Satser på aggressiv vekst «over flere år»:  – Tror 2025 blir et tøffere år resultatmessig

Landkreditt kunne levere et konsernresultat etter skatt på 72 millioner kroner for første kvartal 2025, ned fra 85 millioner kroner samme periode året før. 

– Vi fortsetter å rulle ut strategien vår for vekst og volum, og det gir gode resultater. Vi har vekst både i personmarkedet og i landbruket, og tolv-månedersveksten er cirka 20 prosent. Det er vi godt fornøyde med, sier konsernsjef Ole Laurits Lønnum til BankShift.

Få full oversikt over resultatet lenger ned i saken.

Reduksjonen i resultatet kommer som følge av lavere netto renteinntekter, økte kostnader og normaliserte verdipapirresultater, kommenteres det i rapporten. 

– Vi har et ålreit resultat, og helt i tråd med den vekstfasen vi er i nå, sier Lønnum.

Han legger til at første kvartal er en forlengelse av det sterke året banken hadde i fjor. I 2024 tredoblet konsernet utlånsveksten sin på et år, og nær doblet resultatet over to år.

Kostbar kjempevekst 

Dette kvartalet ble det imidlertid ingen resultatdobling, og man ser av tallene at veksten koster.

– Veksten gir utslag i kostnader og på bunnlinja. Dere kan åpenbart ikke vokse i all evighet. Hva er den langsiktige strategien og når tenker dere å bremse veksten?

– Det stemmer at vi har økt kostnadene, men det er bevisst. I fjor investerte vi for å kunne håndtere vekst, blant annet ved å øke bemanningen med 15 prosent. Vi skal ikke ha en organisasjon som er i rødt, som er i stress – det skal være godt å jobbe her. Samtidig har vi investert i systemer og forbedret prosesser, for eksempel på lånesiden, forklarer Lønnum.

Lønnum forklarer at strategien er å ta kostnadene i starten av vekstperioden.

– Planen er at vi skal stå i denne strategien med økte volumer, over flere år framover. Jeg vil ikke tidfeste det til ett, to eller tre år, men vi har kapital til å stå i posisjonen i en god periode. Derfor tar vi nødvendigvis kostnadene først, forteller han.

Han innrømmer at han tror 2025 blir et tøffere år resultatmessig.

– Men vi skal klare god volumvekst og et tilfredsstillende resultat i tråd med strategien, legger han til.

Skal holde renta lav

Landkreditt har vært en av de bankene som har vært mest fremme i skoene på renta, med flere egne rentekutt det siste året. I starten av april var det tredje gang banken kuttet utlånsrentene på litt over et år, selv om styringsrenten fra Norges Bank har stått stille i samme periode.

– De rentejusteringene vi har gjort forsterker posisjonen vår ytterligere. Vi ligger veldig godt an i markedet, og får mye god respons fra kundene våre. Det så vi også i EPSI-målingen i fjor, der vi gikk tydelig opp. Dette er en del av strategien – å ta en sterk posisjon og stå i den over tid, ikke bare i korte perioder, forteller Lønnum.

– Dere trekker kunder, men det vises på rentemarginen. Hvor lenge skal dere være fremst i skoene på renta?

– Vi ligger i toppsjiktet i Finansportalen om dagen, men skal ikke gi noen førsteplassgaranti. Likevel vil jeg si at dette er en langsiktig strategi, sier Lønnum.

Han forteller at kundene deres skal være trygge på at Landkreditt tilbyr blant de beste betingelsene over tid.

– Det er ikke slik at vi setter opp rentene igjen så snart vi har fått de kundene vi ønsker oss. Det er ikke vår modell.

Lønnum bemerker at kapitalsituasjonen til banken er god, og gir et godt grunnlag for videre vekst. Samtidig, når man konkurrerer så tett som vi gjør, blir marginene presset, vedgår han.

– Men det er vi komfortable med – vi har ikke som mål å hente ut siste krone i avkastning, men å bygge og holde en posisjon som gir langsiktig verdi.

Høy innskuddsdekning

Én av pilene som ikke peker oppover, er innskudd. Innskuddsvekst de siste 12 måneder har tatt et markant fall og gått ned fra 19 til 8 prosent. 

Det påpekes i rapporten at likviditeten i bankkonsernet påvirkes av likviditeten i landbruket, som følger et fast mønster hvert år: høyest i februar etter utbetaling av produksjonstilskudd og lavest like etter årsskiftet. 

– Hva tenker du om den utviklingen, var det mer enn forventet?

– Nei, vi ser egentlig på det som en normal utvikling. I starten av året får vi typisk god innskuddsvekst i landbrukssegmentet på grunn av tilskudd, og deretter flater det ut. Vi har fortsatt veldig god likviditet, og det er viktig nå som obligasjonsmarkedet er mer uforutsigbart. Vi jobber kontinuerlig med innskuddssiden, og derfor satte vi heller ikke ned innskuddsrentene da vi satte ned utlånsrentene, sier Lønnum.

Han legger til at hvis den negative trenden vedvarer, kan det bli aktuelt å komme ut i markedet med nye tilbud. 

– Hele bransjen jobber nå i større grad enn før med å rekruttere innskudd. Konkurransen om innskuddskronene er absolutt til stede.

– Så du er ikke bekymret for innskuddsutviklingen i første kvartal?

– Nei, jeg er ikke bekymret. Dette klarer vi. Vi har god kontroll på både produkt og pris, og en innskuddsdekning på rundt 95 prosent i banken. Det er sterkt, selv om konkurransen har blitt tøffere.

Utfordrerbanken

Vill vekst i «bondebanken»: – Vi får til mye ved å stå utenfor alliansene

– Mange ser oss som et alternativ til det tyngre, mer tradisjonelle markedet, har Lønnum tidligere uttalt til BankShift, og han ser fortsatt på banken som en utfordrerbank på linje med SBanken og Bulder.

– I tillegg ser vi flere digitale utfordrerbanker som ligner på oss i oppsett og profil. Det er ikke nødvendigvis filialbankene som er våre største konkurrenter, men markedet er absolutt konkurranseutsatt, sier han.

– Hva tenker du om nasjonale lanseringer som Sparebanken Norge – er det en ny konkurrent for dere, spesielt i landbrukssegmentet?

– Vi er selv en nasjonal aktør, både på personmarked og landbruk, så vi følger med. Sparebanken Norge har fått til mye og gjør en god jobb, sier Lønnum.

Han legger til at han ser at de store regionale sparebankene bidrar til økt konkurranse, spesielt innenfor landbruk –  «særlig de tre–fire største».

– Det følger vi med på.