ØKONOMISK KRIMINALITET
Sterk økning i spesielt én type svindel: «Den mest lønnsomme metoden for kriminelle»
Bedrageri for 929 millioner kroner ble stoppet av norske banker i første halvår, men likevel gikk 407 millioner kroner tapt til svindlere i perioden. Det viser Finanstilsynets gjennomgang av svindelrapporter fra bransjen.
Publisert
Sist oppdatert
Ved svindeltransaksjoner for kontooverføringer og bruk av betalingskort, viser tallene i Finanstilsynets innrapporterte svindelstatistikk at det var et tap på 407 millioner kroner i norske banker første halvår 2023.
Det er en økning fra første halvår 2022 på 147 millioner kroner, fra 260 millioner kroner over samme periode.
Tap knyttet til misbruk av betalingskort
Tilfeller der svindleren i hovedsak utsteder betalingen, der majoriteten av disse er knyttet til tyveri av kortdetaljer, viser et samlet tap fra norske eiere på 111 millioner kroner frem til sommeren. I fjor var samme tall i perioden 98,2 millioner kroner.
Tap knyttet til kontooverføringer
Tap knyttet til kontooverføringer er tilfeller da svindleren har utstedt eller modifisert betalingen, eller manipulert betaleren til å selv initiere betalingen.
Tallene i Finanstilsynets rapport viser et samlet tap ved kontooverføringer første halvår 2023 på 295,9 millioner kroner.
Det er en økning fra 161,8 millioner kroner i første halvår 2022, altså opp hele 134,1 millioner kroner, eller 83 prosent, sammenlignet med samme periode fra fjoråret.
Transaksjonene blir fordelt på 150,4 millioner innad i Norge, 91,9 millioner grensekryssende i EØS, og 53,6 millioner kroner grensekryssende utenfor EØS.
Tap gjennom sosial manipulering
Gjennom sosial manipulering fra svindlere kom kontooverføringer på 222,4 millioner kroner i første halvår 2023, en kraftig økning på 133 prosent fra 95,4 millioner kroner i første halvår 2022.
Tap på sosial manipulering på betalingskort gikk derimot ned fra 12 millioner kroner første halvår 2022, til 8,9 millioner kroner i første halvår 2023.
«Svindel gjennom sosial manipulering ser fortsatt ut til å være den mest lønnsomme metoden for kriminelle. Hvilken type sosial manipulering de kriminelle lykkes mest med, endrer seg», heter det i rapporten.
Finanstilsynet har fra enkelte større banker fått oppgitt tall for underkategorier.
«Disse tallene tyder på at den største svindelkategorien også første halvår 2023 var phising, der summen forsøkt svindlet var noe høyere enn tidligere», skriver tilsynet i rapporten.
Finanstilsynet har valgt å legge phising inn i en kategori de kaller «der svindler utsteder betalingen», og her kan man se en økning. Første halvår 2023 ble det svindlet for 102,1 millioner kroner på betalingskort, og 73,3 millioner kroner på kontooverføringer, opp fra henholdsvis 86,3 og 66,3 millioner kroner i samme periode 2022.
Forhindret tap
I rapporten til Finanstilsynet har tilsynet bedt betalingstjenestetilbyderne om å rapportere på avverget svindel første halvår 2023. Den inkluderer alle transaksjoner som har vært initiert som ledd i en forsøkt svindel, men som ble stoppet av systemløsninger eller manuell inngripen.
Tallene viser at det i første halvår 2023 ble forhindret svindel for 609 millioner kroner på betalingskort, og på kontoooverføringer stoppet man svindel til en verdi av 319 millioner kroner. Totalt 929 millioner kroner ble stoppet.
Én milliard i DNB
Til sammenligning kom det frem gjennom DNBs seminar om økonomisk kriminalitet på starten av året, at DNB alene ble forsøkt svindlet for 1.244 millioner kroner i 2022, og klarte å stoppe 1.067 millioner kroner.
Til BankShift kunne sikkerhetsdirektør Anders Hardangen i Norges største bank dele at saker med digitalt bedrageri hadde økt med 832 prosent i perioden 2018 til 2022.
– Vi har sett de siste årene at de digitale angrepene blir flere og større. Nå kommer man seg rundt jordkloden på sekunder. Bruken av Internett øker også, og vi får bare mer å forhindre. Mengden øker hele tiden, sier Hardangen.
