RESULTAT
Passerte 400 milliarder kroner i utlån: – Selv om tallene er gode, er det ingen grunn til å bli selvtilfreds
Av utlånsveksten på 25 milliarder kroner i første kvartal, kom 18 milliarder kroner i personmarkedet.

Sparebank 1 Sør-Norge fikk et resultat på 1,73 milliarder kroner og egenkapitalavkastning på 13,5 prosent etter skatt i første kvartal. Resultatet er 157 millioner kroner høyere enn samme kvartal i 2024, og var i stor grad drevet av økning i netto renteinntekter, lave tap og høyere inntekter fra finansielle investeringer, opplyses det i kvartalsrapporten som ble lagt frem torsdag morgen.
Svært fornøyd
Konsernsjef Inge Reinertsen er svært fornøyd med tallene for kvartalet, som er sterke til tross for at banken står midt i en fusjonsprosess.
– Jeg tillater meg å si at jeg er spesielt fornøyd med veksten i personmarkedet, og ikke minst at vi har klart å verne om kundebehandlerne gjennom fusjonsprosessen, sier Reinertsen til BankShift.
Han forteller at i bedriftsmarkedet har veksten vært noe lavere, delvis fordi enkelte investeringsplaner er lagt litt til side i påvente av at situasjonen i det internasjonale landskapet skal roe seg. Men konsernsjefen har god tro på at også bedriftsmarkedet vil styrke seg i tiden fremover.
– Vi har nå et solid fundament. Samtidig er det knallhardt arbeid som kreves for å få ut de fulle effektene av fusjonen. Selv om tallene er gode, er det ingen grunn til å bli selvtilfreds. Men de viser at vi har all grunn til å ha god selvtillit på at dette er gode forutsetninger for å skape den beste banken, sier han videre, og legger til:
– Første kvartal har gitt oss fast grunn under beina.
To banker, én and
Teknisk fusjon ble gjennomført den første oktober i fjor, og det er enda et godt stykke igjen til bankene fusjoneres juridisk. Innen den tid drives SB1 SN på mange måter som to parallelle banker.
– Det ligger noen iboende hindringer i det, og frem til vi får gjennomført den tekniske fusjonen, må vi håndtere disse, forteller han.
Reinertsen sier at det mest utfordrende med dette, er at planleggingen i seg selv tar mye kapasitet fra organisasjonen.
– Vi snakker om effektivisering og reduksjon i antall årsverk på sikt, men akkurat nå trenger vi mer arbeidskraft for å kunne gjennomføre fusjonen – samtidig som vi skal levere business as usual for kundene. Det kan sammenlignes med en and som ser rolig ut på overflaten, men padler som en gal under vann. Det er en god beskrivelse av situasjonen: ut mot kundene skal alt virke normalt, mens det bak kulissene pågår en intens innsats for å få fusjonen til å fungere.
Kostnadsmålet
Forrige kvartal havnet kostnadene på 42,9 prosent. Det skulle man tro satte tonen for fusjonsperioden, men denne gang er kostnadsprosenten på godt under målsetningen på 40 prosent – banken landet på 36,7 prosent dette kvartalet.
– Det er viktig å huske at kostnadsprosenten er en brøk – den består av kostnader og inntekter, og begge sider er dynamiske. Det vi har best kontroll på, er kostnadene.. Marginbildet vil svinge over tid, og det påvirker inntektssiden. Vi tror at vi over tid må ha en kostnadsprosent godt under 40 for å kunne levere en egenkapitalavkastning på 14 prosent, forteller Reinertsen om kostnadsvisjoene.
– Dere ligger godt under 40 prosent til tross for fusjon. I presentasjonen din tidligere, sa du at det viktigste svaret på den harde konkurransen i markedet, er effektiv drift. Betyr det at dere kanskje burde senke målsetningen for kostnadsprosenten ytterligere?
– Selv om vi nå ligger godt under 40 prosent, ser vi det ikke som en sovepute. Det betyr heller ikke at vi endrer planene våre. Vi skal fortsatt ned i kostnader i tråd med strategien vår. Men det kan fortsatt skje ting på marginsiden som gjør at en god kostnadsprestasjon likevel gir en kostnadsprosent på rundt 39 prosent – fordi inntektene beveger seg. Alt dette er dynamisk, og vi må hele tiden være så effektive som mulig.
Gode konkurrenter
– En av deres argeste konkurrenter, Sparebanken Norge, er også midt i en fusjon og har en svært lav kostnadsprosent dette kvartalet – 27,7 prosent. Ser dere mot dette nivået som et mulig mål?
– Det er bra å ha gode konkurrenter, for det skjerper oss og inspirerer organisasjonen til å jobbe enda bedre. Jeg trives godt i konkurransen med Jan Erik (Kjerpeseth, red. anm.). Samtidig er det kundene som sitter med fasiten på hvem som er den beste bank. Vi trenger konkurrenter for å ikke bli doven og dorsk.
– Er det et mål å komme seg nærmere kostnadsprosenten til Sparebanken Norge i fremtiden?
– Nå er det slik at at kostnadsprosenten reflekterer forretningsmodellen. Vi har en stor eiendomsmeglerdel og rådgivningsvirksomhet som er mer bemanningsintensiv – det gir høyere kostnader. Slike virksomheter er såkalt "labor intensive", med mye folk. Dermed vil også kostnadsprosenten naturlig være høyere, men det gir god avkastning, forklarer Reinertsen.
Han legger til at han mener at kostnadsprosenten alene ikke er en god nok indikator for å sammenligne banker.
– Til syvende og sist er det egenkapitalavkastningen og børsprisingen som er den ultimate målingen på hvem som gjør det best. Litt som i tikamp – det er helheten som teller, ikke én enkeltøvelse.
Høy aktivitet
Utlånsveksten for de siste tolv månedene var på 6,5 prosent, tilsvarende en vekst i utlån på 25 milliarder kroner. Personmarkedet sto for 18 milliarder kroner av disse, tilsvarende en vekst i divisjonen på 7,3 prosent siste tolv måneder. De øvrige utlånsområdene Bedriftsmarked og Landbruk og Storkunde hadde en vekst på henholdsvis 11,6 prosent og 1,8 prosent de seneste 12 månedene.
Han forteller at banken i likhet med DNB så en «betydelig økning» i søknader om finansieringsbevis og boliglån i kvartalet, blant annet som følge av endringene i egenkapitalkravet.
– Vi har sett en jevn etterspørsel etter finansieringsbevis gjennom kvartalet. Etter "frigjøringsdagen" til Trump 2. april var vi spente på hva slags utslag det ville gi, kombinert med at vi hadde en sen påske i andre kvartal. Likevel ser vi vedvarende høy aktivitet i personmarkedet og en solid økning i låneforespørsler, sier Reinertsen.
Økte avkastningsmålet
I februar vedtok styret i SpareBank 1 Sør-Norge å heve det langsiktige målet om avkastning på egenkapitalen til 14 prosent. I første kvartal landet tallet litt under.
– Vi skaper nå et av landets beste finanskonsern, der det vil være store muligheter for å utvikle seg for våre medarbeidere. Samtidig tar vi offensive grep for å styrke oss i konkurransen i markedet. Vi skal bruke mer tid på rådgivning og det som gir verdi for kundene, slik at vi bygger enda sterkere relasjoner til dem og leverer på våre finansielle mål, sier Reinertsen.