Knalltall fra Morrow - bedret resultatet med 43 prosent

Resultat før skatt endte på 83,1 millioner kroner i første kvartal, opp fra 58,2 millioner kroner i samme periode i fjor, en bedring på 43 prosent.

– Det er sterkt for vår bank, og ser vi på de underliggende driverne bak resultatet, ser vi at det er mulighet for å vokse videre og likevel holde kostnadsbasen stabil, sier Øyvind Oanes til BankShift.

Sluket store porteføljer ... 

I fjor kjøpte banken to svenske låneporteføljer. En på rundt 700 millioner kroner fra Qliro og en på rundt 1,6 milliarder fra Lunar, og solgte misligholdte finske lån for rundt 180 millioner kroner.

Det bidro til at utlånsporteføljen har vokst med 26 prosent i løpet av det siste året til 15,4 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal. I kroner er økningen på cirka 2,5 milliarder fordelt på 2,3 milliarder i lån og 193 millioner fra kredittkortvirksomheten.

... uten økte kostnader

Veksten har skjedd uten at kostnadene har økt. Kostnadsprosenten i banken ligger på 27 prosent, og regner man bort engangskostnader for søknaden om å flytte banken til Sverige er den helt nede på 24,4 prosent ifølge kvartalsrapporten.

– Porteføljekjøpene har vært vellykket på to aspekter. De har vist både for oss selv og for markedet at vi har en bra, skalerbar plattform som klarer håndtere uorganisk vekst på den størrelsen uten at de operasjonelle kostnadene beveger seg. Og så har de jo hatt en positiv påvirkning på våre KPI-er. Noen av de 12 måneders-KPI-ene vi rapporterte i dag skyldes at vi har blitt større gjennom disse oppkjøpene, sier Morrow-sjefen.

Han er også fornøyd med at bankens forhold mellom lån og tap (loan/loss ratio) har gått i riktig retning i det siste året og nå er nede på 4,2 prosent. 

Finland er fortsatt størst

De to porteføljekjøpene gjorde at den svenske andelen av virksomheten økte kraftig fra 23 til 36 prosent. Finland er fortsatt størst markedet med 42 prosent. Norges andel er på 15 prosent og de siste 7 prosentene kommer fra kredittkort.

– Finland har hatt best vekst de siste årene, og det er også der vi har hatt best avkastning. Det har litt å gjøre med at vår euro-funding er den desidert billigste. Vi betaler i snitt to prosent rente på innskuddene i euro, sier Oanes.

Det kan sammenlignes med Sverige der innskuddskundene er på 2,6 prosent og Norge der de er på 4,5 prosent.

Nederlandske innskudd

I løpet av fjoråret utvidet Morrow sitt europeiske innskuddstilbud via Raisin kraftig, og omfatter nå seks land. I tillegg til Tyskland, har Morrow nå innskuddskunder i Nederland, Frankrike, Spania, Irland og Østerrike. 

– Særlig Nederland har vært en suksess. Det markedet er allerede nesten like stort som Tyskland for oss, sier Oanes.

I Norge har Morrow stort sett beveget seg sidelengs eller til og med noe nedover det siste året. Det skal det bli endring på. 

– Norge har veldig mye refinansiering og konsolideringslån. Det markedet har vi vært ut av i et par år, og nå kommer vi tilbake til det markedet. Etter sommeren lanserer vi et refinansieringsprodukt, som vi har stor tro på.

Svensk gledesbeskjed 

Det som likevel har gledet Oanes mest i år, kom dagen etter at første kvartal var avsluttet. 1. april meldte den svenske Finansinspektionen at Morrows søknad om å få bli bank i Sverige var blitt godkjent.

– Det gikk utrolig kjapt. Hele prosessen fra at vi begynte å skrive på søknaden til at vi fikk ja, tok vel ikke mer enn åtte måneder, sier Oanes.

Resten av 2025 blir det dermed fullt fokus på flytteprosessen. Fra 1. januar neste år skal Morrow være en svensk bank, notert på børsen i Stockholm, om alt går etter planen.

– Kan det arbeidet risikere å gå ut over bankvirksomheten de kommende kvartalene?

– Det er jo en relativ stor jobb som skal gjøres, men planen er vil skal klare å gjøre begge ting. Vi har en håndfull personer som jobber med «redomicilieringen» dag og natt, mens det  kommersielle og operasjonelle miljøene, de har full fokus på normal drift og vekst, sier Oanes