EIERSKAP
Mener lovendring kan føre til at kontrollen over norske sparebanker lettere kan samles på få eller utenlandske hender
Sparebankforeningen tror ikke EFTA-dommen om eierandel vil få betydning for norske sparebanker isolert sett. Men sammen med endringene i Sparebankutvalget, kan det derimot få større betydning.
Publisert
EFTA-domstolen konkluderte nylig med at norske særregler for eierandel i finansielle institusjoner, brøt med Norges forpliktelser i EØS-avtalen.
Det betyr at det nå åpnes opp for at private aktører kan eie mer enn 25 prosent i norske finansielle institusjoner, noe partner og advokat Bjarne Rogdaberg i advokatfirmaet Schjødt mener kan åpne for muligheter i det norske markedet.
Fra før av, går som kjent debatten rundt Sparebankutvalget, som så på bruken av egenkapitalbeviset som del av kapitalstrukturen for sparebankene. Utvalget foreslo å videreføre dagens modell, men med enkelte justeringer. Blant endringene som ble foreslått har det blitt påpekt at utvalget ønsker å gjøre det enklere for sparebanker å omdanne seg til en aksjebank.
Regelendring i sammenheng med utvalget
Sparebankforeningen har jobbet aktivt med å beholde dagens egenkapitalbevis som det er, og administrerende direktør Therese Riiser i foreningen, er tydelig på at det med EFTA-dommen på toppen av Sparebankutvalget, bare blir viktigere å beholde egenkapitalbeviset.
– Ja, uten tvil. Denne dommen kombinert med endringene Sparebankutvalget foreslår vil åpne for at kontrollen over norske sparebanker lettere kan samles på få eller utenlandske hender. Summen av forslagene til Sparebankutvalget vil både gjøre det enklere og mer attraktivt for en sparebank å omdanne seg til aksjesparebank, sier Riiser til BankShift.
– Samtidig mener utvalget at det ikke er grunn til å stille krav om at en minsteandel av aksjene må tilhøre en eller flere sparebankstiftelser. Jeg har heldigvis stor tro på at norske myndigheter også ser at det ikke er en farbar vei. Skal vi sikre en mangfoldig banksektor i Norge, må vi bevare egenkapitalbevismodellen, ikke svekke den, legger hun til.
For slik det er i dag, for sparebankene i Norge, kan i praksis en aktør eie 100 prosent av egenkapitalbevisene i en bank, men egenkapitalbevisene utgjør kun 40 prosent av stemmene i forstanderskapet. Sånn sett beskytter en sparebank seg for “hostile take overs”. Noe som kan bli vanskeligere for en aksjebank fremover.
– Generelt sett mener jeg det er en stor fordel for det norske samfunnet at det er spredt, norsk eierskap i norske banker. Jeg tror ikke denne dommen isolert sett vil bety så mye for sparebankene, siden de enten har innflytelsesbegrensninger gjennom egenkapitalbeviset eller har sparebankstiftelser som store aksjonærer, sier Riiser om dommen.
Men igjen peker sparebankforeningssjefen på at man må se dommen i sammenheng med Sparebankutvalgets forslag.
– Det som gjør denne saken viktig, er at den må sees i sammenheng med oppfølgingen av Sparebankutvalgets rapport. Hvis endringene utvalget foreslår blir vedtatt, vil denne dommen bidra ytterligere til å øke risikoen for at eierskapet i norske banker havner på få og utenlandske hender, sier Riiser.
Ikke hatt problemer
Bien Sparebank, som er en av de mindre aksjebankene, får nå endret eierreglene etter EFTA-dommen. Om banken nå vil ut og lete etter en større investor for å få inn kapital, så kan de nye reglene gjøre aksjebankene i Norge mer interessante, ettersom aktører nå kan eie mer enn 25 prosent. Til BankShift fortalte administrerende direktør Lena Jørundland at eiertaket på 25 prosent ikke hadde stoppet banken fra å vokse som den ønsket, og at man hadde tilgang på den kapitalen man trengte. Men at man kunne anta at fjerningen av eiertaket vil kunne åpne for et bredere investormiljø inn mot norske banker.
På spørsmål om medlemsbankene i Sparebankforeningen har uttrykt problemer med eiertaket som har eksistert i norsk lov frem til nå, i forhold til å få inn investorer og kapital, svarer Riiser at hun ikke kjenner til konkrete saker på området.
Som et eksempel kunne BankShift skrive i 2023 at Aprila Bank måtte avslå flere utenlandske investorer på bakgrunn av eiertaket, og dermed ikke kunne vokse som man ønsket, og sånn sett «måtte bli værende i Norge». Det vil kunne endre seg nå.
