Flere Nordea-kunder trekker penger ut av fondene: – Selvbetjening kan potensielt svekke dialogen

I februar har Nordea registrert at det er tatt ut mer penger enn normalt. 42 prosent av kundene banken har snakket med de siste ukene som har ønsket å ta ut penger, oppgir at det skyldes markedsuro. 

Administrerende direktør i Nordea Liv, Hans-Erik Lind, forvalter totalt 250 milliarder for Nordeas kunder gjennom ulike aksjefond. Han forteller til BankShift at de merker et større press fra bekymrede sparekunder.

– Uroen fra USA bekymrer kundene våre og det er flere kunder som tar kontakt med oss for å få rådgivning. Det er ikke vår oppgave å fortelle kundene våre hva som er riktig og galt å gjøre, men vi snakker med dem om hva konsekvensene av å ta ut penger nå er og hva som er deres alternativer slik at de kan ta opplyste valg, forklarer Lind.

Han peker tilbake til uroen rundt en del amerikanske banker i fjor vår, som førte til fall i aksjemarkedene. Den gangen hentet aksjemarkedene seg inn relativt raskt, men denne gangen tror Lind det kan ta litt lenger tid.

– Denne uroen skyldes først og fremst ny politikk fra USA, som for eksempel økte tollmurer. Dette vil kunne ha en innvirkning på selskapenes resultater som igjen vil påvirke verdien deres. Det er en grunn til at alle eksperter mener at ingen tjener på en handelskrig. Så i verste fall kan det ta måneder eller år før markedet har hentet seg inn igjen, det vet ingen. Da er det vår jobb å forklare kundene at de bør holde seg til sine langsiktige planer, for empirien vi sitter på tilsier at markedene stiger over tid, sier Lind.

Svekket dialog

Men ikke alle kunder hos Nordea ringer inn før de trekker ut pengene av aksjemarkedene. Av de som har endt med å ta ut penger fra fondene sine, er det ofte via Nordeas selvhjelpsløsninger.

– Hvis kundene legger inn bestillinger om å trekke pengene ut for å ha dem for eksempel på en sparekonto, så effektuerer vi selvsagt det. Selvbetjentløsningene har gode forklaringer på hva konsekvensene av å trekke ut pengene er, det viktigste for oss er at kunden tar et godt og informert valg forklarer Lind.

– Hva gjør slike løsninger med kunderådgivningen?

– Selvbetjening kan potensielt svekke dialogen mellom rådgiverne og kundene. I tilfeller, der kunder gjør større endringer, så tar vi kontakt med dem og snakker med dem før vi effektuerer. Jeg kan forstå at kunder blir nervøse av å lese avisoverskriftene, og derfor forsøker vi å gi dem et så bredt beslutningsgrunnlag som mulig. Hvis kundene våre for eksempel har møtt sine sparemål, så er det naturlig å ta ut pengene å bruke pengene til å for eksempel pusse opp et kjøkken. I andre tilfeller kan det være lurt å ha litt mer is i magen, avslutter Lind.