøye eller ukultur. Det ble gjort en fantastisk jobb av mange i omstillingen som vi gjennomførte i fjor høst. Det var godt forstått hvorfor vi trengte å gjøre det, og så er den type prosesser selvfølgelig tøffe, svarer Braathen.
Fagforeningene har hintet om at det fortsatt var en dialog mellom partene angående årets lønnsoppgjør. Braathen sier at hun ikke kjenner til en slik dialog.
– Har det vært nye forhandlinger eller skal dere ha det?
– Det er ikke jeg kjent med. Jeg kan si generelt at vi har en veldig god dialog med de tillitsvalgte i DNB. Vi driver konsernet videre i et godt samarbeid, hvor vi spiller hverandre gode. Vi jobber i en bransje med store endringer og utvikling over tid, og er heldige som har tillitsvalgte som ser at vi trenger å forandre oss og utvikle oss over tid, for å kunne fortsette å være en stor og viktig arbeidsgiver i Norge, forklarer Braathen.
Ikke mer glidning enn hos andre
Lønnsgliding er også en del av bankens begrunnelse. Det betyr at det ble gjort individuelle lønnsjusteringer i DNB etter fjorårets fellesoppgjør. Ifølge den lekkede internkommunikasjonen utgjorde glidingen 0,45 prosent av totaloppgjøret.
– Er det mange individuelle lønnsjusteringer hos DNB etter fellesoppgjøret?
– Nei, det har jeg ikke noe grunnlag for å si at det er mer i DNB enn i andre virksomheter, svarer Braathen.
Det var også forskjellige skjæringspunkt for lønnsjusteringene. I fjor ble mange ansattes lønninger justert i juni, men i år er alles justering flyttet til mai.
– Vi hadde noen ulike justeringstidspunkter, avhengig av de ulike fagorganisasjonene, så vi valgte å samordne det for å gjøre det enklere å sikre at man ikke er forskjellsbehandlet avhengig av hvilken forening man er medlem i. Vi er opptatt av lik behandling, forklarer Braathen.
Dermed blir neste års lønnsoppgjør noe mer oversiktlig.
