Mener DNB er «en av verstingene» i prisforskjell-klassen

Det har utviklet seg en kultur i bankmarkedet hvor det markedsføres renter og vilkår som svært få eksisterende kunder faktisk har tilgang til, mener personmarkedsdirektør Endre Jo Reite i BN Bank.

Reite, som har doktorgrad i industriell økonomi og er førstemanuensis ved NTNU, påstår også at DNB «nok er en av verstingene» på prisforskjell mellom nye og eksisterende kunder. 

– De har også beveget seg bort fra åpne prislister de siste årene, så er du kunde der så har de helt rett i at om du er god på å prute så kan du få fantastiske vilkår, men er du så uheldig å stole på at de gir deg rett pris på lån og innskudd så er det langt verre, sier Reite.

Han forteller videre at det, ifølge ham, er slik at kunder som søker om lån hos BN Bank fra DNB, blir oppringt med «skuffetilbud» fra DNB straks BN Bank kontakter DNB for å få innfridd lånet og slettet pantet. 

– En god idé for alle lojale DNB kunder er nok derfor å søke lån i andre banker – da kan de sikkert få de flotte vilkårene som DNB sier de sliter med å nå frem med i markedsføringen, og i mange tilfeller enda lavere rente, sier Reite.

«En aktiv kunde»

Når Reite viser til at DNB «sliter med å nå frem med de flotte vilkårene sine», refererer han til et intervju med Mari Ervik Løvold, konserndirektør for personmarkedet i DNB, som ble gjort i forbindelse med bankens kvartalsrapport for første kvartal 2025. Løvold uttalte da følgende til BankShift:

– Vi har en utfordring med at oppfatningen der ute er at DNB er dyr. Vi er ikke billigst, men vi er ikke dyrest heller. Måten å finne ut av det på er å be oss om et tilbud og være en aktiv kunde.

DNB har veiledende prislister for privatkunder på blant annet boliglån og sparing på sine nettsider. 

Samtidig skriver de også at «det er en rekke personlige faktorer som ligger bak den individuelle renten. Og mange av våre kunder får en rente som er lavere enn det vi kaller listeprisen. Vi mener det er riktig at din lånerente tar utgangspunkt i din økonomi. For ingen økonomier er like, men alle er like viktige.»

Løvold påpekte også i intervjuet at Sbanken har enkle, åpne listepriser og DNB har mer individuell prising. Det gir ulike utslag i søkemotorer og tjenester for å sammenligne priser, og dette betyr at mange kunder ofte ikke ser bankens faktiske tilbud, forklarte Løvold.

Reite mener det er «krevende med dagens lov» at det at det finnes prisforskjeller mellom digitale konsepter – som Sbanken og DNB, eller Bulder og Sparebanken Vest.

– Hvis pengemarkedsrenten endrer seg så kan man eksempelvis ikke argumentere for at det er en grunn til å sette ned renten for ett konsept og ikke et annet.

Forskjellige banker

BN Bank eies av de store bankene i Sparebank 1-alliansen, med Sparebank 1 Sør-Norge som største eier 42,48 prosent). BN Bank er ikke et konsept fra Sparebank 1, slik Sbanken er for DNB. Banken er likevel heleid av ulike Sparebank 1-banker, og de opererer med forskjellige priser.

Hos BN Bank får man for lån over 4 millioner kroner en nominell rente på 5,75 prosent og en effektiv rente på 5,93 prosent Dette er noe lavere enn hos SB1 Sør-Norge, som tilbyr tilsvarende lån med nominell rente på 5,84 prosent og effektiv rente på 6,03 prosent, på lån med sikkerhet innenfor 75 prosent. Også i kategorien under 4 millioner er BN Bank noe gunstigere.

Dette er ett av flere eksempler hvor BN Bank sine priser er annerledes enn SB1-bankene sine.

– Er ikke dette litt av det samme som det du kritiserer?

– Du har helt rett i at det kan se ut som det samme, men forskjellen ligger i at vi faktisk er forskjellige banker. Når én bank har ulike priser under ulike merkenavn, som DNB og Sbanken, må forskjellene begrunnes saklig, siden de gjelder samme kundegruppe og samme bank, svarer Reite.

Han sier videre at når to forskjellige banker, som BN Bank og SB1 Sør-Norge, setter egne priser hver for seg, så er det på helt selvstendig grunnlag. 

– Vi konkurrerer fritt mot eierbankene, og deler eller koordinerer ingen informasjon om prising av hverken produkter eller kundegrupper med dem. Dette uavhengig av om en bank har eierandeler i en annen.

– Flere ting med i vurderingen

Pressevakt i DNB skriver til BankShift i en e-post at:

– Reite må få mene det han ønsker som representant for BN Bank, vi har flere kunder derfra som har funnet seg godt til rette hos oss.

Pressevakten påpeker videre at prislisten til DNB ligger allment tilgjengelig på nett, og det stemmer at det er en individuell vurdering av den enkeltes økonomi som ligger til grunn for renten man får tilbud om. 

– Som Reite nok også er klar over spiller blant annet betjeningsevne, størrelse på lånet og belåningsgrad inn i vurderingen, og DNB er en aktør som kan bistå mange befolkningsgrupper med et boliglån, i alle livsfaser og over hele landet, skriver pressevakten videre.

DNB påpeker også at ulike kunder ønsker ulike tilbud, og at de som vil å være selvbetjente har tilgang til et spissere utvalg av produkter og tjenester i Sbanken, «hvor kundene får et veldig bra totaltilbud – blant annet med gode priser på boliglån».

DNB skriver videre at banken i snitt mottar 15.000 henvendelser fra kunder hver dag, hvor blant annet rentenivå er en naturlig del av mange av de samtalene. 

– De fleste bankkunder i Norge har mer enn én bankforbindelse, som tyder på at de er flinke til å orientere seg aktivt blant de ulike aktørene og velge ut ifra hva som passer dem best.

Saklige begrunnelser

– Dere kan mene hva dere vil om DNBs prispraksis, men det er jo ikke ulovlig å gi individuelle priser til kunder?

 – Jo, det er faktisk ikke lov å gi individuelle priser som medfører prisforskjeller mellom kunder som ikke er saklig begrunnet, sier Reite, og viser til finansavtaleloven.

Reite trekker også frem verbalforslag og budsjettforlik 2023 mellom regjeringen og SV, hvor verbalforslaget ble vedtatt.

Her står det blant annet at stortinget ber regjeringen om å stille krav til at bankene må rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger om pris.

Finanstilsynet trekker også frem finansavtaleloven når de blir spurt om temaet.

– Det følger av finansavtaleloven at bankenes pristilbud ikke må innebære en usaklig forskjellsbehandling sammenlignet med det som tilbys tilsvarende kunder, påpeker Jo Gjedrem i seksjon for atferdstilsyn på bank- og forsikringsområdet i Finanstilsynet, i en e-post til BankShift. 

– Det er adgang til å operere med særskilt gunstige vilkår for visse kundegrupper, men dette må være saklig begrunnet. Både Forbrukertilsynet og Finanstilsynet kan følge opp foretakene. Forbrukere som mener seg utsatt for usaklig forskjellsbehandling kan klage til Finansklagenemnda, legger han til.

 Kan ikke «matche» – men kan justere

Guro Sollien Eriksrud, fagsjef forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet, vektlegger også finansavtaleloven i en e-post til BankShift.

– Rent rettslig er det å ta i betraktning kundens økonomi når banken fastsetter renta. Banken kan ikke ta «usaklige» hensyn, forklarer hun.

Hun forteller at selv om individuell prising er lov, så er det «veldig komplekst og langt på vei ugjennomsiktig hva som ligger bak de individuelle prisene». 

– Da blir det også vanskelig for kunder å sammenligne og vite om de selv har gode avtaler eller ikke, mener hun.

Hun forteller videre at forskning viser at eksisterende kunder etter fire år betaler 0,2 prosent mer i boliglånsrente enn de som nylig har flyttet boliglånet til en annen bank. 

– Det er ikke lov å bruke kunders forhandlingsstyrke som et argument for at enkelte kunder får lavere rente enn andre. Det å tilby lavere rente kun til kunder som bytter bank – eller truer med å bytte bank, og ikke sikre at andre kunder tilbys like vilkår – er urimelig forskjellsbehandling, sier Reite.

– Så om en BN-bankkunde sier at hen har fått et bedre tilbud fra en konkurrent, sier dere i så fall "Okei, takk og farvel, lykke til videre" eller matcher dere tilbudet?

– Nei vi kan naturlig nok ikke «matche», men i enkelte tilfeller kan det komme ny informasjon så vi kan gjøre mindre justeringer, sier Reite, og legger til at bakgrunnen for slike justeringer kan være bedringer i kundens kredittscore, innskuddsdekning eller lignende, sier Reite, og legger til:

– Handlingsrommet utover det er begrenset, og vi analyserer årlig om slike endringer medfører renteforskjeller mellom kundegrupper. Skjer det så justerer vi oss inn igjen, sier han.

– Hvordan jobber dere i BN Bank konkret for å sikre like vilkår for nye og eksisterende kunder? 

– Vi analyserer jevnlig for å sikre samsvar, og rapporterer selvsagt offentlig i årsrapporten på prisforskjeller mellom kunder basert på alder og mellom lojale og nye kunder, forteller Reite.

– Det er selvsagt lønnsomt å la lojale kunder betale mer, men vi tenker at når de er lojal så skal vi ikke utnytte det.

En prutebank

– Du sier at DNB er en av «verstingene» når det gjelder prisforskjell mellom nye og eksisterende kunder. Har dere noen dokumentasjon eller tallgrunnlag for dette, eller bygger påstanden seg på erfaringer dere har gjort i BN Bank?

– Jeg mener de er en versting av to grunner: fordi de har fjernet alt av prislister for å redusere åpenhet de siste årene, og erstattet den med denne bekreftelsen på at de er en prutebank hvor renten er individuell og settes ut fra om det er konkurranse om deg, sier han, og legger til:

– Det er lov å si at rente fastsettes ut fra belåning, gjeldsgrad og kredittscore, men markeds- og konkurranseforhold? Før hadde de en prisliste som oss andre. 

Han mener at kundene får ikke vite noe om hva som skal til for å få bedre rente, og hvilke rente de kvalifiserer for ut fra belåning.

– De får stole på at DNB da oppfyller lovens krav om at alle får det beste tilbudet de gir tilsvarende kunder, sier ha.

For det andre mener han at banken systematisk kjøper tilbake kunder i fjerde og første kvartal 24/25, med vilkår «langt lavere enn de gir eksisterende kunder». 

– Jeg forstår at de trenger en opptur etter mange år med manglende vekst, men skal man sette ned prisen må det også være til lojale kunder. Kunder i DNB må nok bytte eller true med å bytte for å få de virkelig lave rentene, mener Reite.