Norges «ukjente» stjerneutvikler gjorde kometkarriere i Stripe – nå skal han modernisere amerikanske banker 

Med en av de raskeste karrierestigene i Stripes historie, med ansvar for kortbetalingsteamet, har norske Martin Ek slått seg opp som utvikler i San Francisco de siste seks årene. 

Nå er han sentral i startupen Increase som skal løse kjernebank-utfordringer i USA, og han vil hjelpe flere nordmenn over dammen.

Shifter har slått av en prat. 

Karriere i Stripe

Fintech-selskapet Stripe, startet opp av de irske Collison-brødrene, er i dag en av verdens mest lovende startups. Selskapet leverer digitale betalingsløsninger og digital infrastruktur for finansbransjen.

– Du gikk fra nyutdannet til senior og så til «staff software engineer» på rekordtid. Hva tror du gjorde at du ble forfremmet så raskt, og hvilke råd har du til andre som ønsker en lignende karrierestige?

– Fra jeg begynte fulltid i Stripe til da jeg sluttet, jobbet jeg konsekvent på kortbetalingssystemet som prosesserte så å si alt av Stripes betalinger. Jeg gikk i dybden for å forstå hvordan kortnettverk som Visa og Mastercard (samt de mindre versjonene) fungerte og bygde systemer som la broer mellom det moderne Stripe API-et og de til tider mer arkaiske systemene som krevdes for å jobbe med kortnettverkene. 

Ek forteller at han har brukt «absurd mye tid» på å lære detaljer som han alltid visste at han kanskje ikke kom til å få bruk for i det hele tatt senere. 

– Jeg har hundrevis av timer bare på meldingsformatet som brukes i kortbetalingsverdenen. For meg var det alltid interessant å bygge effektive, distribuerte systemer med moderne teknologi som ga millioner av utviklere tilgang til ellers svært komplekse systemer med høy inngangskostnad.

Han medgir at dette kanskje ikke er drømmejobben til de aller fleste utviklere i regionen.

– Det er som oftest mer lukrativt å bli ekspert på teknologi som du kan bruke igjen og igjen i mange jobber enn å gå i dybden på hvordan Visa prosesserer kortbetalinger, og det er kanskje enkelt å dra konklusjonen om at det er bedre å jobbe på mer generiske prosjekter med fokus på erfaring du kan gjenbruke i neste jobb enn noe som kanskje virker mer spesifikt. Om ikke du spesifikt ønsker å gjøre karriere på å jobbe med infrastruktur, er det feil konklusjon i mine øyne: fokuser heller på å forstå hva som er absolutt mest kritisk for firmaet uavhengig av teknologi og jobb med det. Erfaringen du trenger å opparbeide deg er å løse problemer for brukere, uavhengig av domene.

Steget til Increase

Nå er han utvikler i Increase, et selskap som ble startet opp av Stripes ansatt nummer to. Startupen prosesserer milliarder av kroner i bankbetalinger daglig og figurerte på Forbes topp 50-liste over spennende fintech-selskaper i 2025.

– Hva gjorde at du hoppet av et svært vellykket Stripe-tog for å bli med på en 20-personers startup, og hvordan vurderte du risikoen?

– Increase var vel rundt åtte stykker da jeg ble med, og nesten alle av dem var fra Stripe, inkludert en av de beste kollegaene jeg hadde i Stripe og definitivt en av dem jeg lærte aller mest av. Sånne folk er det i min erfaring mye færre av enn man skulle tro. Jeg stolte på hans vurdering av Increase og de som jobbet der, så etter å ha gjort ferdig et stort prosjekt i Stripe som jeg jobbet med i nesten et par år, hoppet jeg over. Forandring er selvfølgelig alltid risikofylt, men i 2022 var jobbmarkedet for utviklere på sin topp, så jeg så ikke på det som noen stor sjanse. 

Direkte linje til Federal Reserve

Increase jobber med å modernisere tilgangen til det amerikanske banksystemet. I dag kjøper nesten alle banker i USA kjernebanksystemer fra et lite knippe leverandører som integrerer med det nasjonale banksystemet (Federal Reserve) på vegne av banken. 

Når en fintech vil prosessere betalinger i høyt tempo, som Stripe for eksempel, sender de filer til en bank som så prosesseres av bankens kjernebank før de sendes til banksystemet. I Increase har de bygget alt fra grunnen ved å integrere direkte med Federal Reserve.

– Dere har bygget en modernisert «kjernebank-løsning» fra bunnen av. Hva var det største hinderet – teknisk eller regulatorisk – i å koble dere direkte på Fed, og hvordan løste dere det? 

– Det å bygge et sånt system fra bunnen av er definitivt et «0 til 1»-problem, hvor du først må finne en bank som er villig til å bruke teknologien din selv i et tidlig stadium, og deretter la deg iterere frem mot en komplett løsning. Du fungerer som en tjenestetilbyder for bankene du jobber med og lager en løsning de kan bruke til å koble seg til sentralbankssystemet og best tilby et produkt til sine fintech-kunder — gjerne oppstartsfirmaer som bygger produkter som krever at de kan flytte penger programmatisk.

– Fra et teknisk perspektiv er det også et interessant system å bygge fra grunnen av og, hvor du for eksempel kobler deg til Federal Reserve over såkalte «leased lines» utenom internett med fysisk nettverks-hardware. Likevel er det nok trygt å si at de største utfordringene ikke er å bygge første versjon av systemet, men heller å håndtere alle «edge cases» som oppstår når du når en viss skala på en trygg og pålitelig måte. Det er ikke noe magisk med det vi gjør, men det å kunne tilby en direkte linje til sentralbankssystemet i en moderne innpakning med et sterkt fokus på korrekthet og oppetid har vist seg å være attraktivt, og i dag prosesserer vi hundrevis av millioner dollar i betalinger om dagen.

Livet som norsk utvikler i San Francisco

– Hva savner du mest fra Norge, og hvilke nettverk eller strategier bruker du for å trives i en by der de fleste er «arbeidsinnvandrere»? 

– Familien er fortsatt i Norge, så jeg prøver å komme meg hjem et par ganger i året i hvert fall. Jeg kommer nok alltid til å føle meg først og fremst norsk, og jeg savner selvfølgelig tilhørigheten som kommer med det å være hjemme i eget land. Samtidig er San Francisco en fantastisk by, og jeg har fått mange gode venner gjennom spesielt det å sykle rundt i fjellene rundt her. Det er ikke så mange storbyer i verden hvor du kan sykle og løpe i så fine omgivelser året rundt.

Rekrutteringsappell til nordmenn

– Hvis du skulle lage en heispitch til norske studenter eller utviklere om hvorfor de bør vurdere San Francisco-startups som karrierevei, hva ville du sagt – og hva bør de realistisk sett forberede seg på?

– Det er leit hvor få nordmenn det er her borte selv sammenlignet med svensker og dansker. Noe av det kommer jo selvfølgelig av at Norge er et supert land å leve i og at det ikke er så mye grunn til å flytte ut, men det hadde vært fint å se litt flere av oss her borte. 

Som student på NTNU skrev EK kode for studentforeninger i Trondheim. 

– Jeg møtte noen av de beste utviklerne jeg har hatt mulighet til å jobbe med der, så det er definitivt ikke et ferdighetsproblem. Det kreves selvfølgelig litt forberedelser: amerikanske datastudenter bruker masse tid på å gjøre seg klar til krevende intervjuprosesser, så hvis du har som plan om å prøve å intervjue med amerikanske firmaer, er nok det et område å trene på.

Han tror det kan være lurt å kaste et snevrere nett enn å søke overalt. 

– Finn noen få firmaer du er interessert i, bygg opp en bra heispitch, og prøv å komme i prat med noen hos dem. Du trenger nødvendigvis ikke heller å sikte deg inn på giganter som Google eller Meta. Morsomt nok har vi kanskje et litt annet bilde på slike firmaer i Norge enn det man har her: i Norge tenker vi kanskje at det er stedet å dra om du vil lære av de beste og jobbe hardt, mens her er de ofte sett på som mer stabile arbeidsplasser med drastisk bedre «work life balance» enn det å jobbe for et firma i et tidligere stadium. Det betyr selvfølgelig ikke at du må finne et firma med ti ansatte; selv firmaer med hundrevis ansatte kan være ekstremt flate og smidige her hvis de er i ekstrem vekst, i min erfaring.

Fra Trondheim til Silicon Valley

– Hva var den avgjørende faktoren som fikk deg til å satse på en karriere i USA rett etter NTNU, og hvordan opplevde du overgangen fra det norske til det amerikanske økosystemet?

– Jeg ville gjerne jobbe i et teknologifokusert produktfirma, og da jeg var ferdig på NTNU gikk de aller fleste dataingeniører fortsatt inn i konsulentbransjen. Jeg hadde sommerjobb i Stripe året før jeg gikk ut, og det var uten tvil den beste sommerjobbserfaringen av de fire sommerjobbene jeg hadde. 

Kontrasten mellom USA og Norge er slående når det kommer til kombinasjonen jobb og sommer. 

– I Norge har vi en tendens til å putte en gjeng med sommerjobbsstudenter på et team sammen med en fast ansatt og få dem til å lage noe som gjerne står litt adskilt, slik at de kan gjøre fremgang på egenhånd. Noe av det kommer jo selvfølgelig også av at store deler av norske firmaer er på ferie over sommeren, et fenomen som ikke skjer her borte. I Stripe var det snarere det motsatte, hvor alle sommerjobberne ble spredt ut over forskjellige teams så det maks var én per team. Hver sommerpraktikant hadde en mentor på teamet som hadde hatt som oppgave å finne et prosjekt som den sommeransatte gjerne kunne bruke et par måneder på. 

Disse prosjektene var langt ifra unyttige for Stripe. Ek bygde for eksempel top-ups i perioden.

– Jeg likte også veldig godt hvor flatt og åpent det var og hvor lite folk brydde seg om at du var der som sommerjobber. I løpet av prosjektet mitt refaktorerte jeg en ganske sentral del av betalingsinfrastrukturen til Stripe og det var det ingen som hadde noe i mot — snarere det motsatte! 

MIT-året ble springbrett

– Hvilke konkrete erfaringer fra utvekslingsåret på MIT har mest påvirket hvordan du jobber som utvikler og leder i dag?

– Jeg hadde et supert år på MIT. For amerikanerne som starter rett på MIT som 17-åringer i USA tror jeg det er lett å etterhvert glemme hvor unikt sted det egentlig er. 

Ek tok fag undervist av professorer som Robert Tappan Morris, kanskje best kjent å ha laget det første dataviruset, og Gerald Jay Sussman, som har skrevet en av de mest kjente bøkene om programmering, og hørte på presentasjoner av folk som Michael Stonebraker, ofte kjent som det moderne databasesystemets far. 

– For stressa undergraduate-studenter ved MIT er disse bare et par til i en lang rekke med forelesere, men for meg var de navn jeg bare før hadde sett i forskningspapirer. 

På MIT fikk han muligheten til å møte nordmannen Jon Gjengset og gruppen bak doktorgradsprosjektet hans, Noria, hvor han bidro for mastergradsprosjektet sitt. 

– Det var supert og jeg lærte enormt mye i løpet av det.

Han legger ikke skjul på at det akademiske systemet i USA (og i hvert fall på MIT) er mer bygget rundt det å bli vurdert kontinuerlig gjennom halvåret med løpende innleveringer og prosjekter, også det i motsetning til i Norge hvor mange ofte gjør svært lite før eksamensperioden før de så burer seg inne i ukesvis.

– Sammenlignet med det var eksamensperioden på MIT nesten litt antiklimatisk, da det telte for så lite av karakteren uansett. Det betyr på en annen side at du får mye mindre tid til andre aktiviteter ved siden av studiene. Jeg brukte mer tid på studentorganisasjoner som Abakus og programmering på hobbyprosjekter enn studier i Trondheim, og jeg tror nok ikke jeg hadde hatt samme karriere om ikke det var for det. 

Han haster å legge til at studentopplevelsen i Trondheim var helt unik, og selv om det akademisk var en helt annen opplevelse på MIT, ville han ikke vært foruten de fire årene i Trondheim.

– Vendepunktet var definitivt hvor mye enklere det var å finne et summer internship i USA med MITs karrieremesser som startpunkt. Med tusenvis av søkere per stilling er det vanskelig å i det hele tatt komme i køen når du søker internasjonalt, så det å kunne gå rundt og prate med firmaene der og da gjorde stor forskjell.