Antihvitvask-gründer retter blikket mot Baltikum:  – Norske banker hadde ikke høy nok tillit til hverandres arbeid

– Du kan se på oss som et fintech-verdens Nokas. Bare at vårt mål ikke er å transportere penger mellom bankene, men maskinlæringsmodeller, sier Alexander Skage, da BankShift ber ham forklare hva selskapet hans driver med.

Det er uten tvil et bilde som gir et hint om hva selskapet driver med, men som likevel ikke helt og fullt fanger omfanget av hva Skage og hans medgründer Emil Kordahl og rådgiver Sigurd Mathisen prøver å få til.

Satser på føderert læring

Finterai  har funnet sin plass i KI-verdenen innen en nisje kalt føderert læring. Det går i korthet ut på at aktører skal kunne bruke data fra konkurrenter til å trene sine egne maskinlæringsmodeller uten at sensitiv data blir delt, slik at GDPR og andre personvernhensyn blir ivaretatt. Loven er streng når det gjelder deling av sensitiv informasjon.

Føderert læring ble utviklet av Google i 2016 for å trene en maskinlæringsmodell på data lokalisert på mobiltelefoner uten å laste dataene opp til et sentralt nettverk. Ifølge Skage er dette et fagfelt der det fortsatt gjenstår mye grunnforskning, særlig innen banknisjen selskapet har pekt seg ut.

Ved siden av Finterai skal det ikke være mer enn en håndfull prosjekter rundt om i verden som tester ut det samme.

Begynte startuplivet i sandkassen

Det gjorde at historien til Finterai begynte på en måte som skiller dem fra de fleste oppstartsselskaper – med deltakelse i Datatilsynets regulatoriske sandkasse.

Da selskapet ble tatt opp i sandkassen høsten 2021, fantes det egentlig bare på papiret. Ikke en gang Skage selv hadde forlatt sin tidligere jobb som konsulent i maskinlæringstjenester og big data.

For å finne ut om selskapet hadde livets rett, måtte nemlig et viktig spørsmål besvares: Var det mulig å bygge en infrastruktur som kunne gi banker bedre modeller for å avdekke hvitvasking og terrorfinansiering uten å bryte mot GDPR?

– Vi visste at etterspørselen etter samarbeid på et overordnet nivå var stor. Om vi kunne vise til at det var mulig å løse GDPR-utfordringen, så ville dette være en no-brainer. Det sa alle vi snakket med, forteller Skage.

Større utfordringer enn GDPR

GDPR-utfordringen lot seg løse, men det førte likevel ikke til at det ble noe gjennombrudd for Finterai hos mulige kunder.

– Vi lærte raskt at det fantes mange utfordringer utover compliance, sier Skage og lister opp noen hovedpunkter.

► Manglende tillit. Selv om det lovmessig er mulig å trene på hverandres data, stoler ikke de større bankene på at kvaliteten på andre aktørers data er god nok til å forbedre deres egne systemer. Innen forsikring derimot, er det mer konkurransesituasjonen som begrenser evnen til samarbeid.

► Størrelse. Små banker som kjøper antihvitsvaskingstjenester fra tredjepart vil ikke ha stort utbytte av Finterais løsning, slik den er laget i dag. Dermed finnes det noen få store og mellomstore banker som har egne team, som er aktuelle.

► At aktører på det norske markedet er flinkere på å ta det sakte, men sikkert, heller enn å gå raskere frem, men fortsatt trygt og skaffe seg en teknologisk tetposisjon.

– Vi kunne ikke bygge dette bare med norske banker, fordi bankene ikke hadde høy nok tillit til hverandres arbeid, og fordi det er for liten vilje til å ta risiko på potensielt banebrytende teknologier, sier Skage

Vanskelig å nå frem med budskapet

Han konstaterer også at det er vanskelig for en liten ukjent startup å nå frem med sitt budskap når antihvitvaskingskonkurrentene er betydelig større og mer kjente konsulentnavn fra innland og utland.

En annen forskjell er at Finterai foreslår en samarbeidsmodell som krever mer innsats, men gir økt kontroll og transparens for den enkelte bank, mens konkurrentene tilbyr mer proprietære løsninger for maskinlæringsmodellene.

– Skal du lykkes, krever det at du at du er foran på forskningsfronten. Vi har et par metoder som sikrer at banken alltid vil få en minst like god maskinlæringsmodell, som om de bare hadde brukt egne data.

– Hva er det for metoder?

– Det er en «trade secret», men hvis du er relativt godt belest i maskinlæringsforskning, kan du nok finne ut av grunnelementene i prosessen. Det er bygget på forskning som eksisterer på feltet. Jeg er ikke kjent med at andre leverandører har tilsvarende teknologiske løsninger.

– Men er det så rart at forsiktige banker er litt avventende til en uprøvd modell, selv om det ligger et stort potensial i den? Du er veldig tydelig på hvor viktig det er å unngå at noen sensitiv data blir delt. Må ikke Finterai først vise at dere leverer på dette punktet?

– Det var vi som i stor grad som poengterte hvilke svakheter som eksisterer i et opplæringssystem overfor Datatilsynet. Det som bekymrer meg er at dersom en mindre ansvarlig aktør kommer raskere til markedet, så kan det føre til en lekkasje som setter fagfeltet tilbake med flere år, sier Skage.

Retter blikket mot digitalisert miniland

Mangelen på fremdrift i Norge har ført til at Alexander Skage nå har rettet blikket bort fra Norge og over mot Baltikum, i første hånd mot Estland. Ministaten med litt under 1,4 millioner innbyggere, har i løpet av drøyt 30 år som selvstendig land, blitt et av de mest digitaliserte i hele Europa. I 2015 ble landet først med å tillate internettstemmer i valg, og ved parlamentsvalget i fjor ble omtrent halvparten av alle stemmene avgitt digitalt.

En viktig årsak til at Finterai rettet blikket østover, var at selskapet tidligere i vår ble tatt opp i et preseed-program hos den internasjonale akseleratoren Tenity, som har en av sine seks baser i nettopp Tallinn.

– Det er utrolig flinke folk, med veldig godt nettverk. De har vært en enorm ressurs for oss, sier Skage.

Tre grunner til hvorfor sjansen er større

Han nevner tre grunner til hvorfor han tror sjansene er større til å kunne lykkes i Estland og Baltikum.

– Estland er et lite land. Finner du rett partner, er muligheten til å nå alle sentrale mennesker enda større enn i Norge. Den personen har vi allerede funnet, sier Skage og fortsetter:

– Nummer to er digitaliseringen. Estland har kommet veldig langt og er svært sultne på å satse på innovasjon. Det finnes mange flere internasjonale fintech-suksesser fra Estland enn fra Norge.

– Man kan også si at Estland har et litt frynsete bankrykte, etter skandalene rundt Danske Bank og Swedbank?

– Det er sant. Det gjør dem også mer åpne for nye og innovative løsninger som kan stoppe det underliggende problemet, i stedet for å pirke på prosesser.

Det siste punktet Skage tar opp, er hyperaktuelt i den norske startup-debatten.

Estland har et offentlig system som det er veldig lett å forholde seg til. De har også et skattemessig system som gjør det veldig lukrativt å reinvestere i landet.

Håper på pilot i år

Finterai-gründeren sier han allerede har vært i møte med alle de store bankene i Estland, med estisk Økokrim og med de regulatoriske myndighetene både i Latvia og Litauen. Og at interessen har vært stor fra alle hold.

– Så du kan ha et pilotprosjekt i gang allerede i år?

– Det er optimistisk, men ikke umulig.

– Du er ikke redd for at det skal ende opp som i Norge?

– Det kan definitivt skje, men hastigheten som de baltiske landene beveger seg med er høyere. Møter organiseres fortere. Beslutninger tas fortere. Det gjør at vi tror vi kan lykkes, sier Skage.

Frem til nå har Skage drevet Finterai på stramt budsjett. Men den lille investeringen fra Tenity i og med deltakelsen i inkubatorprogrammet har det totale beløpet selskapet har hentet kommet opp i cirka tre millioner kroner.

Sammenligner med Peter Thiel

Gründeren regner heller ikke med at pengene begynner å renne inn, bare for at selskapet nå har funnet et nytt marked å bearbeide, men virker heller ikke overdrevet urolig for at prosjektet skal gå til grunne fordi pengene tar slutt.

– Du har Peter Thiels klassiker «Zero to one» som sier at du har lyktes hvis skaper noe som ikke fantes fra før av, eller har forbedret eksisterende teknologi på en måte som gjør tidligere versjoner utdaterte. Jeg liker å tøffe meg litt og si at dette prosjektet er null til hundre. Enten er det ingenting. Eller så er det massivt, sier Skage før han avslutter:

– Det krever jo en litt annen risikoprofil som gründer, men det er jeg komfortabel med.