Eika har snudd opp ned på arbeidet med bærekraft: – Vi må tilpasse det til Eika-land

I vår satte EU bremser på direktivet om bærekraftsrapportering. Etter det har Eika snudd måten de jobber med bærekraft på.

– Mye av bærekraftsarbeidet har handlet om hva som skal rapporteres og hvordan det skal gjøres. At EU nå har utsatt rapporteringen gjør at vi har kunnet jobbe mer med en praktisk tilnærming. Vi har snudd opp ned på måten vi jobber med bærekraft for å sikre at bankene kommer i gang med modningsprosessen rundt bærekraft, sier bærekrafts­rådgiver i Eika Bærekraft, Kaja Koppang, til BankShift.

Eika har etablert en faglig enhet for bærekraftsarbeidet for bankene under Eika Rapportering og Kompetanse. Målet er å sikre bankene i alliansen langsiktighet, kontinuitet og stordriftsfordeler innen bærekraftfeltet. Samtidig vil Eika Bærekraft hjelpe lokalbankene over i den nye hverdagen der bærekraft blir en tydeligere integrert del av risikostyringen. Leder for virksomhetsstyring i Eika, Marianne Groth, forklarer at det handler om at bærekraftrisiko må være en del av alle aspekter ved driften i den enkelte bank, samtidig som bankene alliansen sammen må utvikle nye verktøy og risikoscenarioer.

– Myndighetskravet til bankene er at de har kalkulert inn bærekraftsrisiko når de beregner kapitalgrunnlaget sitt. Spørsmålet blir hvordan vi skal legge til rette for at styret og ledelsen i bankene har kompetansen, dataene og modellene for å oppfylle dette kravet. Svaret er ikke å adoptere alt som kommer fra utlandet. Vi må tilpasse det til Norske forhold og eika-bankenes porteføljer, fastslår Groth.

Adopsjon av internasjonale klimamodeller er ikke alltid like formålstjenlig fordi forholdene i Norge og andre land kan være store. Det kom blant annet frem når Nortura reforhandlet bærekraftslinkede lån for 1,5 milliarder kroner med fire store banker.

Bygger opp risikoscenarioer

Etter at EU satte på bremsene, så er det antagelig ikke mye rapporteringskrav som treffer Eika-bankene direkte. I 2027 kommer et felles program for bærekrafts-risiko gjennom CRD6- og CRR3-regelverkene som pålegger bankene å ha risikoscenarioer for kundene sine.

– Dette er vanskelig fordi det er mange ukjente faktorer. For eksempel overgangsrisikoen til en kunde, har de en forretningsplan som kommer til å fungere i fremtiden? En entreprenørs mulighet til å kunne utføre jobber for det offentlige og store bedrifter, vil avhenge av hvor grønn maskinparken er. Men det er også politisk, vil politikerne gjennomføre tiltak når folk blir virkelig sure? En annen usikkerhet er strømpriser, hva blir strømprisene om ti år og hvordan påvirker det bankenes kunder? forklarer Groth.

Det vil ikke bli én fasit på spørsmålene. Derfor er målet å bygge en rekke scenarioer, alt fra scenarioer der alt går bra til scenarioer der det blir krise.

– For at slike scenarioer ikke bare skal bli en skrivebordsøvelse, så må bærekraftsarbeidet i banken modnes. Målet er at bærekraftsarbeidet skal ha mindre fokus på rapportering og søppelsortering i kantinen. Vi prøver å finne mer substansielle og kloke måter å jobbe med bærekraft på, sier Koppang.

– Det er en frustrasjon for oss som jobber med dette, at det har vært en litt gammeldags justilnærming fra myndighetene. Man har gjerne stilt seg spørsmålet, hva kan man pålegge aktørene? Vi mener at målet er et system som gir oss best mulig kontroll og oversikt over styringsmulighetene, da burde man helle fokusere på hva som finnes av data og hvordan dette kan gjøres tilgjengelig for banker og andre på en god måte, legger Groth til.

Beregner klimarisiko

Noe data til bærekraft er alt på plass. Eika har tidligere gjennomført en pilot med Cicero og Nina for å kartlegge risiko i kredittsaker. Dette er en av flere initiativer Eika har utforska for å finne ut hvordan vi kan jobbe smart bærekraftsrisiko og løse dataproblemet. Mye direkte skade på eiendom dekkes av Norsk Naturskadepool, men det er ikke tilfelle for biler og andre ting som står på eiendommene.

– Selv om poolen dekker en del, så dekker forsikringsavtaler ett år av gangen. Lånenes løpetid varer vanligvis lengre og mye kan skje i løpet av lånenes løpetid. Og selv om poolen dekker forsikringen på en eiendom, hva skjer med verdien til naboeiendommen hvis et hus blir tatt av flom? Det er slik banker må ta høyde for, sier Groth.

– Og poolen dekker kun akutt skade, ikke kroniske skader som utarming av jordsmonn eller at temperatursvingninger gjør at en bonde ikke kan fortsette med den type avling de har drevet med, tilføyer Koppang.

Hun poengterer at det er alliansens ansvar å finne og bruke flere offentlige datasett etter hvert som de blir tilgjengelige. Et eksempel på slik data er energiklasser. Men alliansen trenger også data fra bankene.

Trenger mer data

Geodataene som gir Eika-bankene oversikt over natur- og klimarisiko kommer fra Eiendomsverdi. Alliansen har også inngått en avtale med Netto som skal gi dem oversikt over strømforbruket til næringseiendommer fra første halvår i 2026. Men det er fortsatt behov for mer data.

– Vi trenger å aggregere data oppover i verdikjedene for å kunne beregne risikoscenarioer. De som er ytterst i verdikjedene er små og mellomstore bedrifter i det ganske land. Det er her problemet både starter og stopper. Vi trenger data fra snekker Andersen og bonden som vi kan aggregere opp på porteføljenivå for å kunne si noe om fremtiden, forklarer Koppang.

Hun forklarer at det lenge har vært et fokus på bakoverskuende rapportering og data, men at det er behov for fremoverskuende data for at banker skal kunne bruke dem til å styre kredittprosessene sine. Hvordan man gjør det er enda ikke avklart.

– Det er ingen som har svarene på dette enda, det må vi tørre å si. Men nå har vi en plan for hvordan vi skal teste og prøve å jobbe mer systematisk for å finne ut av hvordan vi kan gjøre dette. Ikke hodeløst, men på en måte som gir oss substans som kan hjelpe bankenes risikostyring. Det er det som vil være vårt fokus fremover, avslutter Koppang.

Miljøkrav utsettes i EU: – Håper det betyr at Finansministeren raskt kommer på banen

Nytt verktøy avdekker skjult klimarisiko

Reforhandlet bærekraftslån for 1,5 milliarder kroner – mener at internasjonale modeller ikke passer i Norge

Sparebanken Møre topper Epsi-bærekraft – igjen

Meld deg på BankShifts nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på de viktigste sakene fra bank og finans. Vi lover å ikke spamme.