DNB låner ut mer enn ventet – men svekker resultatet

Turbulensen etter den omfattende nedbemanningsprosessen i DNB har fortsatt inn i høsten, blant annet med BankShifts avsløring om at storbanken har flyttet en rekke funksjoner til kontoret i Riga, samt hjerneflukt fra nyervervelsen Carnegie.

Onsdag slapp DNB sine finansielle tall for tredje kvartal (se nøkkeltall i faktaboks).

DNB leverte et resultat preget av lavere lønnsomhet og press på marginene i tredje kvartal. Resultatet etter skatt falt til 10,7 milliarder kroner, ned fra 12,2 milliarder året før, og egenkapitalavkastningen sank til 15,8 prosent, ned fra 18,9 prosent året før.

– Norsk økonomi går bedre enn ventet, og norske bedrifter fortsetter å investere mens sysselsettingen holder seg på et høyt nivå. Kombinert med en inflasjon som er på vei ned, gir det økt tro på egen økonomi framover, både for bedrifter og privatpersoner, sier konsernsjef Kjerstin Braathen i børsmeldingen.

Netto renteinntekter gikk svakt tilbake til 16 milliarder kroner, mens rentemarginen krympet til 1,80 prosent. Samtidig økte kostnadsprosenten til 37,4 prosent, og tapene på utlån steg til 1,1 milliarder kroner. 

Lånebok over forventning

På den positive siden fortsatte utlånsveksten – brutto utlånsvolum økte til hele 2468 milliarder kroner, opp fra 2 074 milliarder kroner året før. Det tilsvare en vekst på knappe 19 prosent. På forhånd var anslo det optimistiske estimatet til analytikere fra 14 meglerhus at DNB ville ha en utlånsbok på 2319 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet, 149 milliarder lavere enn det faktiske tallet.

Går man dypere inn i rapporten, viser det seg imidlertid at tallet løftes kraftig av segmentet «Bank, insurance and portfolio management», som inkluderer effekter fra oppkjøpet av meglerhuset Carnegie.

I den «vanlige» låneboken økte utlån til personkunder med 2,7 prosent sammenliknet med tredje kvartal i fjor, og med 0,4 prosent sammenliknet med forrige kvartal. Utlån til de største bedriftene økte med 0,5 prosent i kvartalet, mens utviklingen i utlån til små og mellomstore bedrifter var stabil i tredje kvartal.

I børsmeldingen påpekes det også at Sbanken-koseptet satte ned renten sin en uke før Norges Banks rentenedsettelse, noe som ga tydelige resultater. 

– Etter rentejusteringen har aktiviteten i Sbanken vært historisk høy, med den største pågangen av nye kunder på 15 år, sier Braathen i børsmeldigen.

Spikerhodet

Av øvrige nøkkeltall var det i det nøytrale esitmatet ventet at den annualiserte egenkapitalavkastningen ville lande på 15,7 prosent, godt under fjorårets 18,9 prosent på samme tid. 

Dette fikk analytikerne så og si helt rett i – fasiten ble 15,8 prosent.

Videre var det ventet at banken hadde plusset på kostnadene med en drøy milliard og lavere totale inntekter, blant annet som følge av stagnerende renteinntekter, som ville gi en bunnlinje om lag 10,6 milliarder kroner - ned fra 12,1 milliarder kroner på samme tid i 2024.

Også her traff analytikerne spikeren på hodet og traff på fasiten.

Netto renteinntekter endte på 15,99 milliarder kroner, marginalt under snittestimatet på 16,15 milliarder. Dette bekrefter et svakt press på rentemarginen, som falt til 1,80 prosent fra 1,90 prosent året før. 

Samtidig økte kostnadene mer enn ventet – driftskostnadene på 8,48 milliarder var litt høyere enn markedets forventning på 8,63 milliarder.

Forvaltning drar fra

Ved kvartalsslutt utgjorde forvaltningskapitalen rekordhøye 1 579 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på 15 milliarder fra forrige kvartal. Den underliggende veksten i kvartalet var dermed hele 54 milliarder kroner – et av de sterkeste kvartalene noensinne på dette området.

Spareraten er nå den høyeste på ti år, med unntak av pandemiperioden. DNBs kunder har aldri spart mer i fond gjennom faste spareavtaler: over 920 millioner kroner i måneden, som tilsvarer mer enn 10 milliarder kroner i året.