SANKSJONER

– Dømmes Sandnes Sparebank så er det kroken på døren

Forsvarerne til Sandnes Sparebank mener at konsekvensene er for store for at banken kan dømmes for eventuelt brudd på sanksjonsregelverket – Det er også viktig for vår troverdighet i FN, svarer aktor.

Fra venstre: aktor Geir Evanger og Sandnes Sparebanks forsvarsadvokater Stig Rune Johnsen og Gunnar Holm Ringen.
Publisert Sist oppdatert

Sandnes Sparebank måtte møte i retten etter at de nektet å vedta et forelegg på én million kroner fra PST. Under prosedyrene fremhevet forsvarerne at det ikke er botens størrelse som er problemet.

– En domfellelse i denne saken kan føre til at amerikanske myndigheter stenger banken ute fra dollarmarkedet. Dømmes Sandnes Sparebank så er det kroken på døren for banken. Da kan de ikke ha store deler av det bedriftsmarkedet de har i dag, sa advokat Stig Rune Johnsen under prosedyren.

Banken fikk forelegget fordi PST mener de uaktsomt har brutt FNs sanksjonsregelverk. Advokat Johnsen poengterte at en domfellelse vil kunne føre til at banken også blir utelukket fra offentlige anbudsprosesser. I påtalemyndighetens prosedyre mente statsadvokat, Geir Evanger, at det ville ha en preventiv effekt at banken blir ilagt straff for å ha brutt sanksjonsregelverket.

– Internasjonale forpliktelser fordrer at man bruker straff. Det er viktig for samarbeidet med andre land og institusjoner. Det er også viktig for vår troverdighet i FN, argumenterte Evanger.

Statsadvokat Geir Evanger.

Kalte vitneforklaring for en konstruksjon

Påtalemyndigheten mener at Sandnes Sparebank brøt sanksjonsregelverket etter at advokat Brynjar Meling opprettet en klientkonto merket med mulla Krekars folkeregistrerte navn, Najumuddin Faraj Ahmad. Det er ulovlig for finansforetak å gjøre midler tilgjengelig for Krekar, etter at han ble listeført på FNs sanksjonsliste for forbindelser til Al Qaida.

Hovedspørsmålet i rettssaken har vært hvem som eier pengene på klientkontoen. Banken påpeker at det var Melings advokatfirma som eide klientkontoen og det var kun to ansatte ved advokatfirmaet som hadde disposisjonsrett.

Da Meling vitnet i rettssaken sa han at det var Krekars familie som var hans klienter, og at pengene skulle gå til rettshjelp for Krekar i Italia. Meling mente dermed at pengene på kontoen tilhørte innskyterne frem til de skulle overføres til Krekars advokat i Italia. Under prosedyren sa aktor at han mente at pengene tilhørte Krekar og at Melings forklaring var en konstruksjon.

Mener banken glemte sanksjonsregelverket

Begge vitnene fra Sandnes Sparebank har fortalt at de trodde at pengene som kom inn på klientkontoen dreide seg om en pengeinnsamling. Et av vitnene sa at han hadde tatt det opp med Økokrim, men vitnet fra Økokrim sa at han ikke husket at det ble snakket om. Under prosedyren sa aktor at banken for fort håndterte saken som en antihvitvasking og terrorfinansieringssak.

– Jeg mener kort og godt at banken glemte sanksjonsreglene, eller i bestefall behandlet dem overfladisk, sa Evanger.

Han mente også at det ikke var viktig hvem som eide kontoen og at det viktige var at de rundt 45.000 kronene som kom inn på kontoen var tiltenkt Krekar.

Ikke definert hvordan penger skal fryses

Når en bank får et reelt treff på sanksjonslistene, så skal banken fryse kontoen og varsle Utenriksdepartementet. Sandnes Sparebank vurderte at saken ikke var en sanksjonssak og varslet ikke departementet da første innbetaling ble gjort til klientkontoen 7. april 2020. Banken så på transaksjonen som mistenkelig og innførte en rekke sikkerhetstiltak etter en dialog med Økokrim.

Det ble satt en sperre på utenlandstransaksjoner og kontoen ble manuelt fulgt opp to ganger i døgnet slik at eventuelle innenlandstransaksjoner kunne hentes tilbake. Det var ikke kort tilknyttet kontoen. Det eneste som gjensto var en teknisk sperre som også ville stoppet alle innenlandstransaksjoner. En slik sperre ble innført 15. mai og da tok banken kontakt med Utenriksdepartementet.

Forsvarerne argumenterte for at hvis retten kom frem til at pengene på klientkontoen tilhørte Krekar, så var tiltakene banken gjorde gode nok etter sanksjonsregelverket.

– Regelverket definerer hvilke metoder som skal brukes for å fryse pengene, sa advokat Gunnar Holm Ringen under prosedyren.

Advokat Gunnar Holm Ringen.

Aktor skrøt av bankens innsats

I Forskrift om sanksjoner mot ISIL og Al-Qaida defineres frysing av penger som følger:

«Å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller for mål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning.»

Banken poengterte at det aldri var mulig for Krekar «å bruke pengene», og mente dermed at bankens tiltak oppfylte kravene etter sanksjonsregelverket, selv om det ikke var intensjonen da tiltakene ble innført. Aktor påpekte at regelverket krever at banken «forhindre flytting» av penger, og poengterte at det var mulig å overføre penger innenlands selv om banken lyktes med å hente tilbake eventuelle transaksjoner.

– Banken satt ikke passiv, de gjorde mye og all ære til dem for det. Men regelverket er firkantet, og må følges etter sin ordlyd . Det er utvilsomt at banken ikke gjorde nok, sa aktor.

Ingen penger forlot kontoen før Utenriksdepartementet godkjente en betaling til Krekars italienske advokat på 4000 euro i starten av 2024.

Uenig om foretaksstraff

Hvis retten kommer frem til at pengene på klientkontoen tilhørte Krekar og at bankens tiltak ikke var gode nok for at pengene på kontoen skulle være fryst, så menete bankens forsvarere at retten kan la være å ilegge banken foretaksstraff etter det såkalte kan-skjønnet i Straffelovens paragraf 28.

Bankens forsvarer påpekte blant annet at det ikke var skjedd noen skade og at det verste som kunne skjedd var at Krekars italienske advokat fikk betalt uten godkjennelse fra Utenriksdepartementet. At banken heller ikke hadde noe å tjene på et eventuelt lovbrudd mente også forsvarerne at måtte har innvirkning på rettens avgjørelse.

Aktor mente at banken kunne ha forbygget et eventuelt lovbrudd ved å følge egne retningslinjer og at kravene for foretaksstraff dermed var oppfylt.

Advokat Stig Rune Johnsen.