SVINDEL
Fikk medhold i «sikker konto»-sak for første gang
Finansklagenemnda har gitt BN Bank sjeldent medhold i en «sikker konto»-svindel. Kunden selv må dekke tapet på 232.000 kroner etter å ha løyet for banken.
Publisert
Sist oppdatert
Finansklagenemnda har gitt BN Bank medhold i en «sikker konto»-svindel som omhandler en transaksjon på 232.000 kroner.
Kunden ble manipulert av personer som utga seg for å være fra Økokrim. Underveis i svindelen mottok hun flere varsler fra banken, men reagerte ikke på disse, og løy dessuten til banken om transaksjonens formål.
Banken mener kunden selv må bære ansvaret for tapet, og nemnda ga banken medhold i saken under dissens – til tross for at kunden forsøkte å «redde pengene» sine. Dette er en svært uvanlig avgjørelse fra nemnda i denne typen saker.
Løy til banken
Den 28 mai i fjor mottok kunden en telefon fra en person som hevdet å representere Økokrim. Kunden ble informert om at en utro tjener i banken hadde fått ulovlig tilgang til hennes konto, og at hun raskt måtte overføre pengene til en «sikker konto».
Kunden godkjente transaksjonen på 232 000 kroner med egen BankID, etter instruks fra svindleren. Banken sendte underveis varsler både på SMS og e-post med beskjed om å kontakte banken dersom transaksjonen ikke var kjent.
Kunden ignorerte disse varslene og svarte senere med uriktig informasjon om formålet for transaksjonen etter instruks fra svindleren.
Banken fulgte rutinene
Flertallet i Finansklagenemnda, representert ved Trygve Bergsåker og Monica Ervik, konkluderte med at kunden hadde gitt gyldig samtykke til transaksjonen, siden hun selv autentiserte den med BankID og ignorerte etterfølgende varsler fra banken.
Det avgjørende var at banken hadde fulgt rutiner ved å varsle kunden både underveis og i etterkant, men at kunden bevisst ga uriktige opplysninger om transaksjonen. Flertallet mente derfor at banken ikke kunne holdes ansvarlig for tapet, da kundens opptreden hindret banken i å stanse transaksjonen i tide.
Kjernen er manipulasjon
Mindretallet i nemnda, representert ved Kristoffer Sørlie, mente derimot at banken hadde et større ansvar.
Sørlie argumenterer i avgjørelsen sin for at kunden ikke hadde gitt gyldig samtykke, siden hun var utsatt for manipulering og ikke var klar over at transaksjonen gikk til en privatperson.
Han mente også at banken hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å gjøre tilstrekkelige tiltak da de fattet mistanke om svindel, og mente banken burde ha sperret beløpet tidligere.
«Det er ingen uenighet om at klageren faktisk er utsatt for svindel, og at handlingene klageren har utført under manipulasjon av svindlerne har skjedd i den tro at hun fikk bistand av Økokrim til å sikre sine midler mot en utro tjener i foretaket. Kjernen i disse svindelsituasjonene er at man blir manipulert til å tro at man verifiserer en overføring til en sikker konto.», heter det i mindretallets vurdering.
Dette er et ekko av nemndsleder Bergsåker sin uttalelse til BankShift i fjor.
– Å «redde pengene» ser ikke nemnda som en ordinær betalingstransaksjon, var hans forklaring på hvorfor nemnda stort sett gir kundene medhold i «sikker konto»-svindler.
Uvanlig avgjørelse
For det er svært sjelden at banken får medhold i denne typen svindler.
I februar i år publiserte Finansklagenemnda en avgjørelse hvor DNB fikk medhold i slik type svindel. Den enstemmige avgjørelsen i nemnda slo fast at en kontohaver selv måtte bære tapet på 263.629 kroner etter å ha blitt utsatt for svindel, og løyet til banken for å sørge for at en av overføringene ikke ble stoppet – ikke ulikt den nye saken som involverer BN Bank.
Dette var første gang DNB fikk medhold som foretak i denne typen svindel.
Én gang før dette har en bank fått medhold i en sikker konto-svindel. Dette var da to kunder i Sparebank 1 Østlandet ble lurt til å overføre penger til Thailand med kort tids mellomrom.
Begge disse Thailand-sakene hadde en rekke fellesnevnere. De omhandlet ikke bare samme bank, men også grove trusler, samme geografiske destinasjon og betalingstjenesten Wise som mellomstasjon.
LES MER OM «SIKKER KONTO»-SVINDEL:
