Hun er én av to kvinnelige sjefer i sitt banksamarbeid: 
– Styreverv er en god forberedelse til en topplederjobb i bank

Den siste tiden har debatten om de nye reglene for kjønnskvotering i styrer gått i bankbransjen. En av landets kvinnelige banksjefer, Heidi Nag Flikka, mener styreverv er en god inngang til bankbransjen, og har selv hatt nytte av denne erfaringen i sin jobb som administrerende banksjef i Flekkefjord Sparebank.

– Jeg synes styreverv er en god forberedelse til en topplederjobb i bank og finans. Det litt spesielle med vår bransje er at det er kanskje den mest regulerte bransjen i hele Norge, og da må du ha god innsikt i og være dyktig på det regulatoriske. Som styremedlem lærer du mye av dette, forteller Flikka.

Flikka har selv sittet i styret til Sandnes, nå Rogaland Sparebank, i flere år. Hun hadde  først de fleste årene i sin karriere i næringslivet, før hun kom inn i bedriftsmarkedet i Sparebank 1 SR-Bank. Etter dette satt hun i styret i SR-Finans. I dag er hun styreleder i Frendegruppen, samt hun har styreverv i Frende Holding og Verd Boligkreditt.

– Jeg føler det å sitte i styrer i bedrifter er veldig lærerikt og man får mye nyttig med seg tilbake som man kan bruke i egen organisasjon eller på andre måter, forteller hun.

Mener kvotering er uheldig

Randi Marjamaa, leder for personmarked i Nordea, sparket i gang diskusjonen i et intervju med Dagens Næringsliv, hvor hun mente at det vil være uheldig for kjønnsbalansen blant banktopper å innføre kjønnskvotering for styrerepresentasjon.

– Vi risikerer at behovet for kvinnelige styremedlemmer vil tappe bedriftene for kvinnelige ledere i operasjonelle stillinger med resultatansvar, noe som vi vet er minst like viktig for mangfoldsarbeidet, sa Marjamaa om de nye kvoteringsreglene, som innføres gradvis fra 2024 til 2028.

Flikka tenker på sin side at det i utgangspunktet er positivt at det kommer flere kvinner inn i styret i større virksomheter. 

– Jeg tror at flere kvinnelige rollemodeller, som flere kvinner i styrene, vil gi bedre kjønnsbalanse i bankene. Det er jo litt mannsdominert, og det gjelder ikke bare vårt banksamarbeid, innrømmer Flikka, som selv er den én av to kvinnelige banksjefer i Lokalbank-samarbeidet.

Hun tror at hvis man ikke tvinger kvinneandelen gjennom, er det større sannsynlighet for at det vil ta lengre tid før det kommer et tilstrekkelig andel kvinner inn i styrerommene. 

Styreverv som fulltidsjobb 

– Vi har levert svar på høringsuttalelsen til Næringsdepartementet, og vi er positive til kvoteringen. Det baserer vi på innspill fra våre medlemsvirksomheter, og der fikk vi positiv respons. Ideelt sett skulle man ikke trengt kvotering, men for å få opp den nødvendige farten, er det et effektivt verktøy, forteller Turid Solvang. 

Hun er medgrunnlegger og daglig leder av Kvinner i Finans Charter (KiFC), og sier at hun ikke tror styreverv som karrierevei er noe for norske topplederkandidater.

– For å være relevant i styrerommet bør man helst ha hatt en lederposisjon, så jeg ser ikke kjønnskvotering i styrene som en reell fare for kvinneandelen i topplederroller. Skal man leve av styreverv i Norge, trenger man mange verv for å nå opp til samme lønnsnivå som en leder. Dessuten er det ingen sykelønnsordning eller oppsigelsestid på styreverv, noe som gjør det til en relativt usikker økonomisk levevei, sier hun.

Solvang legger til at hvis man ikke er en operativ leder, mister man fort sitt fortrinn som styremedlem.

– Jeg mener derfor at denne problemstillingen er litt konstruert, og jeg har ikke sett noen dokumentasjon som underbygger denne frykten. Jeg er ikke bekymret for dette, sier Solvang.

Lite som tyder på at det spiller noen rolle

Mari Teigen, senterleder og forsker ved Institutt for Samfunnsforskning, og leder for CORE – senter for likestillingsforskning, forteller om deres forskning på feltet.

Denne har vist at reglene om kjønnskvotering har hatt en betydelig direkte effekt på andelen kvinner i styrene som omfattes av lovgivningen, men at det er lite som tyder på at det spiller noen rolle, positivt eller negativt, for rekrutteringen til toppstillinger.

– Jeg tror egentlig ikke det er noe grunnlag for å frykte at utvidelsen av kjønnskvotering i styrer vil være noen dårlig idé for likestilling. Hvorvidt utvidelsen kan få en positiv innvirkning vet vi ikke enda, men det er mulig, siden det i praksis betyr at langt flere kvinner vil få nyttige og kompetansehevende erfaringer med styrearbeid, sier Teigen, og viser til rapporten «Gender quotas for corporate boards: do they lead to more women in senior executive management?» fra CORE.

Se etter løsninger

Solvang i KiFC anbefaler bankbransjen å ha en pragmatisk innstilling til dette lovverket, som trer i kraft nå, enten bransjen ønsker det eller ei. Hun ber bankene gå i seg selv og undersøke hvordan de best mulig kan få opp kvinneandelen i toppstillinger.

– Sektoren bør tilrettelegge for en kombinasjon av lederposisjon og styreverv. I dag er det ofte slik at det blir full stopp – er du ansatt i bank, er du ofte uaktuell for styreverv. Men vi må se på hvordan vi kan tilrettelegge internt. Kanskje ansatte i visse funksjoner eller stillinger kan få muligheten til å ta på seg styreverv? spør hun retorisk.

Solvang legger til at det bør sees på som en positiv ting for virksomheten, å ha ansatte som er aktive i styreroller. 

Behov for rollemodeller

Flikka tror også flere kvinner i styrer vil bidra til at det kommer inn flere rollemodeller som nye generasjoner av potensielle kvinnelige banktopper kan se mot.

–  Det kan være litt skummelt å få inn i et styre som utelukkende består av godt voksne menn, som det var før, og som det til en viss grad fortsatt ofte er, innrømmer Flikka.

– Det er heller ikke helt akseptert i alle samfunnslag at kvinner gjør karriere slik som en mann gjør. Og så får man andre prioriteringer når man stifter familie, og dette har jeg selvfølgelig respekt for: jeg har tre barn selv. Likevel tror jeg dette vil jevne seg litt mer ut fremover, for i dag har vi muligheten til fleksibilitet, digitale møter og hjemmekontor. Det gir bedre rammevilkår for de kvinnene som ønsker seg familie og samtidig vil bli toppledere, mener hun.

I en tidligere versjon av saken oppga BankShift Flikka som den eneste kvinnelige banksjefen i LBS. Dette er feil: Anne-Grethe Knudsen er banksjef og leder for Lillesands Sparebank i DSS/Lokalbank.