Etaten har løsningen som hjelper bankene med å rapportere bærekraft – men departementet drøyer

I et fersk intervju med BankShift ba leder for bærekraft i Sparebank 1 Nord-Norge,  Ragnhild Dalheim Eriksen, myndighetene om å få opp farten hva gjelder bestemmelser som påvirker bankenes lovpålagte rapportering om bærekraft.

Hun får støtte fra noe uventet hold.

Den statlige etaten Brønnøysundregistrene (Brreg) hintet under Sparebankdagene i Tromsø om et nytt hjelpemiddel for bankenes bærekraftsarbeid: ved å plotte inn organisasjonsnummer skal all informasjon om bedriften i bærekraftsøyemed kunne hentes ut.

– Vi ønsker å redusere den regulatoriske byrden. Bærekraftsrapportering skal være en positiv faktor som styrker konkurransekraften, ikke en byrde som påfører unødvendige kostnader og utfordringer, sier Jan-Erik Nerdal, seksjonsleder i Brreg.

BankShift har flere ganger skrevet om bankenes bærekraftsarbeid, deriblant sprikende rapportering og dårlig datakvalitet. Tidligere i år innrømmet statssekretær Vegard Græslie Wennesland i Nærings- og fiskeridepartementet at det var mye å gå på fra myndighetenes side, men forsikret at de satt forenkling høyt på agendaen.

Nå viser det seg at en viktig løsning kan være rett rundt hjørnet. Brreg har undersøkt muligheter for å gjøre prosessen med  bærekraftsrapportering enklere, særlig ved å sammenstille datakilder fra det offentlige. Dette vil derimot kreve tillatelse Nærings- og fiskeridepartementet til å gjennomføre prosjektet – og dette lar vente på seg.

Har kun myndighet for store selskaper

Fra 2025 skal de 1200 største selskapene i Norge bærekraftsrapportere direkte til Regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene, forklarer Kristian Ruth, direktør for bærekraft i Finans Norge, til BankShift.

I sommer fikk Brreg rollen som innsamlingsmyndighet for bærekraftsrapportering fra disse store, børsnoterte selskapene, som skal rapportere direkte til Regnskapsregisteret i Brreg.

Samtidig har ikke Brreg fått tilsvarende rolle for små og mellomstore bedrifter, eller for den frivillige rapporteringen. 

For utover de 1200 største selskapene, har ikke de resterende små og mellomstore bedriftene (SMB) i Norge per i dag rapporteringsplikt. Likevel trenger de rapporteringspliktige selskapene informasjon fra disse mindre leverandørene for å kunne sende sin bærekraftsrapport. 

I tillegg har frivillig bærekraftsrapportering flere positive ringvirkninger, mener Ruth, og peker på bedre omdømme og økte sjanser for investeringer. Mange av SMBene driver derfor med frivillig rapportering.

Trenger tillatelse fra NFD

Den løsningen Finans Norge og Brreg nå vil rulle ut, handler om at SMBer kan finne sin egen bærekraftsinformasjon samlet på ett sted, nemlig hos Brreg.

Fra denne informasjonen kan de lage en bærekraftsrapport, som de igjen sender til Regnskapsregistret i Brreg, slik de største selskapene gjør.

Derfra kan alle bankene hente ut rapporten, og bruke den i sitt eget bærekraftsarbeid. Intensjonen er å spare både de store bedriftene, SMBene og bankene for tid i sitt bærekraftsarbeid.

Brreg må utvikle to tjenester for å få til denne løsningen, forklarer Ruth:

Først må Brønnøysundregistrene få tilgang til data fra ulike offentlige registre, slik at de kan samle alt på ett sted - og tilgjengeliggjøre dataene for SMBene. Tanken er at en SMB kan få presentert en mappe som viser: «Her er informasjonen vi allerede har om din bedrift.» Dette kan de så bruke som utgangspunkt for sin rapportering, istedenfor å måtte lete i mange forskjellige offentlige registre for å finne informasjonen de trenger.

For å få til denne tjenesten, må Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) gi Brreg lov til å samle inn og tilgjengeliggjøre nødvendige data for næringslivet. Skatteetaten har pekt på NFD og sagt at det er deres ansvar å sørge dette. 

Dette lar imidlertid vente på seg.

– Dette har vi jobbet for å få på plass i en god stund, sier Nerdal.

Brreg ønsker også å samle inn og tilgjengeliggjøre rapportert bærekraftsinformasjon fra SMBer, for interessenter som for eksempel banker.

– Hvis SMBer kan sende sin bærekraftsrapportering til Brønnøysundregistrene, og interessentene kan hente denne informasjonen derfra, forenkler det hele prosessen betraktelig for både bedrifter og banker. Men for å få dette til, må Brønnøysundregistrene få lov til å samle inn data også fra frivillig rapportering, forklarer Ruth.

BankShift har forsøkt å kontakte NFD med spørsmål om hvorfor tillatelsene lar vente på seg, men har ennå ikke fått svar.

Ser etter alternative løsninger

Ruth tror en løsning av denne typen vil tvinge seg frem av nødvendighet, men det er usikkert om det skjer via denne idéen eller gjennom andre tiltak, hvis saken drøyer lenger i NFD.

– For å finne løsninger, vurderer vi også alternative måter å håndtere dette på. Et eksempel er digitale lommebøker, der næringslivet selv kan samle og organisere sin informasjon, forteller Nerdal til BankShift.

Positive ringvirkninger

– EU utarbeider nå en standard for frivillig bærekraftsrapportering. Hvis den frivillige rapporteringen blir utbredt og brukt, kan den bidra til en standardisering, noe som er svært positivt, forteller Ruth, som forklarer at det er svært mange positive følgeeffekter av frivillig rapportering.

– Dette vil gi oss viktig informasjon om hvilke tiltak som bør iverksettes nasjonalt. I dag baserer vi oss på ekstremt forenklede tall.

Ruth sier at man med bedre data fra norske bedrifter, kan få et klarere bilde av klimagassutslippene og bruke dette til å utvikle nye datasett som hjelper bedrifter med sine klimagassberegninger. Det åpner en helt ny verden av muligheter for analyser, der vi kan koble data til lønnsomhet, vekst og andre faktorer, ifølge Ruth.