Nemnda benytter ny paragraf: – Banken kunne ikke gjort noen tiltak for å unngå tapet

Morrow Bank må dekke halvparten av et lån etter at en ektemann brukte konens BankID til å ta opp et forbrukslån på 205.000 kroner, det fastslår Finansklagenemnda i avgjørelse 2025-921. Konen har innrømmet at hun har delt BankIDen med ektemannen og hun var klar over at det var et pliktbrudd å gjøre det. Juridisk direktør i Finans Norge, Nils Henrik Heen, forklarer at nemnda har avgjort en sak i tråd med en ny bestemmelse i finansavtaleloven.

– I den nye finansavtaleloven er det en bestemmelse om hva kunden «måtte forstå» at et pliktbrudd kan føre til misbruk. Det er første gang nemnda avgjør en slik sak, sier Heen.  

Den nye finansavtaleloven trådte i kraft i 2023. Konkret er det fjerde ledd i paragraf 4-30 i det nye lovverket som nå er blitt anvendt for første gang. I paragrafen står det: 

«Kunden svarer for hele tapet dersom tapet skyldes at kunden forsettlig har misligholdt sine plikter slik at kunden måtte forstå at misligholdet kunne innebære en nærliggende fare for at betalingsinstrumentet kunne bli misbrukt.»

– Ny finansvtalelov utvidet bankenes ansvar for hvilke type svindel bankene må dekke. Det er vanskelig å se hvordan banken kan gjøre tiltak for å unngå tilfeller som i denne saken. Fra deres side ser det ikke ut til å være røde flagg som tilsier at lånet ikke skulle vært gitt, utdyper Heen.

Delte BankID  

Paret i saken er siden skilt og kvinnen oppdaget lånet året etter på grunn av mislighold. Hun hadde vært i et stabilt forhold med mannen i 20 år og ga ham tilgang til sin personlige BankID slik at han kunne gjennomføre daglige banktjenester. Hun delte BankIDen på tross av at hun var kjent med at den ikke skal oppgis til andre, inkludert familiemedlemmer. Likevel mente hun at Morrow Bank burde bære tapet fordi banken ikke foretok tilstrekkelige kontrolltiltak for å forsikre seg om at det var hun som tok opp lånet. Mannen oppgav bare egen kontaktinformasjon da lånet ble tatt opp.

Morrow Bank poengterte at frivillig deling av BankID til ektefellen innebærer en stor risiko for misbruk, og mente at kvinnen har brutt sine plikter. Administrerende direktør, Øyvind Oanes, ønsker ikke å uttale seg om den spesifikke saken, men svare på generelt grunnlag.

– Vi er overasket over at nemndas avgjørelser oftere og oftere går i kundens favør, nesten uansett hvor uforsiktig de har vært med sin personlige BankID, kommenterer Oanes til BankShift. 

Øyvind Oanes Øyvind Oanes

Administrerende direktør i Morrow Bank

Banken viser til en dom fra Hålogaland lagmannsrett fra 2024, der et ektepar ble dømt til å dekke lån som konen hadde tatt opp med mannens BankID. Han hadde også gitt konen tilgang til BankIDen for at hun skulle ta hånd om familiens økonomi og gårdsregnskapet.

Lite rettspraksis på svindel i nære relasjoner

Finansklagenemnda konkluderer med at det ikke er sannsynliggjort at kvinnen selv autoriserte lånet og mener dermed at det er banken som må dekke tapet. Deretter behandler nemnda spørsmålet om kvinnen likevel skal holdes ansvarlig fordi hun delte BankIDen med sin mann.

Nemndas avgjørelse er gjort under dissens. Flertallet, bestående av leder og bransjerepresentanten og mindretallet bestående av forbrukerrepresentanten. Flertallet og mindretallet er enig i at det ikke var bevist at kvinnen autoriserte transaksjonen og at banken i utgangspunktet er ansvarlig. Heen i Finans Norge påpeker at det er lite retts- og nemndspraksis på den type svindel.

– Svindel i nære relasjoner kommer ikke så ofte opp for nemnda som andre typer svindel. I den type svindel vet man ofte hvor pengene har gått og hvem som er ansvarlig. Men bevisbildet er også vanskeligere i slike saker, i forhold til hvor medvitende den svindlede har vært, sier Heen.

Uenig

Mindretallet og flertallet skiller lag i spørsmålet om hvor mye ansvar som kommer av at kvinnen var klar over pliktbruddet.

Flertallet konkluderer med at kvinnen er ansvarlig for tapet, men at banken likevel må bære halve tapet etter skadeserstatningsloven. Det blir vist til en høyesterettsdom fra 2020 der retten konkluderer med at det ikke er nærliggende for BankID-brukere at den skal kunne benyttes som eneste grunnlag for inngåelse av avtaler i innehaverens navn som medfører ansvar for meget store pengebeløp. Flertallet i Finansklagenemnda poengterer at banken i forbindelse med låneopptaket fikk en annen persons kontaktinformasjon og kunne som en sikkerhetsforanstaltning ha ringt opp kvinnen på det telefonnummeret hun er registrert på. Det oppgitte telefonnummeret tilhørte ektemannen. Flertallet mener dermed at tapet kunne ha vært unngått med enkle kontrollrutiner. Oanes i Morrow Bank mener at det er en urimelig tilnærming. 

– Vi har ikke mulighet til å dobbeltsjekke alle søknadene vi får inn. Hvis vi skulle gjort det, så hadde det krevd et mye større apparat, poengterer Oanes.

Mindretallet bestående av forbrukerrepresentanten, mener derimot at det ikke var sansynlighetsovervekt for at kvinnen måtte forstå at det forelå en nærliggende fare ved å gi ektemannen tilgang til BankIDen. Representanten legger til grunn at det ikke forelå konkrete omstendigheter som innebar en nærliggende fare for at den tidligere ektemannen ville misbruke den grunnleggende tilliten som normalt eksisterer i et godt fungerende og stabilt ekteskapsforhold. Mindretallet konkluderer dermed med at kvinnen har opptrådt grovt uaktsomt og er ansvarlig for en egenandel på 12.000 kroner.

Nemnda behandler ikke dommen fra Hålogaland lagmannsrett i sin avgjørelse.