Landbruket trenger mer enn bankenes gulrøtter for å levere utslippsdata 

En het potet under årets Bærekraftkonferanse, i regi av Finans Norge, var grønn omstilling. For at bankene skal nå sine klimamål må de, i tillegg til å investere i grønne prosjekter, klare å omstille sin eksisterende utlånsportefølje.

Landbruk er en del av svært mange bankers bedriftsmarkedsportefølje, men hvordan det faktisk går med den grønne omstillingen i landbruket, er det få banker som har god oversikt over.

– For å følge opp en klimaplan må jo bankene kunne se hvordan utviklingen faktisk går. Nå famler vi i blinde, uttaler Jørund Buen, direktør for bærekraft i Sparebank 1 Sør-Norge, til BankShift under Bærekraftskonferansen.

Gullstandarden for utslippsdata 

Landbruket har et viktig verktøy på vei for bedre bærekraftsrapportering: Landbrukets klimakalkulator, som foreløpig er under utvikling. Bak kalkulatoren står Landbrukets Klimaselskap SA, etablert i 2017 og eid av 15 aktører i næringen.

Opprinnelig var kalkulatoren ment som et rådgivningsverktøy. Da taksonomien og krav til bærekraftsrapportering kom, ble behovet for utslippsdata større. 

Finans Norge definerte etter hvert klimakalkulatoren som «gullstandarden» for rapportering i sin veileder, blant annet fordi man gjennom denne ville få tilgang på utslippsdata på gårdsnivå.

Det er bare ett problem: bankene får ikke tilgjengeliggjort dataene som bøndene legger inn i klimakalkulatoren.

– Da blir det vanskelig å dokumentere fremgang. Landbruket har en klimaplan med et mål om å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO₂ fram mot 2030. Jeg tror dette blir vanskelig å få til hvis man ikke gjør data tilgjengelig, sier Buen.

Fullt fokus på mobilisering 

Heidi Thorin Olsen, markedssjef med ansvar for klima og bærekraft i Landbrukets Klimaselskap SA, sier at hun godt forstår at Buen etterspør data, men legger til at det først må avklares hva det skal rapporteres på.

Her venter man blant annet på informasjon om hva den norske versjonen av VSME vil bli. – og på informasjon fra bankene. VSME er EUs standard for frivillig bærekraftsrapporteringer for  små og mellomstore selskaper. 

– Vi er i tett dialog med banker for å identifisere hvilke behov de har og hvilken innsikten de har behov for, og hvordan vi kan skape nytteverdi for blant annet finansbransjen. Per i dag kan vi si noe om hvilke av bankenes kunder som har tatt i bruk kalkulatoren. Neste steg er å kunne måle effektene av tiltakene som er gjort, forteller Thorin Olsen til BankShift.

Kjetil Gran Bergsholm, avdelingsleder i Norsk Landbruksrådgiving SA og daglig leder i Landbrukets Klimaselskap SA, stemmer i og forteller at de nå har fullt fokus på å mobilisere og øke bruken av Klimakalkulatoren hos bonden.

Det er nemlig først når mange nok bønder bruker kalkulatoren, at bankene kan få ut representative tall til sin bærekraftsrapportering.

Pisk og gulrot 

Per i dag finnes det klimakalkulatorer for melkekyr, ammeku, svin, sau, kylling og egg – kalkun kommer dette året. Landbrukets Klimaselskap har også lansert klimakalkulator for korn og grovfôr, og for potet, kålrot, løk og gulrot. I tillegg jobbes det nå hardt med tomat, agurk og crispisalat innen veksthus.

– På denne måten gir klimakalkulatoren innsikt i utslippene på gårdsnivå og viser utviklingen år for år. I motsetning til en LCA-analyse, som er statisk, kan vi dokumentere endring over tid. Dette blir viktig for banker, varemottakere, bønder og myndigheter, forteller Thorin Olsen.

Likevel er det langt fra alle bøndene som har tatt kalkulatoren i bruk. Ifølge Landbrukets Klimaselskap har kalkulatoren nå omtrent 10 500 brukere.

– En stor andel bønder kan ta kalkulatoren i bruk i dag, men har ikke gjort det ennå, av ulike grunner. Alle som har behov for data, må være med og motivere bonden til å bruke kalkulatoren og bidra til at tallene faktisk blir registrert. Her ligger ansvaret både hos bonden, men mange kan påvirke, også bankene, som for eksempel kan stille krav om bruk av kalkulatoren, forklarer Gran Bergsholm.

– Vi er på vei opp når det gjelder mobilisering av bønder, men trenger drahjelp fra bankene, stemmer Thorin Olsen i.

Hun sier at hvis bankene kan komme med insentiver, ville det vært en god måte å få flere til å ta kalkulatoren i bruk, slik at bankene kan få sine bærekraftsdata.

Potetbankene kan få tallene sine 

For det er først når mange nok tar kalkulatoren i bruk, at tallene som kommer inn, virkelig får verdi.

Historisk viser det seg at insentiver for bruk er veien å gå: Melkeproduksjonen er det største segmentet som har tatt kalkulatoren i bruk, og ifølge Thorin Olsen er dette mye på grunn av insentiver fra Tine, som ønsker å bruke bærekraft som konkurransefortrinn.

– Vi må også sikre geografisk spredning for at tallene skal være representative. Hvis 50 prosent av kundesegmentet har tatt i bruk kalkulatoren, begynner tallene å få betydning, forteller Gran Bergsholm.

Thorin Olsen forteller at grønne utlån er et veldig godt insentiv.

– Denne gulroten er allerede på plass i dag. Hva mer kan bankene gjøre?

– Rådgiverne i bankene kan bli flinkere til å minne bøndene på at kalkulatoren skal tas i bruk. Avgifter kan selvfølgelig også være et virkemiddel. Staten legger føringer for utviklingen av kalkulatoren, men så lenge bonden ikke får en pisk, er det ikke alle som følger opp, sier hun.

– Nå har dere omtrent 10 500 brukere. Hvor mange brukere trenger dere for at bankene skal få tall ut?

– Hvor mange brukere vi trenger for å gi bankene representative tall, avhenger av hva bankene vil ha. Hvis banken har mange kunder som driver med potet, kan vi levere data, fordi den kalkulatoren er klar. Men for eksempel kalkun har vi ikke data på ennå. Det kommer altså an på kundesammensetningen, representativitet og relevansen, forklarer Thorin Olsen.

VSME bestemmer tidslinjen

Som tidligere nevnt, finnes det også enkelte forutsetninger som hverken bankene eller Landbrukets Klimaselskap kan påvirke: definisjonen av VSME.

Under Bærekraftskonferansen presiserte Finanstilsynet at selv om det er EU som definerer VSME, kan Norge likevel velge å stramme inn regelverket ytterligere, blant annet ved å kreve dobbel vesentlighetsanalyse.

– Tidsplanen vår er avhengig av hva som legges inn i EU-reguleringen rundt frivillig rapportering – VSME. Vi er klare til å håndtere informasjon, men spørsmålet er hva som regnes som representativt, forklarer Thorin Olsen.

Mer dialog, takk 

Både Thorin Olsen og Gran Bergsholm ønsker å gjøre én ting klart for BankShift sine lesere:

– Vi samarbeider gjerne med bankene, og jo tydeligere de kan være på hva de trenger fra oss, jo bedre kan vi levere, forteller de.

Gran Bergsholm oppfordrer bankene til å aktivt bruke Landbrukets Klimaselskap og ta kontakt.

– Jo mer dialog, jo bedre. Vi er her for å bidra – men da trenger vi å vite hva bankene faktisk har behov for, sier han.