BANKINVESTERING
Bankfondet har økt mer enn Oslo børs til nå i år: – Måten vi opererer på gir oss mer fleksibilitet
Borea Utbytte investerer i nordiske banker og har hatt en høyere avkastning enn Oslo Børs til nå i år.
Borea Utbytte, som investerer i egenkapitalbevis og bankaksjer i nordiske banker, har hatt en avkastning på 12,0 prosent i år. Til sammenligning har Oslo Børs hatt en avkastning på 7,7 prosent.
Porteføljeforvalter Magnus Vie Sundal forklarer at fleksibilitet i investeringsstrategien har vært viktig.
– Måten vi opererer på gir oss mer fleksibilitet. Fondene våre er mer langsiktig enn vanlige fond, med månedlig tegning og innløsning. I tillegg har vi kredittfasiliteter, selv om dette er noe vi er forsiktige med å bruke. Til sammen gir det oss fleksibilitet til å kunne handle når det stormer og det er da man kan gjøre de beste kjøpene, sier Vie Sundal til BankShift.
Minimum én million
Borea Utbytte er en del av Borea, som startet som forvalter av private equity for noen familier i Bergen. I dag forvalter selskapet flere fond og tar imot formuende kunder som kan kjøpe seg inn med minimum én million kroner.
– Det er et personlig forhold mellom forvalterne og investorene. Derfor foretrekker vi å forholde oss til 300 store innvestorer, fremfor 300.000 små investorer, sier Vie Sundal.
Han forklarer at Borea Utbytte ble etablert i 2019 fordi selskapet mente at norske banker var noe underpriset. I dag forvalter de investeringer for 1,6 milliarder kroner i nordiske bankers aksjer og egenkapitalbevis. I løpet av fondets tre første år har det gitt en avkastning på 96 prosent, opplyser Sundal.
– Det har vært en god tid å investere i norske banker, som var priset billig på børs etter pandemien. Samtidig ser vi at fondet vårt har slått Oslo Børs' indeks for egenkapitalbevis med 20 prosentpoeng i perioden. Det er vi godt fornøyd med, sier Vie Sundal.
Investerer når markedene er nede
I tillegg til Borea Utbytte, har selskapet ytterligere to bankfond. Borea Obligasjon, som investerer i fondsobligasjoner utstedt av nordiske banker og Borea Rente, som investerer i flere typer obligasjonslån utstedt av bankene. Også høyrentefondene investerer tidvis i sektoren.
Totalt forvalter Borea fondsobligasjoner og andre rentepapirer fra norske banker til en verdi av 2,5 milliarder kroner. Ifølge Vie Sundal sørget fleksibiliteten med den lange innløsningstiden for at han kunne kjøpe seg opp da pandemien spredte seg våren 2020.
– Da pandemien brøt ut, ble det et massivt salgspress i markedet, hvor de fleste av våre konkurrenter opplevde at kundene ville trekke ut penger. Vi kjøpte fondsobligasjoner fra utenlandske fond som ville redusere risiko. På det billigste kunne vi kjøpe DNB-fondsobligasjoner til 72 cent på dollaren. I etterkant ble den prisjustert, og vi fikk en avkastning på rundt 50 prosent på den handelen i løpet av et halvt år. Det hadde ikke gått uten fleksibiliteten vi opererer med, forklarer Vie Sundal.
Da det stormet rundt Credit Suisse tidligere i år, som endte med at banken ble overtatt av sveitsiske UBS, var det også markedsaktører som ville redusere risiko.
– I noen timer var det usikkerhet blant investorer om hvordan overtakelsen kom til å påvirke resten av det europeiske markedet. Det førte til at obligasjoner utstedt av norske banker opplevde betydelige svingninger på kort sikt. Når utlendingene blir redde, ser vi muligheter, sier Vie Sundal.
Gode tider for obligasjonsmarkedet
På tross av god avkastning fra Borea Utbytte, så er Vie Sundal generelt blitt mer forsiktig med aksjer på nåværende tidspunkt i markedssyklusen.
– Siden hovedindeksen på Oslo Børs startet i 1996, har den gitt en avkastning på 9,7 prosent. For to år siden ga en fondsobligasjon en forventet avkastning på mellom 3 og 3,5 prosent. I dag er forventet avkastning på en fondsobligasjon på mellom 8 og 8,5 prosent. Med andre ord kan man i rentemarkedet få avkastning som tidligere har vært forbeholdt aksjemarkedet, til det vi oppfatter som lavere risiko, sier han.
Han påpeker at han som porteføljeforvalter for bankaksjer likevel ikke klarer å bli negativ til bankaksjene når bankene tjener så godt som de gjør i dag. Vie Sundal mener at det på sikt kan koste like mye å stå utenfor markedet som på å stå i det.
– For ett år siden var det mye uro rundt tap tilknyttet næringsbygg, da kunne det være fristende for investorer å trekke seg ut av bankaksjer. Men bankene klarte seg fint og siden har verdien på bankaksjene steget med 25 prosent, sier han.
Tror det blir tøffere kamp om innskuddene
På grunn av de høye prisene i pengemarkedet, så tror Vie Sundal at kampen om innskuddskronene kommer til å bli tøffere i tiden som kommer.
– Nå som pengemarkedsrenten er så høy, så er det billigere for bankene å øke innskuddsrenten fremfor å låne penger i markedet. For forbrukerne vil det i mange tilfeller være mer attraktivt å kjøpe rentefond, som gjør dem til indirekte långivere til bankene, med en høyere medfølgende rente, avslutter Vie Sundal.