ARBEIDSLIV
Braathen i intern chat om lønnsoppgjøret: – Flere endringer som påvirker rammen
Både DNB-sjefen og konsernhovedtillitsvalgt kommenterer misnøyen med årets lønnsoppgjør i intern kommunikasjon. Lekkasjer avslører også uengiheter om frontfagsmodellen.
Publisert
Sist oppdatert
BankShift har sett internkommunikasjon som omhandler DNBs lønnsoppgjør for 2025. Informasjonen er bekreftet av både DNB og to fagforeninger BankShift har vært i kontakt med.
Mens DNB leverte et rekordår i 2024 og har svært gode tall for første kvartal 2025, viser kommentarfeltet at mange av de ansatte føler seg snytt i årets lønnsoppgjør.
I lønnsoppgjøret legges det opp til en generell pott på 1,3 prosent med virkning fra 1. mai 2025. Dette kommer i tillegg til det sentrale tillegget fra det ordinære oppgjøret i finansnæringen på 1,7 prosent, som ble avtalt tidligere i år.
Til sammen gir dette en total ramme på 3 prosent for mange av de ansatte i DNB. Banken forsvarer oppgjøret med henvisning til glidning og overheng, som ifølge deres regnestykke tar totalen opp til rammen i frontfaget på 4,4 prosent.
Etter at saken ble publisert, har BankShift fått tilsendt flere innlegg fra internkommunikasjonen i DNB. BankShift kjenner identiteten til avsenderen av disse.
Skal være konkurransedyktige
I et av innleggene forsvarer Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB, årets lønnsoppgjør.
«Mange har gitt klart uttrykk for at de er skuffet og at forventningene lå på et annet nivå. Det ligger mange elementer og vurderinger bak beslutningen i et oppgjør. Det at vi leverer gode resultater er selvsagt viktig», skriver Braathen, før hun fortsetter:
«Samtidig danner frontfaget en viktig struktur i lønnsoppgjøret i Norge. Vi må finne en balanse som ivaretar konkurransekraft på kort sikt, samtidig som det bidrar til at vi lykkes overfor både kunder og ansatte over tid. Hvor vi ligger sammenlignet med andre vil variere fra år til år, men over tid har vi hatt og skal ha konkurransedyktige lønnsoppgjør i DNB.»
Takhøyde for uenighet
BankShift har flere ganger bedt om kommentarer fra DNB på lønnsoppgjøret og de ansattes reaksjoner, men vi har fått beskjed om at, med unntak av kommentarene til kommunikasjonsdirektør Liselotte Lund, er «detaljer rundt lønnsoppgjøret en diskusjon vi holder internt i banken.»
Den eneste kommentaren DNB vil gi utover dette, er at «det er takhøyde og rom for å være uenig i DNB. Vi har gode diskusjoner internt rundt lønnsoppgjøret, og vi fortsetter å ta debatten internt.» Denne er fra kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø.
Dette er en mening Braathen selv uttrykker i sitt innlegg i internkommunikasjonen:
«Vi må ha både takhøyde og rom for uenighet. Vi har mye å lære av denne prosessen, ikke minst på kommunikasjon. Det jeg blir mest lei meg for er at enkelte gir uttrykk for at de kjenner på et slags oss og dem mellom medarbeidere og ledere. Den eneste måten å lykkes på fremover er å gjøre det sammen – som ett lag. Det skal vi fortsette å jobbe for», skriver hun videre.
Braathen skriver at nå handler det om å gjennomføre oppgjøret på en ryddig måte.
«Man kan være enig eller uenig i om dette er et fair oppgjør, og i år er det også flere endringer som påvirker rammen – som jeg synes Lillian forklarte godt her.»
Innlegget hun refererer til, er et tidligere innlegg fra Lillian Hattrem, som er konsernhovedtillitsvalgt i DNB.
Tillitsvalgt: DNB bør kunne gå over rammen
BankShift har også fått tilsendt dette innlegget, og her skriver Hattrem at hun har fått mange spørsmål om årets oppgjør fra de ansatte.
Hattrem forklarer deretter bakgrunnen for årets lønnsoppgjør med fokus på hvorfor årets økning på 1,3 prosent ikke direkte kan sammenlignes med fjorårets 2 prosent. Hun understreker at fjorårets tillegg hadde effekt først fra 1. juli, mens årets gjelder fra 1. mai, noe som gir en reell høyere verdi enn tallet alene tilsier: «1,3 % i år ville vært 1,7 % i fjor,» skriver hun.
Hattrem forklarer også hva frontfagsmodellen betyr i praksis: «Frontfagsrammen er ikke en fasit. Det er en norm.»
Hun presiserer at årets totale lønnsoppgjør i DNB er på 4,44 prosent («på året») når man regner med overheng (2 prosent), sentralt oppgjør (1,13 prosent), lokalt oppgjør (0,86 prosent) og glidning (0,45 prosent).
Samtidig anerkjenner hun fagforeningens misnøye med at lønnsglidning og overheng påvirker det generelle lønnsoppgjøret negativt for enkelte grupper, og mener DNB med gode resultater burde kunne gå utover rammen.
Ingen fan av frontfagsmodellen
Til slutt innrømmer Hattrem at hun ikke er noen «stor tilhenger» av frontfagsmodellen.
«Den ble utviklet på 60-tallet og har blitt fulgt siden slutten av 1970-tallet. Ja, den har vært med på å skape et likt og rettferdig arbeidsliv du ikke finner i så mange andre land, men så lenge modellen ikke tar høyde for reelle problemstillinger, utfordringer og muligheter næringslivet står overfor, kan ikke modellen alene dekke behovet AS Norge – eller DNB – har for et rettferdig og operativt lønnssystem», skriver hun, før hun avslutter:
«Jeg får stadig høre at vi må være trofaste til modellen. Da mener jeg at vi i så fall må være trofaste til hele modellen. Den har et iboende handlingsrom, og den skal da gjelde for all lønnsdannelse.»
BankShift har sendt flere henvendelser til Hattrem, men ikke lykkes å få en kommentar på hverken telefon eller e-post. Vi har blant annet spurt om hun kan utdype dette nærmere hvorfor hun ikke er noen stor tilhenger av frontfagsmodellen.
Vi har også spurt hvordan hun som tillitsvalgt har opplevd prosessen rundt årets lokale lønnsforhandlinger, i hvilken grad hun mener det generelle tillegget er tilstrekkelig for å møte prisveksten, og hvordan stemningen er internt i organisasjonen.
