Fond vil tilby lån til alle bedrifter:
– Vil konkurrere med norske banker

En ny fondsregulering fra EU står på trappene i norsk lovgivning og vil åpne for at alternative investeringsfond (AIF) kan låne ut penger til bedrifter. Slike fond vil ha en lettere regulatorisk byrde enn det norske banker har. Når alternative fond slippes løs i det norske kredittmarkedet påpeker Finans Norge at slike fond vil ha konkurransefordeler.

– Det er bra at det kommer til nye instrumenter som kan finansiere bedrifter som banker ikke har muligheten til å finansiere. Men disse fondene vil konkurrere med norske banker om alle foretakslån, og dette tydeliggjør behovet for å se på den samlede regulatoriske byrden som er pålagt norske banker, sier advokat i Finans Norge, Carl Flock, til BankShift.

I et høringsbrev forklarer Finanstilsynet at et av målene med fondsreguleringen fra EU, er å bidra til å lette kredittilgangen for oppstartsselskaper og virksomheter i tidlig vekstfase. Tilsynet tar opp utfordringen med at utlånsalternativer med lettere reguleringer skal konkurrere med bankene og tilsynet konkluderer med at det er vanskelig å anslå i hvilken grad alternative investeringsfond vil være konkurransedyktige i dette bankmarkedet. Blant annet mener Finanstilsynet at mange norske banker har et stort antall kunder, noe som gir grunnlag for lave kostnader. Flock i Finans Norge poengterer at alternative investeringsfond kan bli store og få samme skalafordeler som bankene.

– Dette er europeiske fond som kan bli veldig store og få minst samme skalafordeler som det bankene har. Norske banker ønsker konkurranse velkommen, men på like vilkår. EU reguleringen er allerede vesentlig mer omfattende for banker enn investeringsfond, men norske banker må i tillegg følge nasjonale tilleggskrav knyttet til kapital og da er det ikke sikkert at et forsprang er godt nok til å konkurrere, poengterer Flock.

Vil unngå en ny fondsflukt

Nylig ble det kjent at Storebrand vurderte å flytte deler av sin fondsaktivitet til Sverige, etter at både Alfred Berg og Nordea flyttet ut tidligere. Alle oppgir den regulatoriske byrden som årsaken til flyttingen, det skriver DN. I tillegg har en rekke forbrukslånsbanker de senere årene flyttet over kjølen, blant annet Bank Norwegian, Morrow og Lea Bank. Flock mener det er et eksempel på hvordan særnorske regler får konsekvenser for bransjen.

– At norske foretak skal være underlagt regulatoriske krav som konkurrentene i nabolandene våre ikke er, gjør det attraktivt for utenlandske aktører å komme inn på det norske finansmarkedet. På sikt kan dette også gi utslag i hvordan aktørene organiserer seg, herunder hvilket reguleringsregime de ønsker å være underlagt. Norske myndigheter bør derfor følge utviklingen tett, sier Flock.

Han poengterer at alternative investeringsfond ikke er nye og at de opererer i Norge i dag, men mot svært spissede bransjer. Finanstilsynet skriver i høringsbrevet at det var 62 forvaltere med tillatelse til å forvalte slike fond i fjor sommer.

Enig i særnorsk forbud

EU-lovgivningen åpner for at alternative investeringsfond kan låne ut penger til privatpersoner, men det gis også mulighet for at enkeltland kan nedlegge forbud mot en slik praksis.

Finanstilsynet skriver i høringsbrevet at de er bekymret for en skyggebankvirksomhet. Tilsynet mener at utlån fra alternative investeringsfond vil utgjøre en risiko for ytterligere opptak av gjeld i sårbare husholdninger, og en økning i husholdningenes gjeldsbelastning fra et allerede svært høyt nivå. I tillegg peker tilsynet på faren for at fondenes levetid er kortere enn det et huslån vil være og at lån i slike tilfeller må kjøpes av andre som kan tilby dårligere betingelser enn fondet som opprettet lånet. Fondenes behov for å justere renten kan også påvirkes av andre faktorer enn det som normalt fastsetter renten. Det er også en fare for at slike lån fra utenlandske fond vil være utsatt for valutasvingninger.

I høringssvaret til Finans Norge støtter organisasjonen tilsynets vurdering på dette området.

Finans Norge om utsatt regelverk: – Bekymret for at strengere kapitalkrav kan svekke likviditeten

Varsler om endringer i bankenes rapportering: – Vil føre til bedre utnyttelse av meldingene

Innfører ny skatteregel: – Jeg tror ikke denne nyheten blir bejublet i banknorge

Bruker fersk neddopingsdom i nemnda