BEDRAGERI
Svindlet bedriftskunde vant mot banken: – Forrige runde var en arbeidsulykke i tingretten
Spareskillingsbanken må ut med 700.000 kroner etter å ha tapt i Agder lagmannsrett.
Publisert
Spareskillingsbanken er dømt til å dekke tapet til en av bankens bedriftskunder, som ble neddopet og bedratt, fastslår Agder lagmannsrett. Totalt må banken ut med 700.000 kroner for det svindlede beløpet og saksomkostninger. Spareskillingsbanken ble frifunnet i tingretten. Bedriftskundens advokat, Svein Kjetil Stallemo, mener utfallet var som ventet.
– Dette er i tråd med norsk lov og EU-direktivene. Retten kan også lene seg på en solid politietterforskning i denne saken. Da dommen ble kjent sa jeg til min klient at forrige runde var en arbeidsulykke i tingretten, sier Stallemo til BankShift.
Administrerende banksjef, Kenneth Engedal, forklarer at de jobber med å sette seg inn i dommen.
– Dommen er fersk og vi jobber med å sette oss inn i domspremissene, forklarer Engedal til BankShift.
Ble dopet og svindlet
Saken startet en fredag i november 2022. En bedriftskunde i Spareskillingsbanken var på vei hjem til Sørlandet etter å ha vært på kurs med jobben. Mens han ventet på toget i Oslo kom han i prat med to ukjente, unge menn som spanderte en øl på ham. Etter to slurker husker ikke bedriftseieren mer før han våknet på en benk ved Oslo S mange timer etter at toget hjem til Sørlandet hadde gått. Søndag kveld mottok han en SMS fra en av de unge mennene han møtte, som sa det hadde skjedd noe galt på kontoene deres. Da mannen sjekket bedriftskontoene hos Spareskillingsbanken, var de tappet for 600.000 kroner i to transaksjoner den fredagen han ikke husker noe av.
Han kontaktet deretter banken, som først stanset transaksjonene – men slapp dem gjennom da det viste seg at de var gjort med biometrisk godkjenning.
Bedriftskunden mener at han ble dopet ned og at de to unge mennene brukte fingeravtrykk/Face-ID til å gjennomføre to straksbetalinger fra bedriftens kontoer. Mandagen etter transaksjonene ble forholdet anmeldt, og politiet lyktes med å hente tilbake 314.308 kroner. Resten, 285.692 kroner, mener mannen at Spareskillingsbanken må dekke fordi transaksjonen er uautorisert.
Det motsatte banken seg og mente kunden hadde unnlatt å beskytte sin personlige sikkerhetsanordning på mobiltelefonen og dermed muliggjort transaksjonene.
Transaksjonen kom fra en bedriftskonto, så saken kan ikke klages inn for Finansklagenemnda. Dermed møttes partene i Agder tingrett og deretter lagmannsrett.
Var klar over kriminelt nettverk
Pengene ble overført til en av de unge mennene, som politiet siden har fått tak i. Mannen er tidligere straffedømt for bedrageri. I avhør har han forklart at de møttes for første gang den fredagen og at de 600.000 kronene var et lån. Ifølge den unge mannen ble det skrevet en lånekontrakt i en app, men han kunne ikke finne den igjen. Han har nektet å oppgi hvem den andre mannen er som var med han når de møtte bedriftskunden.
Bedriftskunden har hatt samme forklaring siden forholdet ble anmeldt. Tingretten mente at det underbygget hans troverdighet, men konkluderte likevel med at de ikke kunne utelukke at hele eller deler av den unge mannens forklaring er sann. Lagmannsretten mener at den unge mannens forklaring ikke gjør krav på troverdighet og kan utelukkes.
– Lagmannsretten finner grunn til å tilføye at det ikke er nødvendig at den unge mannens forklaring med sikkerhet kan utelukkes for at bedriftskundens påstandsgrunnlag skal anses sannsynliggjort. Beviskravet i saken er alminnelig sannsynlighetsovervekt, noe både banken og tingretten ser ut til å ha tapt av syne, skriver Agder lagmannsrett.
Videre poengterer retten at banken hele tiden var klar over at den unge mannen var del av et kriminelt nettverk. I et brev til Økokrim skrev banken at pengene var tilranet og at de var bekymret for bedriftskundens trusselnivå.
– Bedriftskunden virker frem til nå å være helt ukjent med hvem han har med å gjøre, mens regnskapsfører som bistår bedriftskunden i saken virker å ha tatt inn alvoret i saken særlig etter levert anmeldelse, skriver banken til Økokrim noen dager etter pengene forsvant fra kontoen.
Likevel mente banken i retten at flere aspekter med bedriftskundens forklaring er påfallende.
I starten av 2025 ble saken mot den unge mannen ble påtaleavgjort i form av påtaleunnlatelse. Det vil si at påtalemyndigheten anser straffeskyld som bevist, men at siktede har flere straffbare forhold å svare for som gjør at forholdet vil få liten betydning for en samlet straffutmåling.
Må dekke svindlede bedriftskunder
Lagmannsretten poengterer at siden det er en næringskunde, så kan det tilsi at kravet til aktsomhet i større grad må underlegges en objektiv målestokk. Men retten mener at Spareskillingsbankens bedriftskunde ikke kan klandres for å ikke ta høyde for at noen ville dope ham ned.
Videre reflekterer lagmannsretten over at det kan hevdes at bedriftskunden likevel er nærmere enn banken til å bære risikoen for tapet som er oppstått.
– Finansavtalelovens regulering bygger imidlertid på et klart rettspolitisk valg om å plassere risikoen for uautoriserte transaksjoner hos banken. Selv om det legges til grunn at finansavtaleloven kan fravikes i næringsforhold, kan ikke kravet til aktsomhet praktiseres så strengt at banken kan påberope ansvarsfraskrivelsen overfor alle bedriftskunder som ikke lever opp til ideelle krav, især ikke når forholdet vurderes i etterpåklokskapens lys, skriver lagmannsretten i dommen.
Bedriftseierens advokat påpeker at det er noen forskjeller mellom en bedriftseier og en privatkunde.
– I denne saken mener lagmannsretten at min klient ikke har vært uaktsom. Dermed skal banken tilbakestille saldo på samme måte som i en privatsak. Det kunne stilt seg annerledes hvis min klient hadde vært uaktsom eller grovt uaktsom. Hadde det vært tilfelle, så er det mulig at han måtte dekke deler eller hele tapet. Det ville ikke vært tilfelle i en privatsak, forklarer Stallemo.
Spareskillingsbanken anførte at kunden var å bebreide for å ha tilgang til virksomhetens konto sammen med sine privatkonti i mobilbanken. Det er lagmannsretten uenig i og mener det fremstår som en praktisk og vanlig ordning for små bedrifter.
– Det er ikke noe som indikerer at banken på noe tidspunkt har frarådet [bedriftskunden] å organisere tilgangen til bedriftskontoen slik, noe som ville ha vært å forvente hvis banken mente at dette var uforsvarlig, kommenterer lagmannsretten i dommen.
Kunne vært et ran
Det blir også raskt vurdert om overføringen av penger bør regnes som ran eller bedrageri. Hadde det vært et ran, så hadde kunden ikke hatt rett på at banken dekket tapet. Lagmannsretten konkluderer med at det må gjøres en konkret vurdering av omstendighetene. Blant annet graden av bevissthetstap hos offeret og om det er vedkommende selv eller de vinningskriminelle som handler i situasjonen.
Dermed reverserer lagmannsretten beslutningen til tingretten og Spareskillingsbanken må dekke det svindlede beløpet på 285.692 kroner og kundens saksomkostninger for rundene i tingretten og lagmannsretten på 427.108 kroner. Totalt må banken ut med 712.800 kroner. I tillegg må banken dekke egne saksomkostninger.
Dommen er ikke rettskraftig.
