Foreslår å gjøre kapitalkravene enklere – slik vil han gjøre det

Under årets kapitalkravseminar, holdt av Finans Norge, leverte høyskolelektor II ved institutt for finans på BI, Roar Hoff, en presentasjon på forslag til forenklinger i de norske kapitalkravene. (se forslagene og et eksempel lenger ned i artikkelen).

Hoff, som har over 30 år bak seg i DNB, påpeker at forslagene ikke er satt opp for å ha fokus på å minske kapitalkravene, men heller forenkle dem. Likevel ser han ikke helt hvordan det kan forenkles, uten at det også dereguleres noe. 

– Først og fremst vil jeg si at jeg ikke er alene om dette. Jeg har hentet inspirasjon fra flere, blant annet viste jeg til et innlegg i Financial Times av Michael Theurer (styremedlem i Deutsche Bundesbank jour. anm.) og mye av det jeg legger frem er også tatt opp i et dokument fra BIS, sier Hoff til BankShift.

Dokumentet fra Bank for International Settlements (BIS) som Hoff viser til, er en brief fra Financial Stability Institute hos BIS, der fire av bankens ansatte ser på de regulatoriske kapitalkravene. Her peker notatet på at Basel III har gjort bankene mer robuste, men at dagens “kapitalstakk” er blitt unødvendig kompleks, og at noen deler gir for lite brukbar tapsabsporsjon i stressituasjoner. 

I notatet fra BIS foreslår dermed forfatterne et par forenklinger, blant annet å skape ett tydelig minstekrav som kun kan oppfylles med ren kjernekapital, en mer frigjørbar buffer med en syklusnøytal komponent, og et eget krisehåndteringskrav i nedskrivbar “bail-in”-gjeld for alle banker, kalibrert etter systemviktighet. Mye likt hva Hoff foreslår.

Finnes bankhåndverk?

Hoff startet sitt innlegg på kapitalkravseminaret med spørsmålet: "Har myndighetene tatt på seg et så stort ansvar for bankene at ingen banker tillates å feile?”

– Det må være en balanse mellom preventive reguleringer og samfunnsøkonomiske kostnader ved å krisehåndtere banker. Det nye systemet for krisehåndtering har senket disse kostnadene betydelig sammenlignet med hva de var før finanskrisen i 2008, sier Hoff.

– Da tenker jeg vi kan senke de regulatoriske kravene noe i lys av det. Det ville i hvert fall vært samfunnsøkonomisk hensiktsmessig, for man binder opp ganske store egenkapitalresurser slik det er i Norge nå, legger Hoff til.

Han mener regelverket, med alle rammer og guidelines som tilsynet måler bankene opp mot, gjør at dagens banker driver veldig likt, eller blir krevd å drive veldig likt. Det er en ulempe slik Hoff ser det, i forhold til utvikling og nye forretningsmodeller.

– Ellers er det en øvelse uten mål

Derfor har han, som mange andre, begynt å vurdere hva som kan gjøres. Etter Draghi-rapporten har det vært mye snakk om å gjøre næringslivet i Europa mer konkurransedyktig. Men Hoff er usikker på om myndighetene og banknæringen ser på tiltakene som må komme, helt likt.

– Det er et åpenbart poeng da, om man skal leve opp til den intensjonen om økt konkurransekraft, at man må gjøre noen tiltak som gjør at kostnadsnivået til bankene går ned. Ellers er det en øvelse uten mål, sier Hoff.

Likevel vil han si at han ikke skal overdrive den administrative kostnadsreduksjonen bankene kan få gjennom hans forslag, for poenget her var at det skulle være mer oversiktlig, både for bankene og for Finanstilsynet, ved å vise hvordan en systemendring med det samme kapitalnivået kunne sett ut. Men Hoff er klar på at å kombinere forenkling med en mindre reduksjon i selve kravene, ville vært nyttig.

Foreslår disse endringene

Første endring går på å kun bruke ren kjernekapital som grunnlag for kapitalkravene basert på det risikovektede beregningsgrunnlaget.

– Jeg foreslår å øke minstekravet til ren kjernekapital fra 4,5 til 6 prosent. Rett og slett for å erstatte hybridkapitalen med ren kjernekapital. Da mener jeg vi rydder litt opp, sier Hoff.

– Punkt to er å slå sammen bufferkravene til minimum 2,5 prosent og maks 10 prosent. Norske myndigheter vil kanskje ha det høyere, men jeg mener dette fanger inn dagens virkelighet. Her er BIS-notatet veldig godt. De sonderer mellom bufferkravene som kan reduseres av myndighetene slik at bankene ikke kommer i brudd i nedgangstider og buffere som ikke endres, men som bankene vil få sanksjoner ved å komme innenfor. Jeg vil slå sammen alle bufferene, og sånn sett da på minimum 2,5 prosent ha bevaringsbufferen i bunn. Øvrig buffer, motsyklisk og systemrisiko, kan da bli justert når Norges Bank ønsker det. 

– Ellers er det også et ønske om tvungen resiprositet, knyttet opp mot en konsultasjon med andre land som har banker med vesentlig virksomhet i Norge, sier Hoff.

Så legger Hoff frem et forslag han sier han så langt er alene om. Det handler om å overføre systemviktighetsbufferen til et Pilar 2-krav, fordi han mener at dette kan gjøre kravet mer presist og spesifikt i forhold til faktisk systemrisiko den enkelte bank innebærer. 

– I praksis tror jeg det ikke er så stor forskjell på hvor man legger det, så lenge banken må holde et sånt krav. Om noe vil mitt forslag føre til at systemet blir noe strengere, for om du legger systemviktighetsbufferen inn i Pilar 2-kravet, så er det ikke noe buffer lenger, sier Hoff.

– På den andre side, mitt neste forslag er at kapitalkravsmarginen kan bortfalle. Det er litt meningsløst om myndighetene setter et strengt regime, så etterpå skal de bestemme hva slags overdekning bankene skal ha til det kravet. Med den totaliteten, synes jeg bankene skal få bestemme selv hvor stor margin de skal ha til kravet, sier Hoff.

Når det kommer til leverage ratio mener Hoff den godt kan beholdes på 3 prosent av balansen, men da på ren kjernekapital. I tillegg er ikke Hoff veldig begeistret for dagens motsykliske kapitalbuffer.

– Jeg ser ikke helt behovet for å ha en systemrisikobuffer og en motsyklisk buffer med de erfaringene vi har i Norge. Det er i praksis de samme forholdene som ser ut til å styre de to. Den internasjonale bufferguiden som alle land skal beregne, synes ikke å være relevant i Norge. Kvartalsvis oppdatering og fastsetting av motsyklisk buffer er unødvendig og en administrativ byrde Norges Bank burde ha sluppet, sier han.

Eksempel

Hoff har satt opp et eksempel på hvordan forslaget hans ville sett ut. Her har han brukt DNBs norske eksponeringer, med dagens forhold til venstre, og Hoffs forslag til høyere: