Nekter å investere i egenkapitalbevis: – Det er uoversiktlig hvordan man ivaretar egne interesser 

Debatten har gått om egenkapitalbeviset som eierform etter at Sparebankutvalget foreslo endringer i fjor. En av de klareste stemmene mot investeringer i instrumentet er Folketrygdfondet. Fondet mener at investeringer i banker som har egenkapitalbevis ikke er egnet for dem, det forklarer administrerende direktør i fondet, Kjetil Houg, til BankShift.

– Egenkapitalbeviseierne har opptil 40 prosent stemmerett i generalforsamlingene. Man får ikke nødvendigvis stemme for den eierbrøken man har, og det er uoversiktlig hvordan man ivaretar eierinteressene. Det er alltid en majoritet som kan ha andre interesser enn egenkapitalbeviseierne. Fra et eierperspektiv er det problematisk, sier Houg til BankShift.

Folketrygdfondet er et statlig forvaltningsselskap på samme måte som Oljefondet. Begge fondene kan investere i Norden, men kun Folketrygdfondet kan investere i Norge.

– Hva er det dere ønsker å kunne påvirke som dere er redde for at ikke vil bli hørt i banker med egenkapitalbevis?

– Vi ønsker mer innflytelse der vi investerer. Det er flere viktige beslutninger som blir tatt av en generalforsamling der vi ønsker å kunne påvirke. Typisk innen utbyttebeslutninger, kapitalisering, fullmakter og styrevalg, svarer Houg.

Fondet kan eie opp til 15 prosent i et selskap.

For lav likviditet

I starten av 2025 spurte Finansdepartementet om Folketrygdfondets syn på å inkludere OSEEX i deres referanseindeks, men andre ord, listen over selskaper som fondet investerer i. OSEEX inneholder 18 banker med egenkapitalbevis. I svarbrevet til departementet poengterte Folketrygdfondet at de tre største aktørene i indeksen, Sparebank 1 SMN, Sparebanken Norge og Sparebank 1 Nord-Norge utgjør 68 prosent av indeksen. I tillegg til mindre påvirkning på generalforsamlingene, så mener fondet at det er for lite likviditet i de fleste bankene i indeksen.

– Hvorfor har dere behov for større likviditet?

– Mange av aksjene vi er i har ganske lav likviditet og vi er en langsiktig investor med lav omløpshastighet i porteføljen vår. Men vi er en aktiv forvalter og endrer porteføljen for eksempel i forbindelse med rebalansering, utbytte og reinvesteringer. Det er ganske mange likviditetshendelser som gjør at vi kan ha behov for å endre på posisjonene våre, svarer Houg.

Han forklarer at fondet ikke tar hensyn til at egen størrelse kan senke likviditeten om de går inn i et marked. Fondets utfordring med likviditeten er at det er krevende å få tilstrekkelig risikoeksponering.

– Historisk har det vært god avkastning fra bankene med egenkapitalbevis og det er mange som går inn i markedet for å ha det som kistebunnsplassering. Men det passer ikke inn i vår måte å tenke på. Hvis vi ikke får en tilstrekkelig risikoplassering, så ser vi ikke noe forretningsmessig oppside med det, utdyper Houg.

Sist gang Folketrygdfondet var investert i egenkapitalbevis var sommeren 2004. I mai i år avgjorde Finansdepartementet at egenkapitalbevis ikke skulle inngå i fondets referanseindeks fremover, det viser et brev fra departementet som BankShift har fått innsyn i.

Uproblematisk med store stiftelser

Ved utgangen av tredje kvartal forvaltet Folketrygdfondet 407 milliarder kroner, 7,7 prosent av det var i Norge. Fondet var den tredje største eieren i de norske aksjebankene DNB og Sparebank 1 Sør-Norge, det meldte bankene i sine respektive rapporter for tredje kvartal.

– Begge de to bankene har store stiftelser, er det utfordrende for dere?

– Nei, stiftelsene er i samme båt som oss. De ønsker også å maksimere verdien på egenkapitalen. Så det er helt uproblematisk hvis de oppfører seg rasjonelt, svarer Houg.

Ved utgangen av kvartalet rapporterte DNB at fondet var den tredje største eier i banken med 94.644 aksjer. Det utgjør en eierpost på 6,4 prosent av banken. Fondet hadde også en eierpost på 7,0 prosent i Sparebank 1 Sør-Norge, det rapporterte banken etter tredje kvartal. Eierposten var på 26.125 aksjer.

– Hvis banker med egenkapitalbevis konverterer til aksjebanker, er det da interessant for dere å investere i dem?

– Ja, det er absolutt interessant for oss å investere hvis banker blir aksjebanker. Men det må være en viss størrelse på bankene. Snittinvesteringene våre ligger på rundt 2 milliarder kroner, svarer Houg.

Vanskelig å forstå

Det har vært debattert om egenkapitalbeviset er vanskelig å forstå for utenlandske investorer.

– Tror dere det er vanskelig for internasjonale investorer å sette seg inn i egenkapitalbeviset?

– Ja, egenkapitalbeviset har nok en kompleks struktur som er vanskelig for utenlandske investorer å forstå. Når det er sagt, så har avkastningen vært formidabel og det er mange norske investorer som synes det har vært en fin måte å plassere pengene på. Så det er kanskje ikke nødvendig å ha så mange internasjonale investorer, resonnerer Houg.

– Ser du noen fordeler med egenkapitalbeviset som eierform?

– At grunnfondet fungerer som en risikobuffer for egenkapitalbeviseierne er jo en fordel. Men det betyr også at prisingen blir noe høyere. Så fra vår side kan jeg ikke se at egenkapitalbevis er så fordelaktig, svarer Houg.

Mener ek-beviset er godt forstått i utlandet: – Man skal ikke undervurdere de internasjonale investorene

Meld deg på BankShifts nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på de viktigste sakene fra bank og finans. Vi lover å ikke spamme.