FUSJON
Gjør endringer etter fusjon: – Det kommer to store endringer fra hver bank
Etter fusjonen blir det gjennomført fire store endringer i privatmarkedet hos Sparebank 1 Sør-Norge. To av endringene kommer fra hver av fusjonspartnerne.
Publisert
Sparebank 1 Sør-Norge ble juridisk fusjonert i oktober i fjor. Nå jobber banken med å harmonisere de to bankene. Innen privatmarkedet blir det gjennomført fire store endringer, det forklarer konserndirektør for privatmarkedet i banken Roger Lund Antonesen til BankShift.
– Det kommer to store endringer fra hver bank som vi kaller «de fire store» internt. Da vi satte oss ned og så på løsningene så vi at det var to ting hver bank gjorde som kunne implementeres i den nye banken, sier Lund Antonesen.
Begge bankene var fra Sparebank 1-alliansen og har relativt like systemer, men arbeidsprosessene var forskjellige. I Sparebank 1 SR-Bank solgte bankens kunderådgivere forsikringer, noe de ikke gjorde i Sparebank 1 Sørøst-Norge. Lund Antonesen forklarer at banken ønsker å gi kundene en komplett finansiell rådgivning og at de derfor valgte modellen som SR-Bank hadde brukt. Han kommer fra SR-Bank og forklarer at Sparebank 1 Sørøst-Norge lå langt foran storebroren da det kom til hvordan kontorene og kundefronten fungerte.
– I Sparebank 1 Sørøst-Norge hadde de et mye bedre system for hvordan de ansatte tok imot kunder i bankkontorene. I det systemet blir kundemottakene i banklokalene forsterket av dem som tar imot telefonsamtaler fra kunder ved behov. Det førte til at vi slipper situasjoner der for eksempel kredittrådgiverne tok imot kunder. De jobber med andre systemer og er ikke satt inn i rutinene til dem som tar imot kunder. Det nye systemet er både bedre for kundene og mer effektivt, påpeker Lund Antonesen.
– Hvorfor har man ikke funnet på et tilsvarende system i en stor bank?
– Ja, nå trykker du på et ømt punkt, ler Lund Antonesen og fortsetter:
– Når man jobber i et stort system så har ting en tendens til å sette seg. Da er en fusjon perfekt for å se på ting på nytt og se om det man har gjort er den beste måten å løse ting på. Men da må man være åpen og nysgjerrig.
Den siste store endringen som kom fra SR-Bank, er fra et større prosjekt der banken har jobbet for at kunder skal bli sendt til riktig del av banken for å få løst det de ønsker å løse. Lund Antonesen forklarer at en av tre kunder ble sendt videre fra første kontaktpunkt tidligere. Prosjektet har gjort at flere kunder kommer rett på første forsøk.
– Det gir både en bedre kundeopplevelse og er mer effektivt, så det er en no-brainer å gjennomføre en slik endring, kommenterer Lund Antonesen.
Et lag
Ifølge Lund Antonesen hadde de to bankene som fusjonerte relativt lik kultur og systemene var også like, siden begge bankene kom fra samme allianse.
– Jeg vet ikke om en fusjon som har hatt et bedre utgangspunkt enn det vi hadde, og det forplikter også at vi forvalter det. Derfor er det viktig at vi blir ett lag og at vi ikke fortsetter å snakke om oss og dem. For å få det til må vi gjøre ting likt, og det er grunnen til at vi gjennomfører «de fire store» endringene, forklarer Lund Antonesen.
Tredje kvartal i fjor var siste kvartal som de to bankene rapporterte hver for seg. SR-Bank leverte en 12 måneders utlånsvekst på 7,3 prosent og 7,8 prosent i personmarkedet. Utlånsveksten til Sparebank 1 Sørøst-Norge i samme periode var på 2,8 prosent og 5,4 prosent i personmarkedet.
– Utlånsveksten din kommer til å bli noe svakere etter fusjonen, hvordan påvirker det lagfølelsen?
– Det tror jeg kommer til å gå bra, det var jo ikke slik at alle kontorer i gamle SR-Bank leverte samme vekst og ikke alle har forutsetninger til å ha samme vekst heller. Hvert kontor har fått utdelt måltall som er tilpasset området de er i, svarer Lund Antonesen.
Endrer bare det de må
Konserndirektøren for privatmarkedet påpeker at de som jobber direkte mot kunder opplever et stort press fra kunder på den ene siden og endringer i forbindelse med fusjonen på andre siden.
– Vi gjennomfører bare de endringene vi må i starten og så venter vi med resten til teknisk fusjon er ferdig i september. Det er mye som endres og vi forsøker å skåne de ansatte for unødvendig belastning, sier Lund Antonesen.
Han har besøkt alle kontorene en gang og noen to ganger. Det er på andre besøksrunden at han får et ordentlig inntrykk av hvordan stemningen er.
– Jeg har drevet med dette en stund og det første møtet er vanligvis en høflighetsvisitt der vi presenterer oss. Slik var det da jeg startet i SR-Bank i 2021 og slik har det vært i de nye kontorene etter fusjonen. Det er på det andre møtet jeg får vite mer om hvordan det er på kontorene, og det ser jeg frem til, forklarer Lund Antonesen.
Stor frihet for kontorene
Til nå oppfatter han at de fleste er motiverte til å utvikle seg og skape en felles bank. Da det ble klart at alle rådgiverne skulle selge forsikringer, så måtte mange fra gamle Sparebank 1 Sørøst-Norge autoriseres. Da planene for når kursingen skulle gjennomføres ble satt opp, så var hoved responsen Lund Antonesen fikk fra de ansatte, at de ville kurses tidligere.
– Det synes jeg er kult, og det er en kul gjeng som jobber i banken. At det er så stor lojalitet til endringene gjør at kontorene kan ha en mye større frihet, fordi vi vet at de kommer til å respondere hvis vi har behov for endringer, sier Lund Antonesen.
En slik lojalitet går begge veier og Lund Antonesen påpeker at hans oppgave er å kommunisere så tydelig så mulig hvorfor endringer blir gjort og hvordan det påvirker banken.
– Banken må også være åpen for å gjøre endringer når ansatte kommer med innspill. Det kommer stadig vek inn nye innspill til måter vi kan gjøre ting bedre på og det gjør oss mye mer effektiv, forklarer Lund Antonesen.
Mer kompleks sparing
I SR-Bank var private banking under personmarkedet og i Sørøst hadde de fem kapitalforvaltere som håndterte kunder med store formuer. Da bankene fusjonerte ble det opprettet en egen divisjon for private banking som har rundt 60 ansatte. Rundt 700 ansatte er igjen i personmarkedet. Lund Antonesen forklarer at det var noe mer komplisert å skille de to divisjonene enn han først trodde.
– Vi satte grensen for private banking på 3 millioner kroner. Det vil si at det fortsatt er ganske formuende kunder som er hos oss på privatmarkedet. En kunde med 2,5 millioner i plasserbar formue har andre behov enn de som har 100.000 kroner plassert, poengterer han.
For å møte kundenes behov blir flere på privatmarkedet kurset i kompleks sparing. Lund Antonesen forklarer at sparing generelt har økt voldsomt.
– De siste fem årene har sparingen blant nordmenn over 18 år gått fra 36 prosent til 41 prosent. Det er et voldsomt skifte og jeg vil utfordre folk til å finne andre ting i samfunnet som har flyttet seg så mye på så kort tid. Det gjør at vi må håndtere sparing på en annen måte og det skal vi få til, avslutter Lund Antonesen.
