RETTSSAK
Anker svindeldom til Høyesterett:
– Lagmannsretten har åpnet en låvedør
Spareskillingsbanken mener at en svindelsak som banken tapte i lagmannsretten kan føre til at flere bedriftskunder vil kreve at bankene dekker tapene etter svindler. Nå er saken anket til Høyesterett – uten bistand fra Finans Norge.
Publisert
Spareskillingsbanken har anket en svindeldom til Høyesterett. Det bekrefter bankens advokat, Kai Knudsen, overfor BankShift.
– Vi mener at det er prinsipielle sider i denne saken som vi ønsker at Høyesterett skal vurdere, sier Knudsen.
Banken ble stevnet av en bedriftskunde som mener at han ble neddopet før bedriftskontoen ble tømt for 600.000 kroner (se faktaboks). Politiet lyktes i å sikre rundt halvparten av pengene. Resten mente bedriftseieren at banken skulle dekke. Det er lite rettspraksis på svindlede bedriftskunder og Agder tingrett kom frem til at bedriften var en profesjonell aktør som måtte stå for egne tap. Agder lagmannsrett kom derimot frem til at bedriftskunden ikke kunne klandres for at han ikke tok høyde for at noen ville dope ham ned. Lagmannsretten konkluderte dermed med at transaksjonen var uautorisert og at banken måtte dekke tapet.
Bedriftskundens advokat, Svein Kjetil Stallemo, har tidligere kalt runden i tingretten for et arbeidsuhell. Nå avventer de behandlingen fra Høyesteretts ankeutvalg.
– Klienten min har anført at saken ikke er prinsipiell og derfor ikke skal behandles i Høyesterett, og at lagmannsretten sin dom er velbegrunnet og riktig. Vi avventer ankeutvalget sin behandling, skriver Stallemo i en epost til BankShift.
Åpner for flere lignende saker
Juridisk direktør i Finans Norge, Nils Henrik Heen, har tidligere forklart til BankShift at saken vil skape presedens, noe bankens advokat enig i.
– En bedriftskunde er en profesjonell aktør som må gjøre andre risikoanalyser og foreta andre sikkerhetstiltak enn det en privatperson må gjøre. Lagmannsretten har åpnet en låvedør hvis denne dommen blir stående og det vil komme andre lignende saker der bedriftskunder vil kreve at banken dekker tapene etter svindler, kommenterer Knudsen.
Bedriften er liten og har to ansatte. I dommen fra lagmannsretten blir det påpekt at banken ikke har hatt en samtale med bedriftskunden om risikoen ved å ha alle kontoer tilgjengelig via den private mobilbanken.
– Burde banken ha gjort mer for å opplyse kunden om risikoen han løp?
– Det er et av spørsmålene Høyesterett kan se på spørsmålet om hvem som har hvilket ansvar, svarer Knudsen.
Rus kan ikke gi ansvarsfrihet
Fordi transaksjonene kom fra en bedriftskonto i denne saken, så kan den ikke klages inn for Finansklagenemnda. Men Knudsen poengterer at dommen likevel kan skape rettspraksis for svindlede privatkunder.
– Lagmannsretten legger for mye vekt på at bedriftskunden ble neddopet og at han dermed ikke var i stand til å gjennomføre en autorisert transaksjon. Hvis det er av betydning hvilken grad av beruselse kunden er under, så er det mange som VIL hevde at de ikke har autorisert transaksjoner etter en fuktig kveld på byen – også privatkunder, mener Knudsen.
Dommen fra lagmannsretten behandlet også om neddoping kunne være et ran i stedet for en svindel, uten at lagmannsretten faller ned på en konkret konklusjon. Hadde det vært et ran, så hadde kunden ikke hatt rett på at banken dekket tapet. Ranssporet blir ikke tatt opp i anken til Høyesterett.
Ingen bistand fra Finans Norge
Knudsen forklarer at flere banker har tatt kontakt med Spareskillingsbanken og har ment at lagmannsrettens dom ikke kan være riktig.
– Det er flere banker som har tatt kontakt med oss og gitt utrykk for at dommen fra lagmannsretten ikke kan være rett. Vi deler det synet og Spareskillingsbanken føler på et ansvar for å ta denne saken videre for hele bransjen, forklarer Knudsen.
– Får dere bistand fra Finans Norge?
– Finans Norge ønsket ikke å påvirke bankens beslutning om denne saken skulle ankes eller ikke, men det er mulig at de kan bli med hvis anken tas opp for Høyesterett. Vi vil i så fall kontakte Finans Norge på ny, svarer Knudsen.
Nils Henrik Heen i Finans Norge bekrefter ovenfor BankShift at de ikke er involvert i saken. Han poengterer at organisasjonen historisk sett ikke har involvert seg i mange saker for domstolene.
– For at vi skal ta stilling til hvorvidt vi skal involvere oss i en sak hvor medlemmene er involvert er det flere ting vi må vurdere og forankre, blant annet hvorvidt saken er prinsipiell, om den kan få betydning for en større andel av medlemsmassen og hvorvidt det er interessemotsetninger i saken. Per nå har vi ikke vurdert dette, skriver Heen i en epost til BankShift.
