EGENKAPITALBEVIS
Mener ek-beviset er godt forstått i utlandet: – Man skal ikke undervurdere de internasjonale investorene
Sparebankutvalget har satt det særnorske egenkapitalbeviset i spill. Sparebanken Norge erfarer at internasjonale investorer har en god forståelse for instrumentet.
Publisert
Sist oppdatert
Nylig var Sparebanken Norge på investormøter i London. Finansdirektør i banken, Hans Olav Ingdal, forklarer at det er god forståelse for egenkapitalbeviset blant utenlandske investorer.
– De som er vant til å investere i det norske bankmarkedet forstår det godt. Det finnes egenkapitalinstrumenter i andre land også som har litt andre egenskaper enn aksjene har. Man skal ikke undervurdere de internasjonale investorene og deres evne til å forstå det, sier Ingdal til BankShift.
I fjor foreslo Sparebankutvalget blant annet at kapitalstrukturen i sparebanker med egenkapitalbevis forenkles, og at fordelingen av eventuelle tap mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen endres. Ingdal i Sparebanken Norge medgir at helt nye investorer, som ikke kjenner norsk banksektor fra før, kan rynke litt på nesen av at egenkapitalbeviset ikke gir dem mer enn 40 prosent bestemmelsesrett i generalforsamlingen, men at investorer raskt ser at egenkapitalbeviset har balanserte egenskaper.
– At det er skapt regulatorisk usikkerhet rundt egenkapitalbevisene vil ikke være optimalt for interessen i det internasjonale investormarkedet på lengre sikt, og når det er bred politisk enighet om å bevare sparebankmodellen, bør det jobbes for en avklaring så raskt som mulig. Det er viktig for oss å ha tilgangen til utenlandsk kapital, og strukturen på egenkapitalbeviset har ikke vært et hinder til nå, forklarer Ingdal.
Ifølge Ingdal er rundt en fjerdedel av bankens egenkapitalbeviseiere utenlandske og mener at det er en god miks. Bankens grunnfond eier 60 prosent av banken.
– Hvorfor er det viktig for dere å ha internasjonale eiere?
– Bank er en syklisk bransje og ikke alle dager er solskinnsdager. Skulle vi komme i en posisjon der vi har behov for kapital, så er det bra både for banken og for den finansielle stabiliteten i samfunnet at vi har så mange som mulig å spille på, svarer Ingdal.
Overtegnet første obligasjon
Den første euro-obligasjonen Sparebanken Norge utstedte ble overtegnet etter noen timer. Obligasjonen er en femåring på én milliard euro. Verken Vest eller Sør utstedte så store euro-obligasjoner tidligere. Ingdal er glad for at det gikk så bra.
– Vi har indikasjoner på interessen i forkant, men man vet jo aldri før dagen man utsteder den. Det er som en eksamensdag og denne eksamenen gikk veldig bra, smiler Ingdal.
Han gir kreditten for suksessen til treasury-avdelingen som har truffet et godt tidspunkt for utstedelsen og som har gjort den iherdige jobben med å være ute i Europa og fortelle historien om banken.
– Og egentlig så er dette noe hele banken skal ha æren for, treasury-avdelingen må jo ha en god bank å fortelle om når de er ute, resonnerer Ingdal.
Skaper prestasjonskultur
Sparebanken Norge har siden fusjonen satt finansielle mål og vekstmål som det kommer til å kreve mye av organisasjonen å nå. Ingdal forklarer at banken vil ha med seg folk som ønsker å få til noe stort.
– Vi har tro på at alt starter med folkene og de vi ønsker å ha med oss er de som går på jobb og har lyst til å skape noe som setter spor, sier Ingdal.
– Hvis dere vil ha et så skarpt lag så må dere vel betale for det, kan ikke vinningen gå opp i spinningen?
– Nei, å investere i sterke prestasjoner vil alltid lønne seg. Dessuten tror vi at det viktigste vi kan tilby folkene våre er utviklingsmuligheter de ikke ville ha fått noen andre steder, svarer Ingdal.
En undersøkelse BankShift gjorde for et år siden viste at Sparebanken Vest var den regionbanken som leverte best over en toårs periode, mens Sparebanken Sør var den som leverte svakest.
– Hvordan er det å sette en felles kultur mellom de to bankene?
– Vi har ikke brukt noe tid på å finne forskjeller mellom Vest- og Sør-kulturen. Vi har satt mål for den nye banken, og prøver å definere hvilken adferd som tar oss dit, vel vitende om at det som var bra i fjor, ikke er godt nok i år. Når det er sagt så er det i Sparebanken Norge et stammespråk, en litteratur, en del rutiner og en rytme for lederutvikling som ligner på det som var i Sparebanken Vest. Vi tror jo på den litteraturen som ble brukt for å bygge de resultatene, og mange av de folkene som målbærer den adferden er jo her fortsatt, slik sett kan du jo si at vi bygger på et fundament som er gjenkjennelig, svarer Ingdal.
Fornøyd etter første halvår
Ingdal overtok som finansdirektør da Sparebanken Norge ble en realitet i mai. Han hadde da vært leder av Frendegruppen i et og et halvt år.
– Jeg hadde jobbet som økonomisjef under Frank Johannesen i Sparebanken Vest, og det var ikke en hemmelighet at jeg ønsket meg den rollen da han pensjonerte seg. Så skjedde fusjonen og da var det ingen automatikk i at jeg tok den rollen, så jeg er veldig glad for at jeg fikk den. Jeg tror jo at vi bygger noe som kommer til å stå seg lenge etter at jeg gir meg i arbeidslivet, så det er et karrierehøydepunkt å være med å sparke i gang denne banken, sier Ingdal.
Han er godt fornøyd med det banken har fått til det første halvåret den har vært i drift.
– Vi har vært veldig opptatt av å skjerme forretningen i fusjonen, og det viser resultatene våre at vi har fått til. En del tekniske fusjoner er også gjennomført og i sommer satte vi ledernivå to. Og nå er hele organisasjonen satt. Det er klart at det ikke er plass til alle lederne når to banker slås sammen, likevel har alle satt sin egen karriereusikkerhet til side og stått på for å få dette til. Det står det stor respekt av, avslutter Ingdal.
