SPAREBANKUTVALGET
Kampen om sparebankene: – Endringer kan øke sårbarheten
Spørsmålet om egenkapitalbevisenes rolle i norske sparebanker har skapt sterk debatt etter Sparebankutvalgets rapport og en professor advarer nå mot svekket mangfold og finansiell sårbarhet.
Publisert
Spørsmålet om hvorvidt kapitalstrukturen i norske sparebanker bør endres i lys av Sparebankutvalgets rapport, vekker sterke reaksjoner både nasjonalt og internasjonalt.
Det er nok en av grunnene til at Sparebankforeningen onsdag ettermiddag valgte å arrangere et webinar for å diskutere problemstillingen.
Her ble Sparebankutvalgets analyse og lovverket som ligger til grunn, grundig diskutert av flere internasjonale eksperter. Arrangementet viste seg å være svært populært, med over hundre oppmøtte fra både banker, embetsverk og media.
I korte trekk handler saken om at EUs banktilsyn (EBA) har hevdet at norske sparebankers bruk av egenkapitalbevis ikke fullt ut oppfyller kravene i EUs kapitalkravsregelverk (CRR).
Hovedinnleder, professor Andrea Resti fra Bocconi University, presenterte i webinaret sin analyse, hvor han sterkt går i mot EBAs vurdering.
– Ingen har noensinne kunnet påvise at EUs regelverk for ren kjernekapital (CET1) krever at egenkapitalbevis må ta tap på lik linje med eierløs kapital, uttalte Resti.
Treger mangfoldet av banker
Resti advarte også mot at eventuelle endringer kan føre til betydelige utilsiktede konsekvenser, slik som redusert diversitet i banksektoren og svekket finansiell stabilitet og motstandskraft.
Ifølge Resti er sparebanker avgjørende for bankbransjens stabilitet, nettopp fordi de representerer en annen modell enn de tradisjonelle aksjebankene.
– Både aksjeeide og interessent-eide banker har sine svakheter og styrker. En endring som svekker sparebankenes modell, og dermed fører til at flere konverterer til aksjebanker, vil kunne føre til at banksektoren totalt sett blir mer sårbar, understreket Resti.
Skremsel fra England
Resti brukte erfaringene fra Storbritannia på 1980- og 1990-tallet som en advarsel mot tilsvarende endringer i Norge.
I 1986 vedtok britiske myndigheter en lov som gjorde det mulig for sparebanker («building societies») å bli omgjort til aksjeselskaper. Dette førte til at en rekke slike institusjoner i løpet av 1990-tallet ble omstrukturert og deres eierløse kapital omgjort til aksjekapital, ofte solgt videre til større banker.
Dette utløste en massiv overføring av verdier – hele 35 milliarder britiske pund – fra framtidige medlemmer og lokalsamfunn til dagens eiere.
– Forskning har vist at mangelen på 'biodiversitet' som oppstod i banksektoren etter disse endringene, gjorde Storbritannia mer sårbart under den store finanskrisen i 2007–2009, påpekte Resti.
Europeiske organisasjoner støtter norske sparebanker
Representanter fra den europeiske sparebankforeningen ESBG og den tyske sparebankforeningen DSGV støttet også opp under Restis analyse.
Ines Scacchi fra ESBG la frem foreningens planer for videre arbeid:
– Det anbefales å engasjere juridiske eksperter for å få en formell vurdering av spørsmålet. Samtidig skal vi samle argumenter og erfaringer for å støtte norske sparebankers nåværende struktur, sa Scacchi under webinaret.
ESBG ønsker også å gjøre EBA oppmerksom på konsekvensene av deres vurderinger, og aktivt påvirke norske myndigheter ved å understreke viktigheten av professor Restis juridiske analyse.
Frykter lang juridisk strid
Resti viste også til bekymringer uttrykt av den norske finansministeren om at EBAs syn kan føre til langvarige juridiske prosesser som igjen kan svekke tilliten til norske sparebanker.
Dette er også noe som uroer Tore Bråthen, som selv ledet Sparebankutvalget.
Budskapet fra Resti til norske politikere var imidlertid klart:
– Norske myndigheter kan legitimt velge å gjøre sparebanker mer lik aksjebanker, men dette vil ikke være støttet av noen overbevisende juridiske argumenter knyttet til CET1-berettigelse.
LES MER:
