Vant i retten: – Vi håper det er satt strek for denne saken nå

Sandnes Sparebank måtte møte i retten etter at de nektet å vedta et forelegg på én million kroner fra PST. Nå er banken frifunnet av tingretten. Administrerende direktør i banken, Trine Stangeland, er godt fornøyd.

– Dette har vært en krevende sak for banken og bankens ansatte. Vi er glade for avgjørelsen til retten, og  vi håper det er satt strek for denne saken nå, sier  Stangeland i en kort kommentar til BankShift.

Ikke helt frifunnet

Påtalemyndigheten mener at Sandnes Sparebank brøt sanksjonsregelverket etter at advokat Brynjar Meling opprettet en klientkonto merket med mulla Krekars folkeregistrerte navn, Najumuddin Faraj Ahmad. Det er ulovlig for finansforetak å gjøre midler tilgjengelig for Krekar, etter at han ble listeført på FNs sanksjonsliste for forbindelser til Al Qaida.

Hovedspørsmålet i rettssaken har vært hvem som eier pengene på klientkontoen. Banken mente at kontoen ble opprettet med Krekars navn. Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST), som er påtalemyndighet i saken, mente at kontoen ble opprettet i Krekars navn. 

Forskjellen er om kontoen ble opprettet av andre med Krekars navn, så er den ikke underlagt sanksjonsregimet. Ble den opprettet av Meling på vegene av Krekar, eller i Krekars navn, så er den underlagt sanksjonsregimet og pengene på kontoen skulle vært fryst.

Hordaland tingrett kom frem til at Krekar eide pengene på kontoen. Dermed var kontoen gjenstand for en sanksjonssak. 

I rettssaken sa Meling at det var Krekars sønn som var klienten. Det valgte retten så se bort fra og mener at det ikke er holdepunkter for at Krekars sønn var klienten. 

Ikke fryst etter frysforpliktelsen 

Første transaksjon til klientkontoen kom inn 7. april 2020. Totalt kom det inn 14 transaksjoner til klientkontoen på rundt 45.000 kroner. Ingen penger ble sendt ut av kontoen før Sandnes Sparebank teknisk sperret kontoen 15. mai 2020.

I retten mente banken at tiltakene som kom før den tekniske frysen var gode nok til å oppfylle kravene om å fryse en konto. Påtalemyndigheten var uenig og retten er enig. 

I dommen står det at tiltakene ikke tilfredsstilte regelverket. 

Retten kom frem til at en eller flere personer som handlet på vegene av Sandnes Sparebank utviste uaktsomhet i forbindelse med at kontoen ikke ble fryst i  tidsrommet 7. april til 15. mai 2020.

– Jeg er ganske overrasket over dette resultatet. Når retten først konstaterer at det foreligger skyld, og det det dreier seg om en profesjonell aktør, så mente påtalemyndigheten at det var grunnlag for straff, sier statsadvokat Geir Evanger til Rett24.

Kriterier for straff er ikke tilstede

Hordaland tingrett lander likevel på at bankene ikke skal ilegges foretaksstraff av en rekke grunner. 

Retten fremhever at bankens systemer og rutiner var gode, oig at Sandnes Sparebank plukket opp at det var en sanksjonssak, når korrespondenbanken DNB ikke gjorde det. 

Den mener også at det verken er allmennpreventivt eller individualpreventivt å ilegge banken straff etter fire år. 

Selv om retten kom frem til at tiltakene bankene gjorde ikke var gode nok til å oppfylle frysbestemmelsene, så legger retten vekt på at tiltakene så godt som gjorde pengene på kontoen utilgjengelig for Krekar. 

Det mener retten at gjorde sanksjonsbruddet betydelig mindre grovt. Retten legger også vekt på at Sandnes Sparebank ikke gjorde noen forsøk på å skjule noe for offentlige myndigheter. Tvert imot, den påpeker at banken gjorde det den kunne for å være åpen.

Retten kom også til at uaktsomheten i banken ikke er tungtveiene for at bankens skal straffes. Til slutt poengteres det at banken ikke har hatt noe å tjene på sanksjonsbruddet. 

Dermed frifinnes banken og får dekket 240.000 kroner i saksomkostninger.