SR-Bank om bærekraftslån: – Kundene må bidra til å sette fornuftige mål

Nylig informerte Nortura om at de har reforhandlet bærekrafslinkede lån med blant andre Sparebank 1 SR-Bank. Konserndirektør økonomi og finans i Nortura, Henrik Frisell, forklarer til BankShift at de har laget en egen utregningsmodell, fordi internasjonale modeller ikke passer norsk landbruk. 

Ifølge seniorfagleder bærekraft i SR-Bank, Arne Jørgensen, lærer bankene mye av kundene.

– Bransjene kjenner ofte best til hvilke mål og nøkkelindikatorer som passer dem best. Bankene kommer ofte til kort når det gjelder den type kunnskap. Så kundene må bidra til å sette fornuftige mål som er ambisiøse nok til å kvalifisere til bærekrafslinkede lån, forklarer Jørgensen.

Han påpeker at bankene kryssjekker informasjonen mot kjente tredjepartsaktører. I Norturas tilfelle har de bygget utregningsmodellen på tall fra Sintef.

– Når vi får presentert mål og nøkkelindikatorer som kundene mener er fornuftig, så går vi gjennom hvorfor de mener det og forsikrer oss om at målene deres er ambisiøse nok, sier Jørgensen.

Opparbeider kunnskap

Jørgensen poengterer at grønne lån og bærekrafslinkede lån er relativt nye for bankene, og at det fortsatt jobbes med å kartlegge hvilke nøkkelindikatorer som er fornuftige.

– Når dere har hatt en gjennomgang med Nortura og blitt enige med dem om mål for bærekrafslinkede lån, bruker dere det da ovenfor andre landbrukskunder?

– Dette er forholdsvis ferskt, og vi har ikke gjort det enda. Men på sikt vil vi nok bruke kunnskap vi opparbeider oss fra en kunde til å sette krav til andre kunder i samme bransje, svarer Jørgensen.

Nortura forklare at grunnen til at internasjonale modeller ikke passer for dem, er at landbruket i Europa og USA er mye mer industrialisert enn det er i Norge.

– Er det utfordrende at internasjonale modeller ikke kan brukes på en hel bransje i Norge?

– Mange av de internasjonale modellene treffer godt i Norge, spesielt med tanke på klimaavtrykk. Så er det mange bransjespesifikke nøkkelindikatorer som vi må lære oss. Men målet er at vi skal kunne finne noen hovedindikatorer som vi skal kunne bruke for alle bransjer, forklarer Jørgensen.

Arbeid i utvikling

Ifølge Jørgensen må nøkkelindikatorene kunne verifiseres av en tredjepartsaktør. Hvis en bonde har halebiting på gris som en nøkkelindikator på at dyrene har det bra, så må det enkelt kunne verifiseres ved at det blir rapportert av for eksempel veterinær eller slakter.

– Er det lett tilgjengelige nøkkelindikatorer som dere kan får informasjon fra?

– Noen bransjer er godt dekket, men det kan gjøres et bedre arbeid i andre bransjer, forklarer Jørgensen.

– Hvis en bedrift oppnår en nøkkelindikator, for eksempel ingen halebiting, vil den da ikke lenger være relevant i et bærekrafslinket lån?

– Noen nøkkelindikatorer kan falle ut når de er oppnådd. Fravære av halebiting kan være en indikator på godt arbeid, så det er mulig at det vil fortsette å være en indikator. Banker er helt i begynnelsen av arbeidet med bærekraft og det er et arbeid som vil fortsette å være under utvikling, så hvordan vi forholder oss til nøkkelindikatorer vil forandre seg etter hvert som vi får bedre informasjon, svarer Jørgensen.