RESULTAT

Obos-sjefen kjenner jaget fra nykommerne:
– Hadde helst sett at veksten var litt bedre

Selv med rekordgod lønnsomhet, er ikke Obos' banksjef Tore Wedlingh helt tilfreds med årets første kvartal. Han er betydelig mer fornøyd med frisk konkurranse i markedet.

Tore Weldingh, administrerende direktør i OBOS-banken.
Publisert Sist oppdatert

Obos-banken hadde netto inntekter på 280 millioner kroner, opp fra 256 millioner kroner i forrige kvartal, og fikk et resultat før skatt på 174 millioner kroner i første kvartal 2025, mot 158 millioner kroner på samme tid i fjor.

Det holdt til en egenkapitalavkastning på 11,4 prosent. (Se flere nøkkeltall i faktaboksen)

– Vi har et pent kvartal, det har knapt nok vært på et sånt nivå lønnsomhetsmessig. Men vi hadde helst sett at veksten var litt bedre. Oppsummert har det vært bra lønnsomhet og litt roligere vekst, sier Tore Weldingh, administrerende banksjef i Obos.

For selv om veksten de senest 12 månedene har vært solid (8,9 prosent), bremset det i første kvartal isolert, med 1,1 prosent.

– Som alle andre banker er vi nå opptatt av effektig og rasjonell drift, og balansere det mot tilstrekkelig gode digitale løsninger, sier Weldingh.

I korte trekk: Obos-banken i Q1 2025

🟢 Egenkapitalavkastning: 11,4 % (10,8 %)

🟢 Brutto utlånsvolum: 63,6 mrd. (58,4 mrd.)

🔴 12 måneders utlånsvekst: 8,9 % (10,0 %) 

🟢 Kostnadsprosent: 38,5 % (39,4 %)

🟢 Resultat etter skatt: 132 mill. (118 mill.) 

🟡 Tap: 0 mill. (0 mill.) 

🔴 Netto renteinntekter: 248 mill. (239 mill.) 

🔴 Netto rentemargin: 1,31 % (1,33 %) 

🔴 Ren kjernekapital: 18,5 % (18,8 %) 

🟡 Innskuddsdekning: 45,8 % (45,8 %)

Nykommere leder an

Et av grepene Obos har tatt for å øke veksten, var et rentekutt på 0,2 prosent ved inngangen til andre kvartal. 

En håndfull andre banker har gjort det samme, mens de fleste har holdt renten i ro etter at styringsrenten forble uendret i mars.

– Ved inngangen til andre kvartal har vi gjort en rentejustering, og CRR3 gir nok et litt jevnere konkurransebilde for standardmetodebankene. Fundingmarkedet fungerer også bedre enn avisoverskriftene skal ha det til, synes jeg.

– Hvordan vurderer du konkurransen nå?

– Normalt sett har vi vært vant til at store aktører ligger skarpt priset. Nå er det noen spreke nykommere som leder an. De flytter riktignok ikke de store volumene. Vi er superenkle og transparente, men vi opplever at storbankene avvikspriser ganske mye. Så vi er spente på hvordan vi treffer, innrømmer Weldingh.

– Du forventer høyere vekst?

– Vi må ta sikte på å vokse mer enn i første kvartal.

– Hvilke nykommere sikter du til?

– Det er mange av dem. Penni er morsom, men det er fundert i et rammeverk i Eika. Så har du Kassa, som en merkelig joker med helt andre rammevilkår. Så har du Heder. Det er gøy at det er innovasjon. Man har sagt at det er god konkurranse i det norske bankmarkedet, men man har egentlig hatt noen rare nisjegreier. Ingen har prøvd seg på boliglån på nytt. Det er kult å se at det er innovasjonskraft og offensivitet, sier Weldingh.

Konfirmasjonsalder

– Gjør det noe med deres tilnærming?

– Nei, men man må forholde seg til dem. Vi har vært her i 10-12 år. Lenge kunne vi leve på å være nystartet. Nå nærmer vi oss konfirmasjonsalder. Det er krevende å starte bank. Business caset ser sikkert strålende ut på papiret. Men du skal finansiere det og ha kunder.

– Nye kommer til, men så er det også flere som slår seg sammen?

– Det er også kult. Vi har hatt en ørkenvandring før CRR3, men hva flyter nå til overflaten? Innkjøpssamarbeid, kompetanse, noe på produkt? Når kapitalulempen trekker seg tilbake, flyter de andre vurderingsfaktorene frem, som gjør at man får et ganske høyt tempo.