REGULERING
EU tråkker på gassen: Finanstilsynet varsler nye krav og mer konkurranse for bankene
Anders Hole ser i krystallkula og spår fremtiden for norsk banknæring – og en snarlig avklaring på CRR3.
Publisert
Sist oppdatert
STAVANGER: Sparebankdagene 2025 foregår i år i Stavanger, og under årets arrangement ga Anders Hole, avdelingsdirektør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, et konsentrert overblikk over hva som vil treffe norsk banknæring de neste årene.
Budskapet hans var klart: EU produserer mer regelverk enn de selv rekker å håndtere, og norske banker må forberede seg på både økt press, nye åpninger for fintech og et skarpere tilsyn hjemme.
– Vi står i en situasjon hvor det ligger mye i pipeline, og utfordringene har tatt igjen prosessen, slik at vi ikke helt har kommet i takt. I tillegg til rapportene som har vært touchet innom – Draghi- og Letta-rapporten – som egentlig var to innspill som tok opp en diskusjon som har pågått lenge, men som har fått stor plass i debatten og ligger som bakgrunn for initiativene som tas, sier Hole.
Mindre byråkrati, høyere konkurranseevne
Hole forteller at EU reviderer nå verdipapiriseringsregelverket, som Norge først fikk på plass i år etter mange år på etterskudd. Målet er mindre byråkrati, lavere kostnader og økt bruk av verdipapirisering som finansieringskilde.
Dette skjer parallelt med EUs bredere «Competitive Compass» og Savings and Investment Rule – en politisk pakke som forsøker å revitalisere kapitalmarkedsunionen.
Hole forklarer at det gjelder mange ulike initiativer som alle fokuserer på sterkere kapitalmarkeder, høyere konkurranseevne og lavere byrder.
Lettelsesvurdering fremskyndet
ESG-kravene får en markant nedskalering, er det neste Hole spår.
Omnibus utsatte rapporteringsplikten for om lag 80 prosent av foretakene, og i Norge er det bare en sjettedel som skal rapportere nå.
Det nye forslaget til SFDR strammer ytterligere inn.
Vidre på tema forenkling, trekker Hole også frem at EU-kommisjonen har gitt EBA i oppdrag å evaluere om dagens regelverk faktisk virker etter hensikten, og om rapporteringsbyrdene må ytterligere ned. Fristen er fremskyndet til 2027.
Dette betyr at bankene fremover vil se en dobbel bevegelse: Mer nytt regelverk – men også forsøk på å kutte kompleksitet.
Bankenes datamonopol forsvinner
PSD3 og Open Finance blir en av de mest strukturelt viktige endringene for bankene.
PSD3 blir i større grad en forordning, og betalingsforetak får dypere tilgang til systemer som tidligere var bankenes domene. Open Finance utvider datadeling fra betalingstjenester til hele finansuniverset: sparing, lån, kapitalmarked og forsikring.
Effekten, ifølge Hole, er at bankene får sterkere konkurransepress, og kundeinformasjon blir en ressurs flere aktører kan bygge tjenester på.
Status på CRR3
Det viktigste arbeidet for bankene i 2025 blir å tilpasse seg det nye kapitalkravsregelverket, CRR3, som nylig trådte i kraft i Norge.
– Det som ligger foran oss nå, er del to og tre, som er den underliggende og finere reguleringen av det som står der, og veiledning og oppfølging av disse nye kravene, mener Hole.
Han pekte også på at de tunge EU-reglene om markedsrisiko og stabil finansiering – FRTB og NSFR – nå kommer etter flere utsettelser, og at kommisjonen allerede i november har hatt en spisset høring om hvordan innføringen kan tilpasses for å komme mer på linje med Storbritannia og USA.
Dette betyr at banker må forvente både tekniske avklaringer og tettere oppfølging i tiden som kommer.
DNB i Brussel
DNBs direktør for myndighets- og samfunnskontakt i EU, Inger Johanne Rygh, fortalte i sitt innlegg litt mer om hvorfor de regulatoriske endringene i EU er konkurransespørsmål for hele den norsk banknæringen.
– Vi ser nå mer og mer data med ulike grader av måling og ulike innfallsvinkler som viser at europeisk banknæring taper konkurransekraft, påpeker hun.
direktør for myndighets- og samfunnskontakt i EU i DNB
Dette gjør EUs forenklingsagenda akutt relevant også for norske banker, som møter press både fra utenlandske aktører og nye tilbydere som vokser fram utenfor banksektoren.
Rygh var tydelig på at næringen må inn i politikkutformingen langt tidligere, lenge før EØS-prosessen starter.
– For formelt så starter ikke vår prosess før etter EU har vedtatt sine saker. Men da er politikken bestemt og føringen er lagt, og det er for sent å komme til bords, sier hun, og advarer om at Norge må være til stede «jevnt og over tid» i Brussel.
Rygh brukte denne anledningen til å løfte frem etableringen av DNBs eget kontor i EU-hovedstaden som et grep for å sikre at norske interesser faktisk blir hørt når rammevilkårene bestemmes.
