Bankene vil ha «tydelig nasjonalt utslippsmål»: - Da må regjeringen gjøre som oss

Bærekraftskonferansen for 2025, i regi av Finans Norge, gikk av stabelen onsdag denne uken, og åpnet med en diskusjon mellom bransjen og politikerne.

Faktisk fikk deltakerne direkte komme med egne oppfordringer til politikerne på hva de selv trenger fra norske myndigheter, for å kunne gjøre sitt bærekraftsarbeid:

Underveis i konferansen fikk deltakerne nemlig anledning til å stemme frem hva det er de trenger fra norske myndigheter, via Mentimeter, som ga en live oppdatering av de ønskene som kom fra deltakerne på konferansen. 

Her var det ett alternativ som helt klart gikk seirende ut: alle deltakerne ønsket seg «en konkret plan for oppnåelse av Norges klimamål» fra norske myndigheter.

Margrethe Assev, bærekraftsdirektør i Storebrand, lot seg ikke overraske av svaret, forteller hun til BankShift i en pause.

–Folk ønsker seg en konkret plan for oppnåelse. Hvilke signaler sender det at regjeringen ikke har en slik plan‚ skal bankene ta alt ansvaret selv?

– Som jeg var inne på i innlegget mitt, så er det viktigste at det er samsvar mellom målene vi setter oss i bransjen og det myndighetene gjør. Et godt eksempel på det er utslipp fra boliglånsporteføljen. Det er et område hvor vi som bank kan sette mål og rapportere på utslipp, men det hjelper lite hvis ikke de som eier boligene faktisk energieffektiviserer. Der er vi helt avhengige av tiltak fra myndighetene, forteller Assev.

Hun legger til at slike tiltak – som å styrke Enova og vurdere om strømstøtteordningene er riktige – er viktige. 

Tydelige mål gir effekt

Assev forteller at å sette et tydelig nasjonalt utslippsmål vil hjelpe næringen:

– Settes dette, må regjeringen gjøre som oss – de må sette mål og konkretisere tiltakene som skal til for å nå dem.

– Du nevner boliglånsporteføljen. Dette diskuterte jeg med Jørund Buen i Sparebank 1 Sør-Norge under konferansen for et år siden, og der har det ikke skjedd så mye. Har du tro på at dere vil få den drahjelpen dere etterlyser fra myndighetene?

– Jeg synes det har kommet gode signaler her i dag. Jeg opplever at det er et genuint ønske om innspill til hvordan vi skal lykkes sammen. Så jeg er optimistisk, forteller hun.

Forenkling og datagap

Omnibus – forenklingspakken fra EU – er konferansens snakkis i år, og Statssekretær i Finansdepartementet, Andreas Sjalg Unneland (Ap), gikk langt i å insinuere at norske myndigheter vil legge seg på linjen fra EU når det kommer til de ulike forenklingstiltakene.

Lars Jacob Braarud, seksjonsleder i Finanstilsynet , la også vekt på at de vil redusere rapporteringsbyrden for finansnæringen. 

Assev mener, som de fleste andre, at forenklingen er gledelig, men én av ulempene hun ser med omnibus, er det potensielle datagapet.

– 80 prosent færre selskaper vil treffes av CSRD med omnibus, sier hun fra scenen.

Løsning uten fremgang

Det såkalte Brønnøysundprosjektet er også noe som får mye plass på konseransen, nettopp grunnet dette fryktede datagapet. Prosjektet vil gjøre arbeidet med bærekraftsrapportering særdeles mye enklere for både SMBer, store bedrifter og banker: ved å plotte inn organisasjonsnummer skal all informasjon om bedriften i bærekraftsøyemed kunne hentes ut.

Manglende tillatelser fra nærings- og fiskeridepartementet forsinker imidlertid prosessen, og siden Sparebankdagene i fjor høst har det heller ikke vært noen utvikling her.

– Hvor viktig er det å få på plass dette som en brikke i puslespillet?

– Prosjektet med Brønnøysundregistrene er ett av flere viktige prosjekter. Det handler om å gjøre informasjon og veiledning lett tilgjengelig. Jeg har også sett gode eksempler fra danske myndigheter – det er veldig bra. Alle prosjekter som bidrar til å gjøre informasjon tilgjengelig og gir veiledning bør prioriteres, sier Assev.

Helt på bunnivå havnet alternativet «styrket offentlig-privat samarbeid», til tross for at dette har vært noe av et summeord de siste årene.

– Det er litt som Benedikte sa: Alle alternativene i pollen var jo viktige. Jeg synes det er oppløftende at det vi etterlyser, faktisk er en tydelig forpliktelse fra politikerne. For at vi skal lykkes med våre mål, så trenger vi at myndighetene setter konkrete mål. Hvis de gjør det og vi gjør det samme, så er jo det i seg selv et stort offentlig-privat samarbeid.