RESULTAT
Jakter på norske bedrifter, drømmer om finske boliglån og utelukker svensk satsing
Instabank har lenge ønsket å eksportere sin norske boliglånssatsing til Finland. Men før finnene får et gjeldsregister på plass, lar den satsingen vente på seg.

Instabank har de siste årene gått mer og mer bort fra rene forbrukslån til å satse stadig mer på hjelpe nordmenn som har samlet på seg for mye usikret gjeld til høy rente med å sanere økonomien.
Dette gjennom å tilby såkalte refinansieringslån med første eller andreprioritetspant i bolig – det vil si et boliglån til høyere rente enn hva vanlige vanlig banker tilbyr.
Instabank er en av aktørene som med stor suksess har gått den veien. Siden banken begynte å tilby slike lån i 2020 har virksomheten vokst raskt. I dag har banken boliglån for cirka 2,5 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 60 prosent av bankens totale utlån i Norge og 40 prosent av utlåningen hvis man også regner med forbrukslånene i Finland og Sverige.
Det har også gitt utslag på bunnlinjen. Siden første kvartal
2021 har resultatet før skatt ligget stabilt over 20 millioner kroner hvert kvartal.
Fjerde kvartal i fjor endte på 32,8 millioner kroner, riktignok drøyt fire
millioner ned fra kvartalet før, men likevel det tredje beste noensinne.
Skiller seg ut på to punkter
Administrerende direktør Robert Berg er godt fornøyd med utviklingen i 2023, men konstaterer samtidig at man skiller seg ut fra de fleste andre bankene på to punkter.
Berg har tidligere påpekt at den havarerte oppkjøpsavtalen med Lunar kostet omtrent et år i fremdrift. Nå noterer han:
– Grovt regnet er utlånsvolumet vi har i dag, omtrent der vi planla å være for et år siden, sier Berg til BankShift.
Det andre punktet der Instabank skiller seg ut er på rentemargin. De aller fleste norske banker har tilbakelagt et år med rekordresultater, mye takket være at utlånsrentene har økt mye raskere enn innskuddsrentene.
Rentemarginen falt
Instabank på sin side leverte et resultat før skatt på 131,2 millioner kroner i 2023. Det var 27 prosent bedre enn året før. Dette til tross for at bankens gjennomsnittlige rentemargin faktisk falt med 0,5 prosentpoeng i løpet av året.
– For oss og alle andre som ikke er dagligbanker og tilbyr lønnskonto, men konkurrerer på innskudd har jo situasjonen vært helt omvendt.
– Vår beste innskuddsrente er på 4,81 prosent. Det har økt våre fundingkostnader veldig mye sammenlignet med hverdagsbankene. Så at vi leverer som vi gjør, er jeg fornøyd med, sier Berg.
Det tror han vil endre seg det kommende året, da Norges Bank gradvis begynner å senke styringrenten.
– Da vil trolig Instabank oppleve en motsatt effekt, at rentemarginen igjen øker. Igjen i motsetning til vanlige banker. Dette har mye med hvordan de ulike banken har mulighet til å hente inn penger til utlån å gjøre, sier Berg
Finsk eksport på vent
Å eksportere refinansieringslånsbusinessen til Finland, der man i dag bare tilbyr forbrukslån, har lenge stått på agendaen, men foreløpig står Berg & co på sidelinjen, til tross for at banken har et opplegg klart for det finske markedet.
– En viktig del av fremgangen med våre boliglån er digitaliseringen i Norge. Gjeldsregisteret, elektronisk tinglysning og en digital infrastruktur har gjort det mulig å gjennomføre dette på en effektiv måte, sier Instabank-sjefen.
Slik er det ikke i Finland. Planen er at et finsk gjeldsregister skal være på plass i 2024. Men ifølge Berg ligger Finland et stykke etter også på annen viktige digitale tjenester.
– Vi skal ta en ny vurdering om Finland er modent for boliglån etter at gjeldregistertet er på plass.
Tror markedet er der
Berg er overbevist om at det finnes et marked for et refinansieringsprodukt i Finland. De finske forbrukslånene er omtrent en tredjedel av Instabanks totale utlånsportefølje, men står for to tredjedeler av misligholdet. Også når det gjelder realiserte tap ligger Finland høyere enn Norge.
– Innføringen av gjeldsregisteret kan nok gi en litt røff overgang når finnene blir klare over hvor mye gjeld folk faktisk har. Men vi håper at gjeldregisteret skal bidra til at både mislighold og tap synker etter hvert som kredittbeslutningene blir bedre.
– Men dere overveier ikke å gi opp Finland?
– Nei, absolutt ikke. Men jeg tror nok vi kommer til å prioritere boliglån og bedriftslån i Norge fremfor en sterkere vekst i Finland, sier Berg.
Sverige er uaktuelt
– Hva med Sverige, der dere også tilbyr forbrukslån?
- Der blir det ikke aktuelt å tilby boliglån med første. Konkurransen er mye større, og så har jo svenske banker mye lavere kapitalkrav, så vi kan aldri bli konkurransedyktige, sier Berg.
Bredder med bedrifter
Derimot har han stor tro på bankens siste produkt. Kassekredittlån til små og mellomstore bedrifter. Det tilbudet har eksistert i et halvår, og ved årsskiftet hadde man lånt ut 68 millioner kroner til 98 bedrifter.
– Det er fortsatt urolige tider, så vi skal ta det stille og rolig og ikke ta om bord for høy risiko. Så lenger vi gjør det, tror vi dette kan bli veldig god butikk for banken.
– Betyr det at dere skal begynne å konkurrere med Aprila?
– Nja, vi ser jo etter SMB-kunder begge to, men slik det ser ut hittil, har vi høyere snittlån enn Aprila. Det er ikke sikkert at vi ender med å kjempe om de samme bedriftene, sier Berg.